Kort fortalt om 6. februar

• 6. februar er en viktig markering og er felles for alle samer i Norge, Sverige, Finland og Russland. 
• Hvorfor akkurat datoen 6. februar? Dagen feires til minne om det første samiske landsmøtet som ble holdt 6. februar i 1917.
• Dette var første gang samer på tvers av landegrenser samlet seg for å drøfte felles utfordringer og veien videre. 
• Det samiske landsmøtet ble holdt i Metodistkirken i Tråante (Trondheim). Elsa Laula Renberg var en av dem som stod i spissen for dette møtet. Hun var en sentral samepolitisk pioner, reindriftssame og jordmor. 

Hvorfor feirer vi 6. februar i Den norske kirke?

Den norske kirke skal være et fellesskap der mennesker med ulike språk, erfaringer og kulturelle røtter kan høre til. 

Samtidig er det viktig å si tydelig: Kirken var en aktør i fornorskningspolitikken, der samisk språk, kultur og identitet ble forsøkt undertrykt. Å markere samenes nasjonaldag i kirken handler derfor ikke bare tradisjon, men om ansvar. Det er en konkret måte å gi rom for samiske språk og samiske uttrykk i kirkelivet, og bygge tillit gjennom handlinger, ikke bare ord. 

Hvordan si "gratulerer med samenes nasjonaldag" på samisk?

• Lulesamisk: Vuorbbe sámij álmmukbiejvijn
• Nordsamisk: Lihkku sámi álbmotbeivviin
• Pitesamisk: Vuärrbe sáme älbmukbejvijn
• Skoltesamisk: Šiõǥǥ saa´mi meersažpeei´v
• Sørsamisk: Læhkoe saemiej åålmegebiejjine
• Umesamisk: Lihkuos sämij ålmagenbiejvieb

Hvordan markeres dagen i samfunnet og kirken?

• Flaggheising: 6. februar er offisiell flaggdag og det samiske flagget heises. 
• Gudstjenester: Noen steder markeres 6. februar på selve dagen med gudstjeneste i kirken. Ellers er det vanlig å ha gudstjeneste med markering på søndagen før eller etter selve dagen.
• Kulturarrangementer: Det arrangeres konserter, foredrag, utstillinger m.m. som synliggjør samisk kultur og historie over hele landet. Mange kommuner arrangerer Samisk uke i forbindelse med 6. februar, noe som betyr at det vil finnes arrangementer hele uka. 
• Barnehager, skoler og universiteter: Dagen markeres også i barnehager, skoler og universiteter. Der løftes samisk språk, historie og kultur fram gjennom undervisning, aktiviteter, flagging og markeringer. 

Idébank til menigheter der samisk språk og kultur er lite synlig

Denne idébanken er særlig skrevet for menigheter der samisk tilhørighet ofte er lite synlig i kirke og lokalsamfunn.

Marker 6. februar på flere nivåer:

• På selve dagen (6. februar): Inviter til en enkel samling og kirkekaffe. Synliggjør dagen med samisk flagg og eventuelt bordpynt i fargene fra det samiske flagget. Be en bønn for samisk kirkeliv (se nederst på siden).
• I gudstjenesten søndagen nærmest 6. februar: Inkluder samisk språk i ett eller flere ledd. Hvis dere ikke behersker samisk muntlig, kan samisk språk likevel synliggjøres i gudstjenesteprogrammet, for eksempel Herrens bønn, trosbekjennelsen, nådehilsen, velsignelsen eller salmetekster. For mange kan det bety mye å se samisk språk i programmet. 
• Gjennom uka: Flere steder markeres dagen gjennom en hel uke. Det kan gi rom for både gudstjeneste, samtalekvelder, undervisning og samarbeid lokalt. Bruk menighetens kanaler til å synliggjøre at dere ønsker å markere dagen. 

Idébank gudstjeneste

Samisk språk

• Be en samisk hilsen i starten og/eller utsendelsen.
• Velg minst ett liturgisk ledd på et samisk språk (for eksempel Kyrie, nådehilsen, velsignelsen eller en kort bønn).
• Hvis ingen i menigheten behersker samisk muntlig: synliggjør samisk språk i programmet.
• Bruk gjerne det samiske språket som er relevant for regionen deres, eller et samisk språk dere har tilgang til gjennom lokale ressurspersoner.

Kirken

• Heis det samiske flagget, eller pynt inne i kirkerommet med samiske flagg. 
• Farger fra flagget i lys, tekstiler eller blomster. 

Idébank kirkelig undervisning

For barn 0-12 år

• Under en samling, fortell kort om 6. februar, og om at samisk tilhørighet kan være lite synlig i hverdagen, men likevel til stede i familier og historier.
• Fargelegg det samiske flagget, lær ett samisk ord, og syng en enkel samisk salme eller sang.
• Babysang med en samisk salme eller sang.
• Norsk salmebok (2013) inneholder 45 salmer på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. 

For konfirmanter og ungdom:

• Mini opplegg på 20-30 min: Hva er fornorskning i tre setninger? Hva kan en kirke gjøre i dag som faktisk betyr noe for de som er i minoritet i samfunnet vårt? Velg én handling som ungdommene vil anbefale menighetsrådet.

For unge voksne og voksne:

• Kveldsarrangement med tydelig ramme: "Hva betyr det å lytte når vi ikke deler erfaring"? Samtale med en lokal samisk stemme, eller en fagperson med samisk kultur- eller kirkelivskompetanse.
• Enkel servering, tydelig vertskap og rom for spørsmål.

Diakoni og fellesskap: Fra markering til forpliktelse

Hvis dere vil at markeringen skal få lang holdbarhet, kan dere legge inn ett eller flere av disse grepene:

• Planlegg neste års markering i god tid i forveien og forankre den i menighetens årplan.
• Sett av midler til innkjøp av samiske flagg (både bordflagg og til flaggstang).
• Gjør en enkel «terskeltest» på menigheten: Vil en samisk person oppleve seg sett og trygg her? Finnes det synlige tegn hos oss på at samisk språk og identitet respekteres? Vet ansatte og frivillige hos oss hva de kan gjøre dersom samiske kirkemedlemmer ønsker samtale, tilrettelegging eller å bidra med språk/innslag?
• Drøft i staben hvordan samisk språk og kultur kan synliggjøres i deres menighet. 

Gode råd for å unngå vanlige fallgruver:

• Ikke gjør samisk til «tema» uten mennesker. Relasjoner slår dekor.
• Ikke bruk kofte, joik eller samisk tradisjonell håndverk som rekvisitter. Hvis slike uttrykk brukes det, skal det være samisk forankret og forklart.
• Ikke vær redd for å si «vi kan for lite, men vi vil lære og ta ansvar».

Bønn for samisk kirkeliv 

Gud, vi ber for samisk kirkeliv.  

Både her hos oss og i resten av landet.  

Du har skapt oss, og vi hører alle til hos deg.  

Styrk alle som har samisk bakgrunn i slekt og familie.  

Gi håp, helbredelse og trygghet til dem som bærer på sår etter urett og fornorskning.  

Gi oss ører som lytter,  

og hjerter som ikke dømmer. 

Hjelp oss å være en menighet der vi tar ansvar for hvordan vi møter hverandre.  

Fyll oss med din fred, og la oss se hverandre med dine øyne.  

Gud vi ber. 

Oslo bispedømme har i samarbeid med IKO utarbeidet en ressurspakke til samenes nasjonaldag 6. februar.

Pakken innehold ressurser til bruk på samlinger og i gudstjeneste og er spesielt rettet mot barn og unge. 

