Foreslår kutt i kirkeadministrasjon

Siden høsten 2023 har den økonomiske situasjonen i rettssubjektet Den norske kirke vært anstrengt. Da kom den første pensjonsregningen som ga økte utgifter på om lag på 100 millioner kroner – og dette har vedvart. 

I år har budsjettarbeidet vært veldig krevende, alvoret ble ytterligere forsterket da regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025. Regjeringen økte kirkens tilskudd med 3,74 %, men dette er ikke på samme nivå som forventet lønnsvekst på 4,5 %. Beregnet lønns- og prisvekst i kommunesektoren er 4,1 %. Dette er det blitt informert om på allmøter og ved flere anledninger de siste månedene.  

Ledelsen i Kirkerådet har jobbet sammen med stiftsdirektørene, biskopene, og Kirkerådets arbeidsutvalg for å komme frem til nødvendige tiltak i saken om budsjett som Kirkerådet skal behandle 5.–6. desember.

Tiltakene ble lagt frem til drøfting med de tillitsvalgte i ekstraordinært nasjonalt kontaktmøte 21. november. 

– Økonomien vår er svært anstrengt på grunn av en stor vekst i pensjons- og lønnskostnader. Det er behov for å ta nødvendige og varige grep. Derfor foreslår vi nå å kutte 65 administrative årsverk i Kirkerådets og bispedømmerådenes administrasjoner, sier direktør i Kirkerådet Ole Edvard Wold-Reitan.  

Han forklarer at Kirkerådet og Kirkemøtet har bedt om et budsjett i balanse så raskt som mulig. De folkevalgte har også bedt om at førstelinjetjenesten vernes så langt som mulig, for å opprettholde en landsdekkende folkekirke.  

– Vi har redusert driftskostnadene, men når 90 % av tilskuddet vårt går til personalkostnader og lønnstilskudd, må vi nedbemanne for å få en bærekraftig økonomi og rom for fremtidige satsinger, fortsetter kirkerådsdirektøren.   

Administrasjonens budsjettforslag for 2025 kan du lese her.

Behov for varige kutt 

De siste årene har Den norske kirke gått med underskudd, og langtidsprognosene viser at underskuddet vokser i årene fremover. Det akkumulerte underskuddet vil ifølge prognosen nå 250 millioner kroner i 2028 dersom det ikke gjennomføres tiltak. 

–  Derfor må vi gjennomføre tiltak som har varig effekt i møte med de økonomiske utfordringene. Det er ikke bærekraftig å fortsette med generelle kutt og avlyse eller utsette nødvendige prosjekter over tid. Derfor er det med tungt hjerte vi må konstatere at vi ikke klarer dette uten oppsigelser, og vi går inn i en tid med usikkerhet, sier kirkerådsdirektøren.  

De siste årene har om lag 50 presteårsverk blitt redusert som følge av høyere personalkostnader. Nedbemanningen som administrasjonen nå foreslår rammer administrative årsverk nasjonalt og regionalt, som lønnes via statstilskuddet til rettssubjektet Den norske kirke.  

– I tillegg vet vi at mange kommuner har en stram kommuneøkonomi, og vi vet at mange fellesråd også må nedbemanne på grunn av kutt i kommunal støtte, sier Wold-Reitan.  

Den norske kirke finansieres om lag 1/3 over statsbudsjettet og 2/3 over kommunebudsjettene.  

Kirkerådet skal ta stilling til forslaget om nedbemanning 5.–6. desember.  

Prosessen videre

Ledelsen nasjonalt og regionalt står sammen i et ønske om å gjøre dette til en så kort prosess som mulig og i tråd med arbeidslivets krav og lovbestemte regler ved nedbemanning. Drøfting med tillitsvalgte er en viktig del av dette. Forarbeidet gjøres nå i desember, før januar går med til kartlegging av stillingsbehov og kompetanse samt utvelgelse av hvem som må sies opp. Målet er å være ferdig i løpet av februar.  

Selve beslutningen om en nedbemanning og omfanget av denne gjøres i form av et vedtakspunkt i Kirkerådet, der direktøren får fullmakt til å gjennomføre det Kirkerådet beslutter.  

Gjennom desember skal ledelsen arbeide med detaljene for nedbemanningsprosessen. Dette inkluderer drøftinger med tillitsvalgte gjennom nasjonalt kontaktmøte, hva som skal være det som kalles utvalgskrets, altså i hvilken personkrets en skal velge hvem som skal sies opp, samt utvalgskriterier, altså hvilke kriterier som skal vektlegges ved utvelgelsen av hvem som skal gis oppsigelse. Videre vil et nytt organisasjonskart bli drøftet og utarbeidet. Deretter må en ta stilling til hvordan gjenværende ansatte skal innplasseres i de stillingene som inngår i nytt organisasjonskart.  

Ingenting av dette blir klart før jul.

Ny informasjon i januar 

Slik det ser ut nå, vil alle administrativt ansatte bli kalt inn til et felles møte 13. januar der et nytt organisasjonskart blir presentert, samt gjenværende stillinger, utvalgskrets, utvalgskriterier og prosess for kompetansekartlegging og innplassering. 

Planen er at denne prosessen blir avsluttet i løpet av februar. 

Ansatte som blir sagt opp har tydelige rettigheter i lovverket og i tariffavtalen. Ledelsen skal ha god dialog med tillitsvalgte for at prosessen gjennomføres riktig. 

I tillegg til å handle om økonomi, er dette også organisasjonsutvikling, som handler om å jobbe med hvilken rolle Kirkerådet og bispedømmerådene skal ha.  

Når vi antall årsverk reduseres med minst 65 administrative årsverk vil det også bety å redusere oppgaver. Alle ansatte i administrasjonen gjør viktige og verdifulle jobber i dag. Fremover kan ikke administrasjonen gjøre like mye. Ledelsen tar ansvaret for å meisle ut de viktigste prioriteringene for de nærmeste årene, knyttet til Den norske kirkes strategi.

Våre folkevalgte må også være innstilt på at det vil være færre ressurser til å utarbeide prosjekter, strategier og planer på nasjonalt og regionalt nivå i ulike saker.  

I etterkant av denne prosessen vil det være andre strukturer knyttet til organisasjonsutvikling det skal jobbes med, blant annet organiseringen av prostier og prostesaksbehandlere på den andre siden av dette.