Kommunikasjon som oppdrag

Vi som jobber i kirken kan bli bedre til å dele det som skjer, invitere inn i kirka og engasjere medlemmene våre. Det er utgangspunktet til Kommunikasjon som oppdrag, et opplæringsår i kommunikasjon for alle i staben.


  • Aktiviteter

    Oppstartsmøte med teamledere/ledergruppe

    Vi drøfter nå-analyse. Hvilke tre områder ønsker dere å utvikle dere på? Hvilke tre konkrete mål ønsker dere å jobbe mot? Vi signerer en læringskontrakt der hele teamet forplikter seg til å jobbe aktivt og bidra til investeringen. Kontrakten går gjennom prosjektet og danner grunnlaget for en handlingsplan som vi skisserer på oppstartmøtet og som dere kan presentere på første blokk. Kontrakten kan også utvikles etter den første blokken når hele staben har vært igjennom nå-analysen.

     

    Blokk 1 - Nåværende posisjon og mål for alle

    Den første blokken handler om å få et felles bilde av hvordan folk oppfatter den norske kirken i x fellesråd, om betingelsene for kommunikasjon og kommunikasjonen og kommunikasjonsevnen til menigheten. Vi gjør en praktisk situasjonsanalyse: Hvem tar del av kommunikasjonen din i dag, og hvordan jobber du praktisk? Presentasjon av de tre prioriterte utviklingsområdene ved kirkevergen. Blokk 1 avsluttes med forberedelse av lekser (bilder) til blokk 2. 

    Blokk 2 - Å sette ord på det som er viktig

    Bilder er ofte utgangspunktet i kommunikasjon, for eksempel på sosiale medier og plakater. Den andre blokken handler om hvordan du presenterer og formidler kirkens egen historie gjennom bilder. Det handler også om å vende blikket mot dine medmennesker og finne ut mer om hva som er relevant for dem. Denne blokken fokuserer på hvordan kommunikasjonen din fungerer for forskjellige målgrupper, hvordan du oppfyller deres behov og setter ord på det som er viktig for dem. Blokken avsluttes med forberedelse til filmlekser med å gi opplæring i film. 

    Blokk 3 - Å være der mennesker er og der de søker

    Den tredje blokka handler om å få et felles bilde av hvordan du kan møte og kommunisere med mennesker både på nettet og på torget. Blokken inkluderer praktisk trening i vanlige kommunikasjonsverktøy som nettet, bildedatabase, malverktøy og film. Det handler også om hvordan sosiale medier fungerer og hvordan man kan være en kirke på nettet. Blokken avsluttes med lekser der all kunnskap skal brukes. Du vil planlegge, implementere og evaluere menighetens tilstedeværelse på et offentlig arrangement, for eksempel et lokalt marked, en temadag i kommunen eller et hvilket som helst annet arrangement for eksempel Allehelgen. 

    Blokk 4

    Siste blokk i dette året handler om å få et felles bilde av hvordan menigheten utviklet seg i løpet av året. Hva har dere oppnådd, og hvordan har evnen til å kommunisere utviklet seg? Det handler også om å se fremover og strukturere en årsplan. Hvordan kan kommunikasjon fortsette å involvere flere mennesker? Den fjerde blokka ender med at dere bestemmer hvordan dere skal fortsette å jobbe. 

     

    Om leksene

    Leksene mellom blokkene binder dem sammen. Den første leksjonen er å ta bilder som vekker stolthet. De brukes i løpet av året i forskjellige workshops. Hensikten er delvis å se på egne historier, å tenke på hva du kan like, dele eller kommentere på sosiale medier - men også å øve på filming med mobilen din.Den innsikten du samlet kommer frem til i løpet av arbeidet for deg i arbeidsboka.

     

    Under hver blokk finner du materiell til verksteder/workshops.

  • Beskrivelse

    Hva går Kommunikasjon som oppdrag ut på?
    Vi møtes fire ganger i løpet av året. Opplæringsåret omfattes av fire blokker. Blokkene inneholder både forelesninger og øvelser. I mellom blokkene får deltakerne enkle lekser. Kommunikasjon som oppdrag er en felles prosess der vi evaluerer og justerer løpende. Du trenger ingen forhåndskunnskaper eller noe spesielt utstyr. Kun penn, papir og mobilen din.

    Kommunikasjon for og med medlemmene
    Opplæringsåret vil ha fokus på de ulike behovene medlemmene våre har. Og ikke minst, bidra til at menighetens kommunikasjon støtter kjernevirksomheten til kirka.

    Materiellet du finner her er utviklet i et pilotprosjekt i samarbeid mellom Lillestrøm kirkelige fellesråd og Borg bispedømmeråd.

    Mål
    Hensikten med Kommunikasjon som oppdrag er at staben får et felles bilde av kommunikasjonsarbeidet i dag, hva som må utvikles og på hvilken måte. Deltagerne skal få økt praktisk kunnskap i hvordan man kan gjøre kommunikasjonsarbeidet for å nå konkrete mål. Alle i menighetenes arbeidsteam bør være involvert og samarbeide for at kommunikasjonen skal få en bedre effekt. Kirkevergen eller ledergruppen vil foreslå tre konkrete mål staben skal jobbe for å oppnå i løpet av kursperioden. Det finnes ingen fasit i Den norske kirke for hva som virker best i kommunikasjonsarbeidet. De gode løsningene for din stab jobber vi fram sammen.

    Vi vil jobbe for å øke:
    • kunnskap for kirkelige ansatte og arbeidsteam om det endrede kommunikasjonslandskapet; ekstern analyse og innsikt om folks kommunikasjonsatferd og forhold til Den norske kirke
    • menighetenes praktiske og strategiske evner; programmer og apper for redigering, publisering og infrastruktur
    • evnen til å samarbeide om kommunikasjon; å vise hvordan felles planlegging kan gi økt synlighet og effekt.

     

    Ressurser

    Kommunikasjon som oppdrag er et delprosjekt i Kommunikasjonsløftet i regi av Borg bispedømmeråd. Kommunikasjonsløftet ledes fra BDR av kommunikasjonsrådgiver Karianne Hjørnevik Nes. Materiellet i dette pilotprosjektet utvikles i fellesskap med kirkeverge Peter Straumann i Lillestrøm og prost Torstein Lalim i Nedre Romerike prosti. Som ressurs på bilder og film har bdr leid inn fotograf og filmskaper Jon Terje Hellgren Hansen. Alle deltagere må delta på alle fire blokker.

  • Blokk 1

    Blokk 1 - Nåværende posisjon og mål for alle

    Den første blokken handler om å få et felles bilde av hvordan folk oppfatter den norske kirken i x fellesråd, om betingelsene for kommunikasjon og kommunikasjonen og kommunikasjonsevnen til menigheten. Vi gjør en praktisk situasjonsanalyse: Hvem tar del av kommunikasjonen din i dag, og hvordan jobber du praktisk? Presentasjon av de tre prioriterte utviklingsområdene ved kirkevergen. Blokk 1 avsluttes med forberedelse av lekser (bilder) til blokk 2. 

     

    Forelesning/påfyll om Kommunikasjon som oppdrag i kirken:

    Her finner du presentasjonen som ble holdt på Lillestrøm: Lillestrøm blokk 1.pdf

    Dere kan også se foredrag fra MR_kurs om kommunikasjon som sier mye av det samme:

    Workshop- hvem når vi med vår kommunikasjon:

    Les om fenomenet filterboble her: oversatt filterboblen.docx

    Her kan dere vurdere selv hvilke aldersgrupper og kjønn dere når med de kanalene dere bruker i dag: filterboble.pptx

    Workshop- Kommunikasjonsarbeidet vårt i dag:

    Her finner dere skjema og hjelp til å vurdere kommunikasjonsarbeidet i menigheten i dag: Vurdering kommunikasjon i dag.docx

     

    Bilder som kommunikasjon

    Tre måter å fotografere på, her kan dere se fotograf Jon terje Hellgrens introduksjon til ulike bildetyper og bruk av dem i menighetens kommunikasjon.

