Kirkeasyl og maktutøvelse i kirker og gudshus

Norske myndigheter har fjernet sine egne restriksjoner på maktutøvelse i kirkerom og gudshus. Dette endrer ikke Den norske kirkes syn på helligrommets særlige status i samfunnet som et sted utenfor ordinære myndigheters makutøvelse. Kirken vil fortsette å åpne kirkerommet for alle som ønsker å oppsøke det og søke tilflukt der: for hvile, ettertanke og realitetsorientering. Bispemøtet har tidligere uttalt at dersom politiet med dette går inn og henter mennesker fra kirkerom med makt vil det innebære «... et dramatisk brudd med kulturell sedvane og en tusenårig tradisjon».

Publisert 3. november 2023

Oppdatert 09.11.2023

I februar i år kom det en høring fra Justis- og politidepartementet om «engangsløsning» for de som har sittet i kirkeasyl i mer enn fem år. I høringsnotatet henvises det til at rundskrivet fra Justis- og politidepartementet 4. mars 1999 til politimestrene (Kirkeasyl – retningslinjer) ble opphevet 18. januar 2022. Dette rundskrivet sier at som hovedregel skal ikke politiet gå inn i kirker, bedehus o.l. for med makt å hente utlendinger som skal sendes tilbake til hjemlandet. Rundskrivet ble opphevet «… som ledd i opprydning i gamle rundskriv utgitt av departementet før etableringen av Politidirektoratet 1. januar 2001».

Den norske kirke oppfatter dette som et svært beklagelig linjeskift i myndighetenes holdning til kirkeasyl og forståelsen av kirkerom og andre gudshus' særlige funksjoner i samfunnet, som trygge rom for de som oppsøker dem.

Kirkeasyl er ingen institusjon i Den norske kirke. Det oppstår når noen - i frykt for utsendelse og egen sikkerhet - oppsøker kirkerommet som et trygt rom. Mange menigheter i Den norske kirke har erfaring med kirkeasyl. Kirkeasyl krever mye både av den eller de som går i kirkeasyl og av menighetens ansatte og frivillige. Kirkeasyl er ikke et «lettvint» valg. Kirkeasyl er en siste, desperat utvei, en «nødventil» for opprettholdelse av asylretten når resten av systemet feiler. Det har historien vist eksempler på de siste 30 årene.

I 2014 kom Mellomkirkelig råd med en betenkningen om Kirkeasyl. Her undertrekes det at kirkens oppgave er å ivareta mennesker i en sårbar situasjon, å møte dem med gjestfrihet og ønske dem velkommen i kirkerommet når de oppsøker det. Kirkerådet vil understreke kirkefredens betydning og rolle i samfunnet. Kirken endrer ikke på noe som bryter kirkerommets særlige funksjon og rolle i vårt samfunn. Dette er rom som tillegges en selvstendig funksjon som et sted hvor Gud og mennesker møtes. Det er ikke et rom hvor fysisk maktutøvelse skal finne sted.

Kirkerådet ønsker myndighetene velkommen til samtaler om betydningen og forståelsen av slike rom og av kirkens forståelsen av sitt oppdrag i verden.

Nedenfor er det lagt ut lenker til aktuelle saker og uttalelser som kan legge grunnlag for videre refleksjon over tema knyttet til kirkeasyl - for ansatte i Den norske kirke med interesse for tema eller som grunnlag for samtaler i staber og menighetsråd.

Lenker til relevante saker og dokumenter i sakens anledning: