Prioriterer kirkelige handlinger og menighetsaktiviteter i digitaliseringsarbeidet

Behov for en fellesløsning

Kirken har alltid hatt en sentral plass i menneskers liv, enten det gjelder de store livshendelsene som dåp og bryllup eller det hverdagslige fellesskapet i menigheten. Den norske kirke mangler i dag en fellesløsning for kirkelige handlinger og menighetsaktiviteter. Det er altså ingen løsning som blir koordinert på nasjonalt plan. Manuelt og dobbeltarbeid, manglende støtte og samarbeid på tvers av menigheter preger ansattes hverdag. Erfaringen viser at digitalisering kan motvirke dette, og samtidig som frigjøre verdifull tid til kjernearbeidet.

På bakgrunn av innspill fra menigheter, fellesråd og bispedømmer prioriterer digitaliseringsstyret kirkelige handlinger og menighetsaktiviteter i digitaliseringsarbeid de neste årene. Målet er en forbedret digital støtte som gir ansatte verktøy som forenkler arbeidshverdagen, og som legger til rette for bedre dialog med medlemmer.

Forbedret støtte forutsetter at behov er tydelig definert. Derfor har et omfattende innsiktsarbeid blitt ledet av produkteier i Kirkerådet, Erika Espey-Sundt. Dybdeintervjuer og en spørreundersøkelser blant ansatte i forskjellige arbeidsgiverlinjer over hele Norge ble gjennomført. I tillegg har tidligere undersøkelser og rapporter som medlemsundersøkelsen blitt samlet for å gi et helhetlig bilde av behovene.

Mangler oversikt

– Kartleggingen har gitt oss verdifull informasjon om behovene, og samtidig har vi fått et godt bilde av hva som er felles utfordringer. Den vanligste tilbakemeldingen fra ansatte er at de mangler oversikt, forteller produkteieren.

Mange er til dels fornøyd med de digitale løsninger de benytter. Imidlertid blir verdien av systemene mindre når løsningene ikke snakker sammen, og lite brukervennlig når informasjon om samme aktivitet ligger spredt flere steder.

– Ansatte forteller om omfattende manuelt og dobbeltarbeid for å samle informasjon fra forskjellige kilder. Samtidig merker mange stort press på personalressurser, fortsetter Espey-Sundt. 

– De digitale løsningene som tilbys følger ofte organiseringen av menigheten, men samarbeid om kirkelige handlinger og menighetsaktiviteter krever at ansatte holder oversikt på tvers av menigheter, fellesråd og arbeidsgiverlinjer. For eksempel, påmeldinger til dåp og vigsel utenfor soknemenigheten blir fort situasjoner som skaper slike utfordringer. Flere menigheter opplever at de henger etter i kommunikasjon med medlemmer og andre som ønsker å benytte kirkens tilbud.

Oversikt er også et stikkord for å kunne nå medlemmer og andre lokalt. Systemene gir ikke tilstrekkelig støtte til dialog med medlemmene. Det gjør det krevende å nå ut med rett informasjon til de rette personene.

– Jeg vil rette en stor takk til ansatte landet rundt som delte sine erfaringer på tross av hektiske arbeidsdager og understreke at en fellesløsning vil kunne adressere mange av dagens problemstillinger, sier en takknemlig produkteier.

Les mer og gi ditt innspill

Svar fra dybdeintervjuer, spørreundersøkelse og andre kartleggingsarbeid ble samlet i en rapport som ble behandlet i digitaliseringsstyret i høst. En oppsummering av de viktigste punktene i rapporten er samlet her. Neste steg er å definere et mandat og opprette en styringsgruppe som tar strategiske beslutninger for arbeidet videre. Lokal involvering og forankring sikres gjennom samstyringsmodellen for kirkens digitaliseringsarbeid. Har du tanker om hvordan vi som kirke kan møte dagens og morgendagens behov? Del dine innspill ved å kontakte produkteier eller leder for områdegruppe Medlem og menighetsarbeid, Mona Gangsøy Eide. Gjennom smarte løsninger og et sterkt fokus på fellesskap, skaper vi en kirke som er tilgjengelig, inkluderende og tilpasningsdyktig. La oss finne de gode løsninger sammen!

• Les mer om prioriteringer i Kirkerådets budsjett 2025 her: Digitaliseringsstyret sak 39/24
• Les mer om samstyringsmodellen for digitalisering her: samstyringsmodellen i Den norske kirke