Foto: Bo Mathisen

Veileder for bærekraftig mat

Få hjelp til konkrete tiltak for å redusere våre klimagassutslipp og å fremme sunn og bærekraftig mat


  • Beskrivelse

    Kirkemøtet vedtok i 2021 saken «Mer himmel på en truet jord - Den norske kirkes arbeid med klima, miljø og bærekraft mot 2023». Saken berører alle enheter i Den norske kirke og dreier seg om perioden fram til 2030. Et av fire hovedpunkt i saken handler om at kirka må kutte sine egne utslipp og miljøbelastning gjennom en rekke tiltak, bla knyttet til reisevirksomhet og kirkebygg. Et av vedtakene sier at det skal utvikles en arbeidsgiverpolitikk som fremmer bærekraft. Det er i denne sammenheng at veilederen for bærekraftig mat er utarbeidet. Dette er altså bare et av mange tiltak som nå er under utvikling i kirken.

    Selve veilederen finnes i grafisk oppsett som en pdf. Skriv den gjerne ut som en plakat i A3-format, heng den opp på kjøkkenet, snakk om den med andre og bruk den aktivt!
    Nederst på veilederen er også en rekke lenker til kilder som informasjon til veilederen er hentet fra. Klikk gjerne inn på lenkene for mer informasjon og inspirasjon.

    Du kan også klikke på hvert av de 6 punktene i menyen for å få mer bakgrunnsstoff om det enkelte punkt.
    Dette er ikke komplisert, men handler om bevisstgjøring og en helhetlig tilnærming som gjør at vi kan servere god, bærekraftig mat, uten at det trenger å øke kostnadene.

    Vel bekomme! 😊

  • 1. Mer plantebasert mat

    Grønnsaker, rotvekster, belgvekster og korn er næringsrike og til dels rimelige matvarer. Med disse kan vi lage gode, mettende retter med mindre kjøtt, eller helt uten kjøtt. Vi kan servere mer variert mat og med enkle grep øke andelen økologisk og vegetarisk mat, samtidig som det er økonomisk besparende. Grønnsaker er i hovedsak mer klimavennlig enn kjøtt og gir tilskudd av viktige mineraler og vitaminer. Mange rotvekster kan dyrkes i Norge, bidrar med karbohydrater og vitaminer, og er billig og mettende. Erter, bønner og linser er proteinrike og avgjørende erstatning for kjøtt i et vegetarisk kosthold. Poteter og pasta er mer klimavennlig enn ris. 

  • 2. Valg av fisk og sjømat

    Oppdrettsfisk er arealeffektivt, men har store negative miljøeffekter særlig med tanke på tap av nitrogen og fosfor til havet. Særlig fosfor er en begrenset ressurs der forbruket i dag langt overskrider naturens tålegrense. Det brukes også store mengder soya fra Brasil til oppdrettsanlegg i Norge. Det er derfor langt igjen før denne næringen kan sies å være bærekraftig. Vi må gjerne spise mer fisk og sjømat i Norge, men heller villfisk enn oppdrettsfisk. Godt regulerte fiskebestander er som regel klimavennlig sjømat, og særlig bra er sei, sild, makrell, kongekrabbe og blåskjell. Se sjømatguiden fra WWF for flere tips. Det er store muligheter i å utvikle bærekraftig produksjon også av ulike arter tang og tare til menneskemat og dyrefôr. Men her er fortsatt behov for forskning og utvikling

  • 3. Mindre og bedre kjøtt

    Høyt kjøttforbruk kan ha svært negativ effekt på klima og helse, og det er stor enighet i fagmiljøer om at kjøttforbruket i Norge er for høyt. For å produsere en kilo kjøtt kreves et mye større areal og høyere vannforbruk enn ved produksjon av en kilo plantebasert menneskemat. Meieriprodukter har relativt høyt klimafotavtrykk, og inntak av meieriprodukter kan med fordel også reduseres. Samtidig kan drøvtyggere utnytte gras og mindre energirikt fôr på en måte som andre dyr og vi mennesker ikke kan. Sånn sett er det god ressursutnyttelse når de beiter i utmark. Men når drøvtyggere står mye på bås og blir fôret med kraftfôr basert på soya fra Brasil så forsvinner den fordelen, og det er i tillegg et stort klimafotavtrykk på produksjon og transport av Soya. Fisk, fjærkre og svin er i hovedsak mer klimavennlig enn rødt kjøtt.  

  • 4. Kortreist og i sesong

    Jordbær i juli, og ikke til jul! Råvarer i sesong smaker bedre, og prisen er ofte lavere. Kjøper vi i sesong slipper vi store kostnader og utslipp fra transport, og vi kan jobbe med lokale bønder og verdsette deres arbeid og matkultur. Det gir mening å bli servert rabarbra i juni og epler i august. Høsting av skogsbær og sopp, jakt og fiske av godt regulerte bestander er også god bærekraftig utnytting av naturens overflod. Har du mulighet til å kjøpe råvarer direkte fra bonden og lage mat fra bunnen gir det en økt bevissthet om kvalitet og matens verdi. Det fremmer også mer takknemlighet til Skaperen og til de som produserer maten vår. Samtidig er ikke kortreist synonymt med klimavennlig. Tomater transportert fra Europa kan være mer klimavennlige enn de som er dyrket i Norge i drivhus på vinterstid med fossil oppvarming.

  • 5. Økologisk og Fairtrade

    Økologisk landbruk baseres i stor grad på fornybare og lokale ressurser, det brukes ikke kunstgjødsel, maten sprøytes ikke, og det er høye krav til dyrevelferd. Ved å velge økologisk bidrar vi til god dyrevelferd og sunn jord, samtidig som vi får gode råvarer. Konvensjonelt landbruk kan produsere mer av en enkelt matvare pr. arealenhet enn økologisk jordbruk, og sånn sett være mer arealeffektiv og dermed spare andre arealer, av f.eks. urørt natur.

    God agronomi og elementer fra økologisk jordbruk kan også gjøre konvensjonelt landbruk mer bærekraftig, gi bedre dyrehelse, større biologisk mangfold og robusthet mot klimaendringer, enn det ellers ville vært. Kunnskap om hvordan maten er produsert er derfor viktig for å velge rett, men der det er vanskelig å innhente slik kunnskap vil det som er merket økologisk gi en god trygghet. For varer som ikke kan produseres i Norge, som kakao, kaffe og te, er det viktig å velge fairtrade. Det er en internasjonalt anerkjent merkeordning som sikrer gode arbeidsforhold for produsentene og tar høyde for bærekraftsmålene. Faitrade øker også bevisstheten om matprodusenters levekår andre steder i verden og gir et globalt perspektiv. Kirka skal fremme bærekraftig matproduksjon både lokalt og globalt.

  • 6. Mindre matsvinn

    I verden i dag produserer vi mer mat enn vi trenger. Samtidig kastes 1/3 av maten som produseres på verdensbasis. I Norge kastes nærmere 70 kilo brukbar mat per person årlig. Det skjer i alle ledd av matkjeden. Det største svinnet (48%, 216 100 tonn i 2020) skjer fra private husholdninger, og da er ikke matavfall, dvs. det som ikke kan spises regnet med. Å redusere matsvinnet vil også gi en direkte målbar økonomisk gevinst. Som forbruker kan vi også bruke vår forbrukermakt til å etterspørre mat som ellers ville blitt kastet.

    Noen tommelfingerregler for å redusere matsvinnet:

    • Planlegg innkjøpene, lag handleliste, og se hva som er i hus før du handler. Ferskmat som ikke blir spist opp kan legges i frysen.
    • Bruk restematen. Det finnes mange gode tips og oppskrifter til bruk av restemat.
    • Ikke kast spiselig mat! Stol på smak- og luktesansen mer enn datomerkingen. Slappe grønnsaker kan bli fine ved å ligge litt i vann, eller kan brukes i gryteretter. Meieriprodukter som er gått ut på dato kan brukes i vaffelrøre eller middagsretter.
    • Let etter mat som snart går ut på dato. Disse selges ofte til halv pris, kan spises samme dag, eller fryses ned til senere. Mange steder kan du også bruke appen «Too good to go». Bruk den, spar penger og redd mye mat fra å bli kastet.
    • Prøv å få til en avtale med nærbutikken om å kjøpe gårsdagens brød eller andre matvarer som er gått ut eller snart går ut på dato. Mange steder kan det også etableres samarbeid med matsentralen som omfordeler overskuddsmat til diakonale tiltak.

  • Relaterte ressurser


Spørsmål om denne ressursen? Ta kontakt med: