Kirken logo

Førstehjelp ved sorg

Tekster til posting og bruk i forbindelse med allehelgen. Fra 2023 har vi ikke lenger tillatelse til å bruke illustrasjonene, kun tekstene i Førstehjelp ved sorg.

Førstehjelp ved sorg
  • Alder
    0-2, 3-5, 6-8, 9-12, 13-15, 16-18, voksne/familie
  • Varighet
    13 dager
  • Laget av
    Svenska kyrkan, oversatt av Kirkerådet
  • Publisert
    18.10.2022
  • Oppdatert
    02.10.2023
  • Beskrivelse

    Førstehjelp ved sorg

    «Førstehjelp ved sorg» er korte forslag og ideer til hvordan alle kan være medmennsker for noen som er i sorg.

    Tekstene finnes på bokmål og nynorsk.

  • Tekst bokmål

    Førstehjelp ved sorg

    Det er tungt å være alene i sorgen. Derfor har kirken samlet tanker og konkrete tips som gjør det litt lettere for oss å være der for medmennesker i sorg. Sorg er smertefullt, samtidig kan sorgen bli mer utholdelig når den deles. Kirken har lang erfaring i å møte og støtte sørgende. Tipsene her er tenkt som en hjelp i den første tiden, når noen har mistet en de er glad i.

    All sorg er unik. Det finnes ingen instruksjoner som alltid er rett, det er ingen absolutte sannheter. Kanskje er det også en av årsakene til at så mange føler seg usikre når de skal møte andre i sorg. Med disse tipsene håper Den norske kirke å kunne bidra til at flere kjenner seg litt tryggere og bedre forberedt, slik at ingen rundt oss må være ensomme i sin sorg.

    Ta ansvar for kontakten
    Vi må ikke legge ansvaret for å holde kontakten på den sørgende. Unngå å si «ring meg om det er noe, jeg er her for deg». Da er sjansen stor for at den sørgende ikke orker å være den som skal ta kontakt. Si heller «jeg ringer deg på tirsdag, ta telefonen om du orker». Om den sørgende ikke svarer, kan du ringe igjen. Og igjen og igjen.

    Ta initiativ
    Foreslå en helt hverdagslig aktivitet. Du kan invitere på kaffe, til å se en film, eller til å bli med på en liten tur ut. Mange sørgende lengter etter en pause i sorgen og litt alminnelig hverdagsliv. Husk at den du inviterer med kanskje takker nei, og det er helt greit. Det viktigste er at du spør – og at du tør spørre på nytt.

    Bryt stillheten
    Mange synes det er vanskelig å ta kontakt med den som sørger. For hva skal du si? Tenk om det blir helt stille når du ringer, eller kanskje den sørgende begynner å gråte? Det viktige er ikke hva du sier, men at du våger å bryte stillheten. Av og til er en tekstmelding en bedre løsning enn en samtale, det er ofte lettere å ta imot og svare på en melding.

    Vis nærvær
    Mange av oss er være redde for å trenge oss på, og det kan fort ende med at vi ikke gjør noe i det hele tatt. Kanskje tenker vi at den sørgende helst vil være i fred, eller at vi skal vente med kontakt til «det verste har gått over». Vi må vise tydelig at vi er der, slik at den sørgende ikke føler seg utenfor eller oversett.

    Gi rom
    Det kan være mange som sørger over det samme mennesket samtidig. Menneskene som har mistet en nær, har hver og en en unik relasjon til den som er borte. Sorgen er ulik fra person til person. Vi må unngå å ta over med våre egne minner og følelser. Vi må huske at det er den sørgendes følelser, uansett hva slags følelser det er, som er de som gjelder. Våre tanker og fortellinger er selvfølgelig også viktige – men ikke viktigst.

    Vær tålmodig
    Vis forståelse for at enhver sørgende har sin egen sorgprosess. Ikke «trøst bort» sorgen, og ikke vis frustrasjon over at den sørgende ikke kommer seg videre. For sorgen har ingen «best før-dato», og det finnes verken normal eller unormal lang tid for sorg. Noen har behov for å fortelle samme historie om og om igjen, og for noen kan det være en viktig del av det å forstå og bearbeide sorgen.

