Uttrykket «Det livssynsåpne samfunnet» har festet seg både hos politikere og i samarbeidet mellom tros- og livssynssamfunn.

Dette er uttrykk for at vi ønsker at Norge skal være et samfunn hvor menneskers tro og livssyn verdsettes og ses på som en ressurs for fellesskapet. Alle skal kunne kjenne seg trygge og fritt praktisere sin tro og livssyn, også på offentlige arenaer. Dette begrenses bare dersom det krenker andres rettigheter.

Det livssynsåpne samfunnet er en visjon for et godt samfunn hvor mennesker med ulik bakgrunn, tro og kultur kan leve fredelig sammen.

Hvilken rolle spiller så Den norske kirke i et livssynsåpent samfunn? 

Syv prinsipper fra regjeringen

Grunnloven slår fast at Den norske kirke er Norges folkekirke, samtidig som alle tros – og livssynssamfunn skal understøttes av staten på lik linje. Hvordan dette skal utformes gav regjeringen sitt svar på i sin Strategi for et livssynsåpent samfunn som ble lansert i juni 2025. 

Regjeringen legger følgende prinsipper til grunn for tros- og livssynspolitikken og et livssynsåpent samfunn: 

1. Tro og livssyn er viktige aspekter ved menneskelig livsutfoldelse, som fritt skal kunne komme til uttrykk på linje med andre kulturelle uttrykk. 
2. Alle innbyggerne skal trygt kunne leve med sin tro, sitt livssyn eller sin ikke-tro, uten å risikere diskriminering eller hatytringer. 
3. Alle bør akseptere å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom, men den enkeltes tros- og livssynspraksis skal ikke krenke andres rettigheter og friheter. 
4. Både Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene er en sentral del av sivilsamfunnet og frivillig sektor og en ressurs for samfunnet. 
5. Organisert tros- og livssynsutøvelse som mottar statlig støtte, må forventes å vise vilje til åpenhet og vise annen tros- og livssynsutøvelse den samme respekt som en selv forventer og nyter godt av. 
6. Tros- og livssynspolitikken skal ivareta sentrale fellesverdier som demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, ikke-diskriminering og likestilling. 
7. Tros- og livssynspolitikken skal være aktivt støttende, sikre likebehandling av alle tros- og livssynssamfunn og anerkjenne Den norske kirkes særlige status som folkekirke etter Grunnloven. 

Utredning: Kirken i det livssynsåpne samfunnet

Kirkerådet ønsket å få innspill til Den norske kirkes selvforståelse og rolle i et livssynsåpnet samfunn, og ba et bredt sammensatt utvalg levere en utredning. Den forelå i september 2024, og gir viktig bakgrunn og refleksjoner. 

Kirkerådet oppfordrer til at rapporten drøftes i lokalmenigheter og kirkestaber. Utredningen "Den norske kirkes selvforståelse og rolle i det livssynsåpne samfunnet" inneholder også samtale spørsmål til hjelp for samtaler i lokale menigheter og kirkestaber. 

Kirkerådets mål 

Hva så med Den norske kirke? Hvordan skal folkekirken finne sin plass i et livssynsåpent samfunn?

Dette drøftet Kirkerådet på sitt møte i januar 2026, og rådet mener at «det er et gode for mennesker å leve i et livssynsåpent samfunn, hvor alle trygt kan praktisere sin tro og livssyn som hele, frie og likestilte mennesker.» 

Kirkerådet vedtok i sak KR 14/26 mål for Den norske kirkes bidrag til å realisere det livssynsåpne samfunnet. 

Den norske kirke vil: 

1. formidle evangeliet om frelse, frihet og håp i Jesus Kristus, i ord og gjerning.  
2. være en landsdekkende og demokratisk folkekirke som forvalter sin særlige status i Grunnloven på en ansvarlig måte, i respekt for likebehandlings-prinsippet. 
3. tilby åpne og trygge fellesskap for alle aldre i hele landet og håndtere mangfoldet blant kirkens medlemmer respektfullt og inkluderende.  
4. tilby unge og unge voksne gode felleskap og mulighet til å medvirke og forme kirkens utvikling og legge til rette for fellesskap med jevnaldrende med annen tro og livssyn. 
5. formidle kristen tro sammen med andre kirkesamfunn og samarbeide med ulike kulturaktører, myndigheter og andre kirkesamfunn om å forvalte kristen kulturarv, og delta aktivt i offentlig ordskifte om tro, etikk og verdispørsmål.   
6. tjene samfunnet som en trosbasert og diakonal aktør som tar i bruk kirkens ressurser i et solidarisk, aktivt og frimodig samfunnsengasjement, både i lokalsamfunn og på nasjonalt og internasjonalt nivå.  
7. være en brobygger og dialogpartner som gir rom for andre tros- og livssynssamfunns samfunnsbidrag ved å lære av andre, dele kirkens kompetanse og ressurser og invitere til samarbeid. 
8. prioritere samarbeidet i Norges Kristne Råd, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, kirkelige dialogsentre og Dialogforum Østfold. 
9. opprettholde en nær relasjon til offentlige myndigheter på alle nivåer og bidra til at menneskeverd, menneskerettigheter, rettsstat og demokrati ivaretas, slik at mangfoldsamfunnet er godt, rettferdig og trygt for alle innbyggere.  
10. være en pådriver overfor myndighetene til å sikre gode rammevilkår og finansiering for Den norske kirke og øvrige tros- og livssynssamfunn. 

Foto: Torstein Kiserud / Den norske kirke.