Har du spørsmål om ressursen, kan du kontakte rådgiver Vibeke Kolstø Andersen på Oslo bispedømmekontor:

Telefon: 95733064
E-post: va473@kirken.no

Innhold i ressursheftet

• oppskrifter
• aktiviteter for barn og unge
• to andakter
• henvisninger til nettressurser
• kort om samisk språk, samisk nasjonaldag og det samiske flagget
• informasjon om samisk konfirmantleir

Heftet kan du laste ned her

Tips til barnebøker på samiske språk 

Jesus stiller stormen (nordsamisk)
Jesus og barna (sørsamisk)
Brødunderet (lulesamisk) 
Vår kirkebok (sørsamisk og norsk)

Vår far på de tre offisielle samiske språkene

Nordsamisk

Áhččámet, don guhte leat almmis.
Basuhuvvos du namma.
Bohtos du riika.
Šaddos du dáhttu,
mo almmis nu maiddái eatnama alde.
Atte midjiide odne min beaivválaš láibbi.
Atte midjiide min suttuid ándagassii,
nugo mii ge ándagassii addit velggolaččaidasamet.
Ale ge doalvvo min geahččalussii,
muhto beastte min bahás eret.
Dasgo du lea riika ja fápmu ja gudni agálašvuhtii.

Amen.

Lulesamisk

Áhttje mijá guhti le almen.
Ájlistuvvus duv namma.
Båhtus duv rijkka.
Sjaddus duv sidot gåk almen,
nåv aj ednamin.
Vatte midjij uddni mijá bäjvvásasj lájbev.
ja luojte midjij suttojdimme ándagis,
nåv gåk mij aj luojttep mijá velgulattjajda.
Ja ale mijáv gähttjalibmáj lájddi,
ájnat várjjala mijáv bahás.
Juhte duv le rijkka ja fábmo ja herlukvuohta
ihkeven ájggáj.

Amen.

Sørsamisk

Mijjen Aehtjie guhte leah Elmierïjhkesne.
Baajh dov nommem aejliestovvedh.
Baajh dov rïjhkem båetedh.
Baajh dov syjhtedem eatnamisnie sjïdtedh guktie Elmierïjhkesne.
Vedtieh mijjese daan biejjien mijjen beajjetje laejpiem.
Luejhtieh mijjeste maam mijjieh meadteme guktie mijjieh luejhtebe dejstie guhth mijjese meadteme.
Aellieh luejhtieh mijjem gïehtjelimmiej sïjse, vaallah vaarjelh mijjem bahheste.
Juktie rïjhke lea dov,faamoe jïh earoe ihkuve aajkan. 

Aamen.

Velsignelsen på samiske språk

Nordsamisk 

Hearrá buressivdnidivččii du ja várjalivččii du. 

Hearrá divttášii muođuidis čuovgat du badjelii 

ja livččii dutnje árbmugas. 

Hearrá bajidivččii čalmmiidis du ala 

ja attášii dutnje ráfi.     

Lulesamisk 

Hærrá buorrissjivnnjedus duv ja várjjalus duv. 

Hærrá tjuovggijus árudijás dunji ja lehkus dunji ármmogis. 

Hærrá jårggålus árudijás dunji ja vaddus dunji ráfev. 

Sørsamisk 

Jupmele datnem bueriesjugnehte 

jïh datnem vaarjele. 

Jupmele jïjtse ååredæjjine dutnjien tjuavka 

jïh dutnjien åårmehke orre. 

Jupmele jïjtse ååredæjjine dov gåajkoe jårra 

jïh dutnjien raffiem vadta.

(For)bønn for samisk kirkeliv 

(til bruk ved feks. markering av 6. februar)

Gud, vi ber for samisk kirkeliv.

Både her hos oss og i resten av landet. Du har skapt oss, og vi hører alle til hos deg.

Styrk alle som har samisk bakgrunn i slekt og familie.

Gi håp, helbredelse og trygghet til dem som bærer på sår etter urett og fornorskning.

Gi oss ører som lytter, og hjerter som ikke dømmer.

Hjelp oss å være en menighet der vi tar ansvar for hvordan vi møter hverandre. Fyll oss med din fred, og la oss se hverandre med dine øyne.

Gud vi ber. 