     

    Lekse til blokk 2
    1.Respons på forslag til mål i stabsmøtet
    2.Ta bilder som vekker stolthet i arbeidet ditt!
    •Bildene skal brukes på en utstilling i blokk 2 og på et verksted i blokk 3.
    •Bildene som er GDPR-sikret kan lagres og utvide menighetens bildearkiv.
    •Menigheten blir bedre til å skildre hverdagen i kirka og finne et felles bildespråk
    •Det blir lettere for alle å tenke i bilder
    Bilder leveres til kn726@kirken.no innen 3.mai
    NB! Om det er mennesker på dem-husk samtykke, skjema finner dere her:

    samtykkeskjema finner du her: https://intranett.kirken.no/globalassets/kirkeradet/arbeidsstotte/informasjonssikkerhet-personvern-og-medlemshandtering/ressursdokumenter-gdpr/samtykkeskjema_tosidig.pdf


    NB!! Navn på fotograf

     

  • Blokk 2

    Blokk 2 - Å sette ord på det som er viktig

    Vi skal snakke om det som er relevant og interessant for mennesker i ulike aldre. Målet med dagen er å øve på hvordan vi kan bruke bilder og film som verktøy når vi skal formidle våre fortellinger og historier til ulike målgrupper, og hvordan vi kan jobbe med å sette medmenneskers og medlemmers behov i sentrum for vår kommunikasjon.

    Ord og handling 
    Formålet med blokk 2 er å styrke menighetens arbeid med og bruk av bilder siden bildet er utgangspunktet i mange kommunikasjonstiltak. Sosiale medier, nett, plakat, avis, etc. I dag er mange kommunikasjonstiltak basert på en tekst, og mange kolleger forteller om vanskeligheten med å finne bilder som støtter det du vil fortelle. Ofte får vi spørsmål om en bildebase som flere vil hente bilder fra. Kanskje bildene kan være utgangspunkt for det du vil fortelle, og teksten støtter bildet?

    Vi starter samlingen med vernissage av alle bildene som er tatt av folk i staben. Deretter jobber vi med å sette teskt til bilder.

    Vi skal også se nærmere på hvordan stab og menighet fokuserer på folks ulike livshendelser og hvordan menigheten/staben forholder seg til ulike målgruppers livssituasjon, kommunikasjonsform og behov. Dette avsluttes med opplæring og øvelse i å uttrykke seg i film.

    Livshendelser - et foredrag om hvordan man kan sette ord på det som er viktig for mennesker:

    Lillestrøm blokk2.pdf

    Verksted - hvilke aldersgrupper møter menigheten mest og hvor. 

    Rundt om i lokalet henges plakatene med spørsmål for hver aldersgruppe opp- juster antall plakater etter gruppestørrelsen. Del inn i grupper, hver gruppe får tre minutter ved hver plakat og skal svare på ett spørsmål (av fire). Etter rotasjon går gruppene først gjennom forrige gruppes svar og tilføyer sine innspill før de svarer på neste spørsmål. Etter siste spørsmål roterer gruppene en siste gang og setter et hjerte eller varseltrekant som en samlet vurdering av hvordan menighetens relasjon er til akkurat den aldersgruppen. 

    5 år.docx

    12 år.docx

    22 år.docx

    28 år.docx

    40 år.docx

    43 år.docx

    63 år.docx

    70 år.docx

    77 år.docx

    83 år.docx

    Lær video med mobil

    Video er et kraftfullt medium som aktivt bør brukes i menighetens kommunikasjon. Bli med på Jon Terje Hellgrens korte kurs om hvordan lage video på mobil.

    Ny lenkelisteMobilvideo.odt

    Utstyrsliste- mobilvideo.odt

     

    Redigere film i iMovie

    Redigere film i Kinemaster (android)

     

    Filmlekse til neste gang:

    Lag en kort video der du intervjuer en kollega om noe som gjør henne/han stolt i arbeidet sitt.

  • Blokk 3

    Blokk 3 - Å være der mennesker er og der de søker

    Den tredje blokka handler om å få et felles bilde av hvordan du kan møte og kommunisere med mennesker både på nettet og på torget. Blokken inkluderer praktisk trening i vanlige kommunikasjonsverktøy som nettet, bildedatabase, malverktøy og film. Det handler også om hvordan sosiale medier fungerer og hvordan man kan være en kirke på nettet. Blokken avsluttes med lekser der all kunnskap skal brukes. Du vil planlegge, implementere og evaluere menighetens tilstedeværelse på et offentlig arrangement, for eksempel et lokalt marked, en temadag i kommunen eller et hvilket som helst annet arrangement for eksempel Allehelgen. 

     

    Denne blir oppdatert november 2020:)

  • Blokk 4

    Blokk 4

    Siste blokk i dette året handler om å få et felles bilde av hvordan menigheten utviklet seg i løpet av året. Hva har dere oppnådd, og hvordan har evnen til å kommunisere utviklet seg? Det handler også om å se fremover og strukturere en årsplan. Hvordan kan kommunikasjon fortsette å involvere flere mennesker? Den fjerde blokka ender med at dere bestemmer hvordan dere skal fortsette å jobbe. 

     

    Denne blir oppdatert januar 2021:)

  • Ledelse

    Her finner du foreløpig et notat om ledelse av digital kirke med erfaringer fra Corona våren 2020: Ledelse av digital kirke.docx

    Vi oppdaterer i løpet av september forslag til organisering og ledelse av kommunikasjonsarbeidet generelt.

    Maler for årshjul i excel: med tom rad Å…rsplan kommunikasjon 2020.xlsx

    Sendeplan Kroer, Nordby og Ås.xlsx

    Eksempel plan for digitale aktiviteter.docx

  • Planlegging

    Her finner du invitasjonsbrev og annet du kan bruke i planleggingen av Kommunikasjon som oppdrag i din stab.

    Invitasjonsbrev blokk 1

    Invitasjon Blokk 2 Kommunikasjon som oppdrag.docx

    eksempel tiltaksplan.docx

    Her er en lenke til arbeidsboken som Svenska kyrkan har utviklet for opplæringsåret Kommunikasjon som mission som det norske opplegget bygger på:  https://internwww.svenskakyrkan.se/kommunikation/arbetsboken

  • Kommunikasjon

    Kommunikasjon- om å være interessert i medlemmenes tanker og behov

    Den norske kirke har 3,7 millioner medlemmer. Det er et stort mangfold av interesser, tro, tvil, livssituasjoner og behov som Den norske kirke skal møte om vi skal være relevante og engasjere oss i folks liv. Kunnskap om ulike medlemsgrupper er et viktig verktøy i arbeidet med å nå flere av medlemmene med kirkens budskap og virksomhet. På den ene side handler det om å være bevisst på hvem vi når, og på den andre siden være bevisst på hvem vi ekskluderer med vår kommunikasjon.

    rød,gul, grønn.png

    Skrevet av Karianne Hjørnevik Nes, seniorrådgiver Borg bispedømme


    Kort om kirkens kommunikasjon i dag
    Kommunikasjon er grunnleggende i all kirkelig virksomhet. Forkynnelse, kirkelige handlinger, barne- og ungdomsarbeid, diakoni og misjon handler om en pågående dialog mellom mennesker og mellom mennesker og Gud. En fungerende kommunikasjon bygger på kunnskap, forståelse og relasjoner som deles i større eller mindre grad mellom mennesker, i menigheten og i samfunnet som helhet. Mange menigheter bruker i dag store ressurser på å informere om kirkens aktiviteter. En utfordring mange opplever er at det er vanskelig å tilpasse kommunikasjonen avhengig av om mottaker har liten kunnskap til kirken eller har en sterk relasjon til kirken- vi sender den samme informasjonen til alle i de samme kanaler. Det viser seg å ha dårlig effekt. I Svenska kyrkan viser undersøkelser at man til sammen bruker 500 millioner på annonser, menighetsblad, brev, sosiale medier etc. for å kommunisere med den gruppen medlemmer man allerede møter i en rekke sammenhenger.
    Kirken får i tillegg utfordringer med å være synlig nok i dagens mediesamfunn. For det første er mediesamfunnet mye mer komplekst enn tidligere, ulike målgrupper befinner seg på ulike kanaler og bruker ulike teknologier- kirken må beherske et mangfold av kanaler og teknologier for å nå folk der de er. For det andre gjør digitaliseringen at kommunikasjonsstrømmen er enorm og samtidig styres av folks interesser, det du liker og er interessert i får du relevant informasjon om. Dette kalles filterboble (les mer om filteboble på Store Norske leksikon). Det betyr at folk som ikke er interessert i informasjon eller kommunikasjon med kirken- ikke mottar/eller blir truffet av informasjon fra og om kirken. Vi som kirke må lage og spre innhold som knytter an til folks interesser. Kirken må dreie fokus fra hva som er viktig for oss, til hva som er viktig for medlemmene våre. Vi må spørre som Jesus; Hva vil du jeg skal gjøre for deg?

    boble.png

    Medlemsundersøkelsen
    I medlemsundersøkelsen gjennomført i 2018 undersøkte vi hva medlemmene våre tenker om kirkens tilbud og hva medlemmene er opptatt av. Det gir viktig inspirasjon til kommunikasjonen vår framover: Vi så blant annet at 4 av 10 medlemmer vil ha mer informasjon fra kirken om kunst- og kulturarrangement. Vi oppdaget at hele 67 % hadde en positiv opplevelse sist de var i kirken, og vi så at 45 % er stolte av å være medlem i Den norske kirke. Vi møter 68% av medlemmene våre på kirkegården. Vi oppdaget at 35 % opplever at Den norske kirke bruker et språk de forstår. Men hvordan kunne disse opplysningene bidra til at vi kan gjøre kommunikasjonsarbeidet bedre? For det første bidrar kunnskapen til at vi kan stille oss viktige spørsmål: Hvordan fortelle flere om kirkens kunst og kulturtilbud? Hvordan fortelle flere at folk har positive opplevelser i og er stolte av kirka si? Hvordan møter vi medlemmene våre på kirkegårdene?

    For det andre ble vi nysgjerrige på om medlemmenes tro og kontakt med kirken hadde betydning for hvordan de opplever kirken. Vi undersøkte om vi kunne dele inn medlemmene i ulike grupper avhengig av tro og hvor ofte de besøker kirke eller kirkegård. Det ga mening! Vi ser en rekke ulike preferanser mellom gruppene som kan hjelpe oss i å kommunisere bedre med alle medlemmene våre.

    De gule, grønne og røde medlemsgruppene
    Ut fra to spørsmål: Tror du på Gud og Hvor ofte var du i kontakt med kirken i fjor? har vi fått opp en oversikt over det vi har kalt gule, røde og grønne medlemsgrupper. Den røde medlemsgruppen er helt sikre på at Gud ikke finnes og har maks vært i kirken fem ganger i løpet av fjoråret. Den gule medlemsgruppen tror av og til, vet ikke og tviler på Gud og har vært i kontakt med kirken opp til 13 ganger i løpet av fjoråret. Den grønne medlemsgruppen er helt sikre på at Gud finnes og er ofte i kontakt med kirken. Resultatet viser at de fleste medlemmene er i den gule medlemsgruppen, slik man vil forvente i folkekirken. Flere melder oss at gruppetilhørigheten varierer gjennom livet; «Jeg var grønn i min ungdom, så har jeg vært rød og fjerne fra kirken, nå er jeg grønn igjen og liker å gå i kirken». Det er viktig å presisere at fargene er ikke ment som en kategorisering av medlemmene, men som et verktøy for å målrette kommunikasjon til alle medlemmene. Bruken av fargekodene gir oss et felles språk for å snakke om hvordan vi kan nå ut bredere og bredere ut til medlemmene våre, både om hva vi gjør i dag og hva slags tilbud og kommunikasjon vi gjerne vil utvikle.

    rød,gul, grønn.png

    Hvordan kan vi bruke kunnskap om de ulike medlemsgruppene?
    Den norske kirke er en folkekirke og ikke et trosfellesskap. Vi kan og bør kommunisere ulikt til medlemmene avhengig av i hvilken grad de tror på Gud og opplever kirkens kommunikasjon og aktiviteter.  Vi er allerede gode til å lage tilbud til og kommunisere med de som er i den grønne gruppen- de er ofte i kirken og er interessert i det vi som kirke kommuniserer. Men vi må ha en større bevissthet på å utvide tilbudet vårt og kommunikasjonen vår til alle medlemmer, ikke minst de som er i den gule gruppen. Dette kan kunnskapen fra medlemsundersøkelsen hjelpe oss med. Et eksempel: Medlemmene opplever gudstjenesten ulikt. For flertallet av de grønne er Ordet viktigst, for flertallet av de gule er det kirkemusikken og kirkerommet som betyr mest, mens for flertallet av de røde vet vi lite om hva som er viktigst med gudstjenesten. Det kan bety at bibelvers fungerer fint for de grønne i sosiale medier, mens for de gule bør vi i større grad kommunisere rundt kunst, kirkerom og musikk. Også når det gjelder forkynnelsen får kunnskapen vår konsekvenser: Flertallet av medlemmene i den gule gruppen tror på en kraft som kanskje kan være Gud. De har en annen kunnskap, forståelse og relasjon til kirken. Hvordan forkynner vi til disse medlemmene?  

    grule, røde grønne gudstjeneste.png

    Det er ikke mulig å ikke-kommunisere, er det en klok person som har sagt. Vi henvender oss uansett til en målgruppe, uansett om vi er bevisst om det eller ikke. Det er derfor viktig at vi blir bevisst på hvordan vi kommuniserer til hvem.

    Her et eksempel på annonse for gudstjenester, en er tydelig rettet mot den grønne medlemsgruppen, den andre litt mer mot den gule medlemsgruppen.

    annonsetekst.jpg

    Det handler også om å anerkjenne at man som ansatt i kirken nok vil være i den grønne gruppen. Da kan det være krevende å ta av seg de «grønne» brillene for å oppdage hva som er viktig for de «gule». Et konkret eksempel ser vi nå i disse dager når ansatte i menighetene synes det flommer over av kirkestoff i sosiale medier. De gule eller røde medlemsgruppene har ikke samme tilfang av kirkestoff i sosiale medier fordi de har andre interesser som styrer hva de får se på profilen sin. Fra undersøkelsen vet vi at de grønne medlemmene anser at kirken er god til å markedsføre seg selv.

    For mange av de gule og røde medlemsgruppene som har lav kjennskap til kirken, kan det å senke terskelen til et kirkebesøk være et viktig kommunikasjonstiltak. Selv om vi som ikke kirke direkte får forkynt evangeliet, kan en kunstomvising i kirken, en konsert med kjærlighetsmusikk på Valentindagen eller overføring av fotballkamp i kirken (slik Tune kirke inviterte til i juni) være viktige kommunikasjonstiltak.

