I Den norske kirke skjer det hver uke mye verdifullt: engasjerte ansatte og frivillige legger ned tid, kreativitet og omsorg i samlinger, aktiviteter og arrangementer for mennesker i alle aldre og livssituasjoner. Samtidig er det viktig at kreativiteten får gode rammer – slik at det vi gjør, ikke fører til uventede kostnader eller juridiske problemer. 

Bakgrunnen for denne påminnelsen er konkrete henvendelser om bruk av rettighetsbelagt materiale. Denne saken gir derfor en oversikt over hva reglene sier om bruk av film, bilder, design og andre beskyttede uttrykk – og hva arrangører enkelt kan passe på underveis. Det er viktig å understreke at hvert tilfelle må vurderes for seg, og det er arrangøren som har ansvar for at bruk av rettighetsbelagt materiale er i tråd med loven. På denne måten sikrer vi at rettighetsbelagt materiale blir brukt lovlig, og at de som har skapt materiellet får den rettmessige betalingen de skal ha. 

Offentlig bruk krever som hovedregel tillatelse 

Utgangspunktet i åndsverkloven er greit å huske på: Når vi bruker andres verk, trenger vi tillatelse – med mindre det finnes et tydelig unntak. Det gjelder blant annet: 

• visning av film 
• bruk av bilder og illustrasjoner
• grafiske elementer som skrifttyper og design 
• bruk av kjente navn eller universer i markedsføring 

Arrangementer i regi av menigheter regnes som hovedregel som offentlige, også når målgruppen er avgrenset. Det betyr at bruk av beskyttet materiale normalt må klareres med rettighetshaver og være dekket av en gyldig lisens. 

Filmvisning: ofte mulig – med riktig lisens 

Mange ønsker å bruke film som en inngang til samtale, fellesskap og refleksjon. Det er i utgangspunktet fullt mulig, men visning av film på åpne eller organiserte arrangementer krever lisens, uavhengig av om det tas inngangspenger eller ikke. 

En slik lisens gir rett til selve visningen, og kan i noen tilfeller også åpne for enkel markedsføring av filmen. Samtidig er det viktig å være klar over at: 

• lisens må skaffes for hvert enkelt arrangement 
• filmvisningslisens ikke automatisk gir rett til å bruke bilder, figurer eller grafisk uttrykk fra filmen
• enkelte lisenser kan ha begrensninger, for eksempel knyttet til bruk i religiøse sammenhenger 

Bilder, design og navn er egne rettigheter 

Selv når filmvisning er lovlig klarert, er visuelle uttrykk egne rettigheter. Stillbilder fra film, illustrasjoner av figurer, karakteristiske skrifttyper eller gjenkjennbart design kan ikke brukes fritt i plakater, sosiale medier eller annet materiell uten særskilt tillatelse fra rettighetshaver. 

Det samme gjelder bruk av navn og titler på en måte som skaper en tydelig kobling til et beskyttet univers. Erfaringene fra tidligere diskusjoner om arrangementer inspirert av Harry Potter-universet har vist hvor lett det er å trå over grensen – ofte uten at det er ment slik. Rettighetshavere er som regel svært tydelige på hvor grensene går, og konsekvensene kan bli både krevende og kostbare. Det er dessuten helt naturlig å betale skaperne for jobben de gjør. Når andre bruker deres åndsverk, i form av karakterer, materiell, musikk mm, skal skaperne selvfølgelig få betalt for jobben de gjør.

Sitatretten – nyttig, men begrenset 

Åndsverkloven åpner for sitat, men dette er et snevert unntak: 

• bare korte utdrag kan brukes
• bruken må være saklig og følge «god skikk»
• kilde må alltid oppgis
• innholdet kan ikke endres eller brukes på en misvisende måte 

Sitatretten gir ikke grunnlag for bruk av bilder, design eller større tekstmengder i markedsføring eller programmateriell. 

Hva bør arrangøren tenke gjennom? 

For å sikre at arrangementet kan gjennomføres med ro i magen, er det lurt å stille noen enkle spørsmål tidlig: 

• Er arrangementet offentlig? 
• Bruker vi film, bilder, design eller navn som kan være beskyttet?
• Har vi lisens, og dekker den faktisk den bruken vi planlegger?
• Holder vi oss innenfor rammene for sitat, der det brukes? 

Er svaret uklart, er det som regel klokest å velge en enklere løsning, justere uttrykket – eller be om juridisk avklaring før publisering. 

(Foto: En helt lovlig karnevalsgudstjeneste, fotograf Helene Moe Slinning/Den norske kirke)