Foto: picjumbo.com

GDPR, personvern og bildebruk

Personvern er svært viktig i arbeid med barn og unge


  • Beskrivelse

    Personvern og bildebruk

    • Ressursområde for GDPR på Den norske kirke sitt intranett. GDPR (The General Data Protection Regulation) er EU sin nye personvernsforordning fra 2018, som også gjelder for Norge fra 1.juli, og påvirker arbeidet i Den norske kirke.
    • Opphavsrett og personvern: Les mer på Den norske kirke sine nettsider om bruk av ressurser og kreditering, og personvern.
    • Bilder og bruksrett: Den norske kirke sine retningslinjer og råd for fotografering og bruk av bilder.

    Alle ressurser i Ressursbanken kan fritt brukes til arbeid med barn og unge og til ikke-kommersielle formål. Ved bruk av bilder og illustrasjoner må fotograf/illustratør og kilde angis. Ved videre publisering på nett eller trykk, bør dette avklares dersom ressursen ikke er markert med "fri bruk".

    Andre relevante nettsider:

    • Dubestemmer.no er en nettressurs om personvern, nettvett og digital dømmekraft. Her finner du blant annet filmer, fagtekster og diskusjonsoppgaver.
    • Slettmeg.no er en gratis råd– og veiledningstjeneste ved krenkelser og uønskede opplevelser på nett. Tjenesten har ikke mandat til å kreve sletting, men gir råd om hvordan man kan få fjernet informasjon fra nettet.

    Spørsmål og svar

    Kirkerådet svarer på spørsmål om GDPR:

    Kan jeg sende invitasjon til Tårnagent uten konvolutt? Kan det stå Den norske kirke på konvolutten?
    Ja, slike invitasjoner sendes til mange og det er en vanlig del av trosopplæringstilbudet. En postsending fra kirken er ikke i seg selv av en slik karakter at den bør sendes i lukket og eventuelt nøytral konvolutt.

    Vi pleier å sende postkort til både medlemmer og tilhørende når vi inviterer til forskjellige trosopplæringstiltak, er det problematisk når det er opplyst om dette på kortet?
    Opplysninger utenpå et postkort må selvsagt ikke røpe personlige forhold, og forutsetningen må være at den aktuelle opplysningen ikke har en slik karakter. En generell opplysning i postkortet om at det sendes til medlemmer og tilhørige i Den norske kirke vil av de fleste antagelig ikke oppfattes som særlig sensitivt eller personlig.Under denne forutsetningen er det da ikke et problem å sende postkort med slikt innhold.

    Hvordan kan jeg bruke bilder fra Lys våken på våre internettsider, eller i Facebook-gruppa til menigheten?
    Dersom det skal tas bilder i regi av et trosopplæringstiltak eller lignende arrangementer, må det på forhånd være innhentet samtykke fra de foresatte. Det må også avklares gjennom samtykket hvordan bildene kan brukes. Bildene kan bare publiseres så langt det er i tråd med samtykket enten det gjelder internt på lukket Facebook-gruppe eller på åpne internettsider. Det kan være hensiktsmessig å lage et skjema for samtykke som er tilpasset det aktuelle behovet.

    Kan jeg spørre foreldre på babysang om deres epostadresse og sende invitasjoner til familiegudstjenester i noen år fremover?
    Ja, men e-postadresse er en personopplysning når den kan knyttes til en enkeltperson, og den må derfor behandles deretter. Personopplysningsloven krever at lagring og bruk av denne typen opplysninger har et behandlingsgrunnlag etter loven. I dette tilfellet kreves samtykke fra den som da blir registrert. Godt personopplysningsvern handler om å skape tillit til måten personopplysninger blir behandlet på, og ved innhenting av e-postadressene må det da opplyses om at de også vil bli brukt til å sende invitasjoner til familiegudstjenester.

    Kan konfirmanter intervjues og avbildes og brukes i markedsføring av konfirmasjon ett eller flere år etter intervjuet ble gjort?
    Hovedregelen er at mindreårige som har fylt 15 år selv kan samtykke til innhenting og bruk av egne personopplysninger. Eksponering som ledd i markedsføring av konfirmasjon har nær tilknytning til den enkeltes tro og livssyn, og dette regnes som sensitive personopplysninger. Datatilsynet og Forbrukerombudet forutsetter at det i slike tilfeller innhentes samtykke fra foreldrene frem til fylte 18 år. Et gitt samtykke vil kunne trekkes tilbake både av den mindreårige og av foresatte.

    Kan menighetsblad med navn og bilde på konfirmanter ligge som pdf på nett - og i så fall hvor lenge, når tillatelse ikke er innhentet?
    Portrettbilde med navn og bilde på konfirmanter forutsetter samtykke fra alle på bildet før publiseringen. For konfirmanter under 15 år må også foresattes samtykke innhentes.  Når bildet er publisert er det i utgangspunktet ikke noen tidsbegrensning mht hvor lenge det kan ligge på Internett. Retten til «å bli glemt» etter en tid, vil blant annet kunne innebære at søkemotorselskapet kan få et ansvar for å avindeksere navnet til enkeltpersoner som krever det.

    Er det ok å publisere navn på døpte, konfirmerte og de nygifte i menighetsblad på papir? På hjemmesiden til menigheten?
    Opplysninger om at en person planlegger å delta i en kirkelig handling, som for eksempel innskriving til konfirmasjon, er taushetsbelagt etter forvaltningsloven. For gjennomførte kirkelige handlinger i en offentlig gudstjeneste hvor handlingen dermed er offentlig kjent gjelder dette naturligvis ikke. Det må likevel være anledning til å reservere seg mot at navnet på vedkommende publiseres. I forbindelse med rutiner for innhenting av samtykke må det også innarbeides en praksis med tydelig angivelse av hvor publiseringen skal skje.

    Lister over konfirmerte sendes ofte til lokalavisene – må man innhente tillatelse fra konfirmant/forelder for dette?
    Offentlighetsloven innebærer at lokalavisene vil kunne be om innsyn i for eksempel liste over konfirmanter. Før konfirmasjonen er slike lister taushetsbelagt informasjon med mindre det foreligger samtykke fra den enkelte til offentliggjøring. Dersom lokalavisen får tilgang til konfirmantlisten, må den forholde seg til personopplysningsloven på samme måte som ved publisering i menighetsbladet. Det kan være en fordel dersom det er vanlig å sende konfirmantlisten til lokalavisen at dette innarbeides i samtykkeskjemaet som brukes overfor konfirmantene.

    Kan jeg sende invitasjon i posten til tiltak direkte til barn, eller må det adresseres til foreldrene? Har det noe å si om barnet er døpt eller om det bare er tilhørig?
    Forskriften om Den norske kirkes medlemsregister slår fast at opplysningene i registeret kan brukes til nærmere bestemte tiltak i menigheten, slik som for eksempel tilbud om kirkelig opplæring. Hvorvidt invitasjonen bør adresseres til foresatte eller direkte til barnet, vil kunne være forskjellig avhengig av hvor gammelt barnet er. Invitasjon til å motta fireårsbok bør adresseres til foresatte, og en bør særlig være oppmerksom på dette når man ønsker å invitere barn som ikke er døpt og bare står oppført som tilhørig i medlemsregisteret.

    Opp til hvilken alder bør jeg sende trosopplærings-invitasjoner til foreldre/foresatte? Bør jeg sende til foresatte/foreldre når det er tilhørende som blir invitert, uansett alder? Eller frem til religiøs myndighetsalder?
    Spørsmål om å få delta i trosopplæringstiltak hører under foreldreansvaret å avgjøre. Etter alder og utvikling får barnet økt medbestemmelse og selvbestemmelsesrett. For 14-årige konfirmanter bør det derfor være uproblematisk å adressere invitasjon direkte til dem enten de er medlemmer eller tilhørige. Hvor grensen ellers bør gå, er det ikke gitt nærmere retningslinjer om. Ved inn- og utmelding er det i forslaget til ny trossamfunnslov lagt opp til en 12-årsgrense for aktivt samtykke fra barnet, og dette kan kanskje være en rettesnor for når man bør sende invitasjoner til foreldre/foresatte eller direkte til barnet.

    Kan jeg be om og lagre mobilnummer til foreldre og barn og sende informasjon om hva som skjer i menigheten?
    Lagring av mobilnummer innebærer behandling av personopplysninger. Dette innebærer at mobilnumre som samles inn bare skal lagres og brukes for spesifikke, uttrykkelig angitte og berettigede formål. Dersom man vil bruke mobilnummeret til nye formål må man hente inn samtykke før denne bruken.

    Hva med gamle bilder som er tatt og brukt før de nye reglene – må disse slettes nå?
    Bilder regnes også som personopplysninger, og behandling av personopplysninger (også lagring) må ha et rettslig grunnlag. Prinsippet om lagringsbegrensning tilsier at gamle bilder ikke lagres i lenger tid enn det formålet tilsier. Dersom bildene inngår i arkivet, vil dette fortsatt være et berettiget formål. Dette innebærer at de gamle bildene ikke nødvendigvis må slettes nå, men det bør være gode rutiner for hva som lagres, hvor de lagres og hvorfor de lagres.

    Kan man ta bilde av menigheten i en gudstjeneste og dele på sosiale medier?
    Situasjonsbilder kan i utgangspunktet deles på sosiale medier uten samtykke fra de avbildede så lenge bildene er harmløse og ikke på noen måte er krenkende for de som er avbildet. En gudstjeneste kan oppleves som en spesiell anledning for de involverte, og dette er det viktig å ta hensyn til. En god hovedregel er at bilder ikke deles uten samtykke.

    Hva med for eksempel utdeling av fireårsbok – kan jeg ta bilde av fireåringene og publisere i menighetsblad og nett?
    Det må i disse tilfellene innhentes samtykke fra de foresatte før bildene tas. Det er også viktig å ta barna på alvor og spørre dem om det er greit å ta bilder. På Datatilsynets nettsider finnes veiledning for hvordan samtykkeerklæring kan utformes.

    Les flere spørsmål og svar på Den norske kirke sitt intranett: Ressursområde for GDPR

  • Relaterte ressurser