    Grønne, gule, røde fellesskap?
    I kirken er vi opptatt av fellesskap. Kunnskapen vi nå har om de ulike medlemsgruppene forteller oss at det grønne fellesskapet som er viktig for de som går ofte i kirken, er lite relevant for gule og røde medlemsgrupper. Derfor er det viktig å tenke ulike typer fellesskap, og kanskje viktigst, at man må «fellesskape» sammen med de ulike medlemsgruppene. Det å lage grønne fellesskap og invitere inn til disse kan fungere dårlig når man vil nå nye medlemsgrupper. I et kommunikativt tankesett er det medlemmenes behov og hverdag som styrer hva og hvordan kirken tilbyr tjenester og aktiviteter. Det er i dialog med de ulike medlemsgruppene vi kan finne ut hvilke fellesskap og aktiviteter som kan gi menig og livsmestring. Kommunikasjon handler ikke om hvordan vi skal få medlemmene til å komme til våre etablerte arrangementer, men å finne ut hva slags arrangementer og tilbud som er av interesse for de ulike medlemsgruppene og hvordan vi kan fortelle at vi har noe som kan være av interesse for dem.

    Medlemsgruppene og kommunikasjonskanaler
    Medlemsundersøkelsen og evaluering av kommunikasjon rundt kirkevalget viser at Den norske kirke har et betydelig potensiale i å nå nye medlemsgrupper med digitalt innhold. Mens 38 % av befolkningen så informasjon om kirkevalget i sosiale medier, oppgir mellom 3 og 6 % av de gule og røde medlemsgruppene, og 21 % av den grønne medlemsgruppen at de mottar informasjon fra Den norske kirke i sosiale medier.

    dåp.jpg

    Her er det også viktig å være klar over at det er de grønne medlemsgruppene som i stor grad liker og følger Dnk i sosiale medier, mens de gule og røde medlemsgruppene i liten grad følger eller liker kirken på sosiale medier. Da får man det som heter filtereffekt i vår kommunikasjon. Mens vi i kirken tenker at sosiale medier er en offentlig kanal der alle kan se hva vi legger ut, vil måten Facebook og Instagram styres på bidra til at svært få i de gule og røde medlemsgruppene får opp noe fra Dnk i sine sosiale medier. Denne erkjennelsen innebærer to ting; man må enten annonsere/bruke penger på å nå nye målgrupper, eller lage innhold som er tilpasset de gule eller røde medlemsgruppene og som vil fange deres interesse. Noen fellesråd har rigget seg strategisk slik at fellesrådets side er rettet mot gule og røde målgrupper, mens menighetenes sider er rettet mot de grønne medlemsgruppene.

    figur info ulike grupper.jpg

    Figuren viser de ulike medlemsgruppenes bruk av kanaler

    Medlemsgruppene og trosopplæring
    Siden trosopplæringen skal være breddetiltak er trosopplæringen et område der vi skal nå alle medlemsgruppene like godt. På spørsmål om: Vil du sende barna dine til aktiviteter som involverer kristendomsundervisning sier 38 % av medlemmene i den gule gruppen bekreftende, mens 15 % av medlemmene i den røde gruppen sier de vil det. Det er flest medlemmer i den grønne gruppen som vil sende barna sine- 73%. På spørsmål om det er viktig at unge lærer de kristne fortellingene svarer 82 % av de grønne, 59 % av de gule og 28 % av de røde medlemmene at de er enige. Vi har også spurt om medlemmene opplever at kirken har relevante tilbud til barn og unge. Her svarer halvparten av medlemmene i den gule gruppen at de mener at kirken har relevante tilbud til barn og unge. En av tre av medlemmene i den røde gruppen mener også at kirken har relevante tilbud til barn og unge. Dette viser et godt potensiale for å nå bredere ut med kirkens tilbud til barn og unge.

    Andre målgrupper
    I tillegg til tro og hvor ofte man har vært i kirken ser vi også at alder og kjønn har betydning. Det er for eksempel færre unge enn eldre som mener at kirka er viktig i lokalsamfunnet. Det er flere kvinner enn menn som er positive til mer informasjon fra kirken. Det er færre menn som tenker at Gud er kjærlighet og godhet enn kvinner. Og det er flere eldre enn unge som definerer seg som kristen. Det er altså slik at vi må tenke i flere dimensjoner når vi skal målrette kirkens budskap. Kunnskap om medlemmenes tanker og behov i ulike livssituasjoner er like viktig som bevisstheten om at tro og relasjon til kirken definerer hvordan folk oppfatter kirken og kommuniserer med kirken.