    Ikke glem sorgen
    Du kan skrive opp i kalenderen når det har gått tre, seks eller tolv måneder siden personen døde. Så kan du ta kontakt igjen da. Når omverdenen går videre er det lett å tro at sorgen blir mindre, men mange føler det motsatt. Sorgen blir kanskje verre. Spesielt når ingen andre synes å huske eller bry seg lenger. Sorg er smertefullt, men gjennom å dele sorgen, kan den gjøres lettere å bære.

    Husk årsdagen
    Spesielle minnedager og jubileer er ofte krevende, selv etter mange år. Som medmenneske kan du gjøre en forskjell for den sørgende ved å vise at du deler sorgen og husker fortsatt den som er død. Disse minnedagene kan være dødsdagen, fødselsdagen eller et annet spesielt tidspunkt som markeres. Og selve oppmerksomheten denne dagen kan være storslått eller liten, det viktige er at den sørgende ikke trenger å være alene i sin sorg.

    Fortsett å minnes
    Ikke vær redd for å prate om personen som er død. Se på bilder og del minnene med hverandre. Det kan være ekstra viktig å tenke på når den sørgende er et barn, for da er ofte vi voksne enda mer forsiktige og redde for å komme for nær vanskelige følelser.

    Hjelp i hverdagen
    Det er mange praktiske ting du kan gjøre for den sørgende, ting som kan bety mer enn ord. Iblant kan omtanke være å sitte barnevakt, lage middag, klippe plenen, gjøre innkjøp eller vaske i huset. Du kan rett og slett gjøre omtanke om til konkrete handlinger.

    Besøk et minnested
    Er det et spesielt sted som kan knyttes til den døde? Du kan gå dit med den sørgende og minnes sammen. Tenne et lys ved graven, spille musikken den avdøde likte aller best, bade fra brygga som betydde så mye for den døde, eller gå på restaurant og bestille favorittretten til den som er borte. Det finnes mange måter å minnes en person på.


    Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. (Jesaja 41,10)

    Teksten er utarbeidet av Svenska kyrkan og oversatt av Kirkerådet, Den norske kirke.

  • Tekst nynorsk

    Førstehjelp ved sorg

    Konkrete tips som kan gjere det litt lettare å vere til stades for menneske i sorg.

    Det er tungt å vere åleine i sorga. Derfor har kyrkja samla tankar og konkrete tips som gjer det litt lettare for oss å vere til stades for medmenneske i sorg. Sorg er smertefullt, men sorga kan bli lettare å halde ut når ho blir delt. Kyrkja har lang erfaring med å møte og støtte sørgjande. Tipsa her er meinte som ei hjelp i den første tida, når nokon har mista ein dei er glad i.

    All sorg er unik. Det finst ingen instruksjonar som alltid er rette, det er ingen absolutte sanningar. Kanskje er det òg ei av årsakene til at så mange kjenner seg usikre når dei skal møte andre i sorg. Med desse tipsa håper Den norske kyrkja å kunne medverke til at fleire kjenner seg litt tryggare og betre førebudde, slik at ingen rundt oss må vere einsame i sorga si.

    Ta ansvar for kontakten
    Vi må ikkje leggje ansvaret for å halde kontakten på den sørgjande. Unngå å seie «ring meg om det er noko, eg er her for deg». Da er det stor fare for at den sørgjande ikkje orkar å vere den som skal ta kontakt. Sei heller: «Eg ringjer deg på tysdag, ta telefonen om du orkar.» Om den sørgjande ikkje svarar, kan du ringje igjen. Og igjen og igjen.

    Ta initiativ
    Foreslå ein heilt kvardagsleg aktivitet. Du kan invitere på kaffi, til å sjå ein film, eller til å bli med på ein liten tur ut. Mange sørgjande lengtar etter ein pause i sorga og litt vanleg kvardagsliv. Hugs at den du inviterer med, kanskje takkar nei, og det er heilt greitt. Det viktigaste er at du spør – og at du vågar å spørje på nytt.

    Bryt stilla
    Mange synest det er vanskeleg å ta kontakt med den som sørgjer. For kva skal du seie? Tenk om det blir heilt stille når du ringjer, eller kanskje den sørgjande tek til å gråte? Det viktige er ikkje kva du seier, men at du vågar å bryte stilla. Av og til er ei tekstmelding ei betre løysing enn ein samtale; det er ofte lettare å ta imot og svare på ei melding.

    Vis nærvær
    Mange av oss er redde for å trengje oss på, og det kan fort ende med at vi ikkje gjer noko som helst. Kanskje tenkjer vi at den sørgjande helst vil vere i fred, eller at vi skal vente med kontakt til «det verste er over». Vi må vise tydeleg at vi er der, slik at den sørgjande ikkje føler seg utanfor eller oversett.

    Gi rom
    Det kan vere mange som sørgjer over den same personen samtidig. Alle som har mista ein nær, har ein unik relasjon til den som er borte. Sorga er ulik frå person til person. Vi må unngå å ta over med våre eigne minne og kjensler. Vi må hugse at det som gjeld, er kjenslene til den sørgjande, same kva slags kjensler det er. Våre tankar og forteljingar er sjølvsagt også viktige – men ikkje viktigast.

    Vær tolmodig
    Vis forståing for at alle sørgjande har sin eigen sorgprosess. Ikkje «trøyst bort» sorga, og ikkje vis frustrasjon over at den sørgjande ikkje kjem seg vidare. For sorga har ingen «best før»-dato, og det finst korkje normal eller unormal lang tid for sorg. Somme har behov for å fortelje den same historia om og om igjen, og for somme kan det vere ein viktig del av det å forstå og arbeide seg gjennom sorga.

    Ikkje gløym sorga
    Du kan skrive opp i kalenderen når det har gått tre, seks eller tolv månader sidan personen døydde. Så kan du ta kontakt igjen da. Når omverda går vidare, er det lett å tru at sorga blir mindre, men for mange er det motsett. Sorga blir kanskje verre. Spesielt når ingen andre synest å hugse eller bry seg lenger. Sorg er smertefullt, men deler vi sorga, kan ho bli lettare å bere.

    Hugs årsdagen
    Spesielle minnedagar og jubileum er ofte krevjande, jamvel etter mange år. Som medmenneske kan du vere ei støtte for den sørgjande ved å vise at du deler sorga og framleis hugsar den som er død. Desse minnedagane kan vere dødsdagen, fødselsdagen eller eit anna spesielt tidspunkt som ein markerer. Og sjølve markeringa denne dagen kan vere storslått eller lita; det viktige er at den sørgjande ikkje treng å vere åleine i sorga si.

    Hald fram med å minnast
    Ikkje ver redd for å snakke om personen som er død. Sjå på bilete og del minna med kvarandre. Dette kan det vere ekstra viktig å tenkje på når den sørgjande er eit barn, for da er vi vaksne ofte enda meir varsame og redde for å kome for nær vanskelege kjensler.

    Hjelp i kvardagen
    Det er mange praktiske ting du kan gjere for den sørgjande, ting som kan verke sterkare enn ord. Iblant kan omtanke vere å sitje barnevakt, lage middag, klippe plenen, gjere innkjøp eller vaske i huset. Du kan rett og slett gjere omtanke om til konkrete handlingar.

    Besøk ein minnestad
    Er det ein spesiell stad som kan knytast til den døde? Du kan gå dit saman med den sørgjande, og de kan minnast saman. Tenne eit lys ved grava, spele musikken den avdøde likte aller best, bade frå bryggja som var så viktig for den døde, eller gå på restaurant og bestille favorittretten til den som er borte. Det finst mange måtar å minnast ein person på.


    Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. (Jesaja 41,10)

    Teksten er utarbeidd av Svenska kyrkan og omsett av Kyrkjerådet, Den norske kyrkja.

Kontaktpersoner