Salmeforslag på fire språk – 6. februar

I Norsk salmebok 2013 finnes 15 salmer på henholdsvis nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk; alle med norsk paralleltekst.

Registeret over samiske salmer bakerst i Norsk salmebok (s. 1421 – 1422) kan være til hjelp i planleggingen av gudstjenesten.

Menigheter som bruker egne samiske salmebøker vil ha et større utvalg salmer å velge blant.

Den samiske nasjonalsangen

Norsk salmebok (2013): 758 (norsk, nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk)

Čále Jesus / Skriv deg Jesus

Norsk salmebok (2013): 339 (nordsamisk)

Biejjiem jih askem / Solen och månen

Norsk salmebok (2013): 241 (sørsamisk)

Sálbmagirji II: 766 (nordsamisk)

Julevsáme Sálmmagirjje: 13 (lulesamisk)

Laudate omnes gentes / Dal lávllo oppa eanan

Norsk salmebok (2013): 384

Sálbmagirji II: 508 (nordsamisk)

Julevsáme Sálmmagirjje: 223 (lulesamisk)

Deilig er jorden

Norsk salmebok (2013): 48 (nordsamisk, sørsamisk og norsk)

Sálbmagirji II: 376 (nordsamisk)

Julevsáme Sálmmagirjje: 203 (lulesamisk)

Salmer 1997: 283 (sørsamisk)

Gulá muv råhkålvisájt / Hör mina böner, Herre

Norsk salmebok (2013): 639 (lulesamisk)

Saalmegærja (2023): 50 (sørsamisk oversettelse)

Jeg folder mine hender små

Norsk salmebok (2013): 731 (nordsamisk)

Julevsáme Sálmmagirjje: 52 (lulesamisk)

Mov aaltere vaerine tjuavkah

Saalmegærja (2023): 10 (sørsamisk) 

Dagens bønn på fire språk 6. februar

Norsk bokmål

Gud, himmelens og jordens skaper, du har kalt jordens folk til å være ett i Kristus. Takk at vi alle kan glede oss over vår arv og våre forfedres land.

Vi ber deg:

Bevar og led det samiske folket, og gi alle folkeslag et verdig liv i rettferd og fred, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet.

Amen.

Lulesamisk

Jubmel, alme ja ednama sjivnnjediddje, dån la gåhttjum ednama álmmugijt viesutjit aktan Krisusijn. Gijtto gå mij gájka máhttep mijá árbes ja mijá ájttegij duobddágijs ávvudallat.

Råhkålip dunji:

Várjjala ja oatsoda sámeálmmugav, ja sálli gájkka almasjtjerdajt viesutjit værddogis iellemav rievtesferdukvuodan ja ráfen, Barnat Jesus Kristusa, mijá Hærrá baktu, guhti dujna ja Ájlis Vuojŋŋanijn viessu ja ráddi, ájnna duohta Jubmel ihkeven ájges ihkeven ájggáj.

Amen.

Nordsamisk

Ipmil, almmi ja eatnama sivdnideaddji, don leat rávkan máilmmi álbmogiid leat oktan álbmogin Kristusis. Giitu go mii buohkat beassat illudit iežamet árbbi ja máddariiddámet eatnama dihtii.

Mii rohkadallat:

Várjal ja láide sámi álbmoga, ja atte buot álbmogiidda árvvolaš eallima vuoiggalašvuođas ja ráfis, Bártnát Jesus Kristusa, Hearrámet, bokte, guhte duinna ja Bassi vuoiŋŋain eallá ja ráđđe, okta duohta Ipmil agálašvuođas agálašvuhtii.

Amen.

Sørsamisk

Jupmele, elmien jïh eatnemen sjugniedæjja, datne veartenen almetjidie gohtjedamme aktesne årrodh Jeesus Kristusinie. Gijhtebe juktie maehtebe mijjen maadtoej aerpeste aavoedidh jïh mijjen maadtoe-laanteste.

Rohkelibie:

Vuesehth geajnoem jïh vaarjelh saemide, jïh baajh gaajhkide almetjidie vyörtegsvoetesne jïh raeffesne veasodh dov Baernine, Jeesus Kristusinie, mijjen Åejvine, gie datnine jïh Aejlies Voejkeninie aktene jeala jïh reerie, aajne, saetnies Jupmele ihkuvistie ihkuvasse.

Aamen.

Sørsamiske liturgier

• Sørsamisk liturgi til gudstjeneste (inkl. lydfiler)

Lulesamiske liturgier

• Lulesamisk liturgi til gudstjeneste
• Fader vår: Áhtje Mijá (lydfil)
• Velsignelsen: Buorissjivnnjádus (lydfil)

• Nordsamisk liturgi til gudstjeneste
• Fader vår: Áhččámet (lydfil)
• Velsignelsen: Buressivdnádus (lydfil) 

Tekstrekke I

Samefolkets dag (6. februar) 6.2.2026

Evangelietekst Matteus 5,13–16

Jordens salt og verdens lys

13 Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.

14 Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. 15 Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. 16 Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!

Lesetekst 1

1. Mosebok 2,4–9

Mennesket i Edens hage

4 Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt, på den tid Herren Gud laget jorden og himmelen. 5 Det fantes ikke en busk på jorden, og ennå hadde ingen plante spirt fram på marken. For Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke den. 6 Men en kilde kom opp av jorden og vannet hele jordens overflate. 7 Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.

8 Herren Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet. 9 Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, forlokkende å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.

Lesetekst 2 Galaterne 3,26–29

26 For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. 27 Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. 28 Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. 29 Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.

Fortellingstekst 1. Mosebok 2,4–25

Mennesket i Edens hage

4 Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt, på den tid Herren Gud laget jorden og himmelen. 5 Det fantes ikke en busk på jorden, og ennå hadde ingen plante spirt fram på marken. For Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke den. 6 Men en kilde kom opp av jorden og vannet hele jordens overflate. 7 Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.

8 Herren Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet. 9 Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, forlokkende å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.

10 En elv går ut fra Eden og vanner hagen. Derfra deler den seg i fire greiner. 11 Den første heter Pisjon. Det er den som går rundt hele landet Havila, der det finnes gull. 12 Gullet i det landet er godt. Det er bedolah-kvae og onyks-stein der. 13 Den andre elven heter Gihon. Det er den som går rundt hele landet Kusj. 14 Den tredje elven heter Hiddekel. Det er den som går øst for Assur. Og den fjerde elven er Eufrat.

15 Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den. 16 Og Herren Gud ga mennesket dette budet: «Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. 17 Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø.»

18 Da sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag.» 19 Herren Gud formet alle dyr på marken og alle fugler under himmelen av jord. Han førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem. Det som mennesket kalte hver levende skapning, det fikk den til navn. 20 Mennesket ga navn til alt feet og til himmelens fugler og til alle villmarkens dyr. Men til seg selv fant mennesket ingen hjelper av samme slag.

21 Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Mens han sov, tok han et ribbein og fylte igjen med kjøtt. 22 Av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne til mannen.

23 Da sa mannen:

«Nå er det bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne,

for av mannen er hun tatt.»

24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.

25 Begge var nakne, både mannen og kvinnen, og de skammet seg ikke for hverandre. 

Flagg og farger 

• Aktivitetsark 1
• Aktivitetsark 2
• Aktivitetsark 3

Torsdag 6. januar 2022 holdt Vidar Andersen i Samisk kirkeråd webinar om hvordan prester og undervisningsansatte kan sette fokus på samenes nasjonaldag i gudstjenester. 

Hans gjester som forteller om sine erfaringer:

Eleonie Pijl-Zomer, trosopplærer Snåasen/i Snåsa og

Jon Arne Tandberg, sokneprest i Hammerfest menighet

Ressursene som henvises til finner du på nettsiden til Samisk kirkeråd.

Praktisk om markering av samenes nasjonaldag from Den norske kirke on Vimeo.

Kopier lenke