    Helhetlig kommunikasjon
    Medlemsundersøkelsen understøtter også helhetlig kommunikasjon som strategi. Internt er vi svært bevisste på forskjeller mellom de ulike nivåene og soknet som grunnenhet i kirken. Men over halvparten av medlemmene våre sier at de ikke skiller mellom kirken nasjonalt og lokalt. Ikke overraskende er det de grønne medlemmene som i størst grad tenker at de medlem av Den norske kirke lokalt, mens det er flest i den gule gruppen som tenker at de er medlem i Den norske nasjonalt. Det har bidratt til et felles fokus på mål og tiltak. Om alle skal finne opp «hjulet sitt» lokalt, er vi sjanseløse som kirke i det digitale mediesamfunnet. Vi må få til samhandling og felles budskap og kampanjer i mye større grad framover om vi skal nå igjennom til de ulike medlemsgruppene. Det betyr også at digitale gule fellesskap kan være viktige uavhengig av menighetens kanaler, enten på nasjonalt, regionalt eller kommunalt nivå.

    page-24.png

    Oppsummering

     

    Gul gruppe, 56 %:

    • Følger ikke kirken i sosiale medier eller på nett
    • Er mer opptatt av kunsten i kirkerommet og musikken enn evangeliet og forkynnelse
    • En av tre har vært på konsert i kirken det siste året
    • Tror kanskje Gud er en kraft
    • Er medlem for å støtte opp om kristen kulturarv og for å ha tilgang til kirkens tjenester
    • Nesten halvparten har ikke vært i kontakt med kirken det siste året
    • 3 av fire har vært på kirkegården det siste året
    • 4 av 5 ville ha døpt barnet nå
    • Googler og besøker/ringer lokalt kirkekontor om de lurer på noe
    • Positiv til mer info særlig om:
      • kunst/kultur (42%),
      • hjelp ved sorg/kriser (35%) større enn forventet forskjell fra rød.
      • frivillig arbeid (35%)
      • Flere i gul gruppe er interessert i arbeid for vanskeligstilte

    Grønn gruppe 20 %:

    • Liker å høre en god preken.
    • Vil døpe barna sine, gifte seg og begraves i kirkelig regi
    • Er opptatt av kristne verdier
    • Går i kirken på grunn av religiøse behov
    • Flere i den grønne gruppen enn de to øvrige anser seg om medlem i Den norske lokalt
    • Opplever at «Gud støtter meg når det er vanskelig» og «Gud er kjærlighet og godhet»
    • Forstår språket som den norske kirke bruker ganske godt
    • Er stolt av å være medlem i Den norske kirke
    • Vet hvordan presten i lokalkirken ser ut

     

    Rød gruppe, 24 %:

    • Ville valgt dåp for barna, men ikke noe mer
    • Går i kirken av tradisjon
    • Mener at kirken er en arena for kunst og kultur mer enn religion
    • Ser ikke informasjon fra kirken i sosiale medier
    • Skiller ikke mellom lokal og nasjonal kirke
    • Har ikke så mange meninger om Den norske kirke- likegyldig
    • Er mer positiv til aktiv dødshjelp og søndagsåpne butikker enn de to øvrige gruppene

    deltagelse ulike grupper.jpg

    Om medlemsundersøkelsen i Borg bispedømme
    Undersøkelsen var et samarbeid mellom Fredrikstad fellesråd, Borg bispedømmeråd og Kirkerådet. Hensikten var å følge opp strategi 2 i Dnk Borgs strategiplan: Helhetlig og målrettet kommunikasjon med medlemmene. Undersøkelsen ble gjennomført som panelundersøkelse på web i regi av Norstat. Tusen medlemmer i Den norske kirke i Borg fikk 28 spørsmål om tro, praksis, preferanser, kjennskap mm. i uke 50-52 i 2018. Våren 2019 ble undersøkelsen gjennomført nasjonalt slik at vi har to undersøkelser å basere oss på.

  • Relaterte ressurser