Menighetenes årsstatistikk

Hvert år mottar alle menigheter skjema fra SSB for menighetenes årsstatistikk. Tallene som samles inn gjennom dette skjemaet er viktige når Den norske kirke skal beskrive og kommunisere om sin drift og en viktig kilde til informasjon når årsrapportene skal utarbeides. For å være sikker på at deres tall skal komme med i totalbildet er det viktig at rapporteringsfristen overholdes.

I forbindelse med årsstatistikken for 2020 og 2021 avholdt Kirkerådet webinarer hvor det var mulig å stille spørsmål om utfyllingen av skjemaet. Disse er tilgjengelige i opptak i Ressursbanken. For årsstatistikken for 2022 vil det ikke bli holdt webinar om årsrapporteringen, men vi har samlet en del spørsmål som ofte blir stilt her, i tillegg til at dere kan få svar på mange spørsmål i SSBs skjemaveiledning (som er tilgjengelig på https://www.ssb.no/innrapportering/kostra-kirke). Skulle det likevel være noe dere ikke finner ut av er det mulig å sende inn spørsmål til statistikk@kirken.no.

De fleste spørsmål som dukker opp under utfylling kan dere finne svar på i veiledningen til skjemaet, som dere finner under rapporteringsmateriell på denne siden: https://www.ssb.no/innrapportering/kostra-kirke. Vi har likevel samlet noen av de spørsmålene som oftest stilles oss og en håndfull spørsmål som per nå ikke dekkes i veiledningen i dette dokumentet. Har dere et spørsmål som dere ikke finner svar på i veiledningen eller i denne oversikten, er dere alltid velkomne til å ta kontakt på statistikk@kirken.no.

Kirkelige handlinger

Spørsmål: Hvordan skal vi føre gravferder for soknets befolkning som ikke fant sted i en kirke i vårt sokn?
Svar: Hovedregelen for gravferder er at disse skal registreres/kirkebokføres i det soknet (A) der avdøde var bosatt og hvor presten i denne menigheten utfører handlingen, uavhengig om den skje i egen kirke/kapell eller en bruker en kirke/kapell utenfor soknet. Så dersom f.eks. deres kirke var stengt og dere måtte benytte en utenfor soknet, eller om noen har ønsket å gravlegges fra en sermonikirke utenfor soknet (i sokn B): Med mindre også presten har sitt hovedvirke utenfor deres sokn (i sokn B), skal gravferden føres hos dere (A).

Spørsmål: Når vi skal telle deltakere ved gravferder, hvilke gravferder skal vi ta med?
Svar: Spørsmålet gjelder for alle gravferder i soknet, enten avdøde var bosatt i soknet eller ikke. Merk også at spørsmålet ikke er avgrenset til kirker, men også gjelder gravferder gjennomført andre steder i soknet.

Spørsmål: Hvordan skal vi registrere det når vi har vigsel med dåp?
Svar: Dette registrerer dere både som en vielse og teller det som en gudstjeneste med dåp.

Gudstjenester

Spørsmål: Vi har hatt utegudstjeneste. Hvordan skal vi føre denne?
Svar: Bruk punkt 3.B.3, som gjelder for gudstjenester som verken foregikk i soknets kirke(r) eller på institusjon i soknet.

Spørsmål: Hvordan skal vi føre avlyste gudstjenester?
Svar: Det er kun gjennomførte gudstjenester som dekkes av årsstatistikken, men det kan være mulig å merke gudstjenesten med messefall i fagsystemet.

Spørsmål: Hvordan skal vi føre egne dåps- og konfirmasjonsgudstjenester?
Svar: Dåps- og konfirmasjonsgudstjenester skal tas med i de totale antallet gudstjenester og legges til kategori 3.A.1 (søn- eller helligdag) eller 3.A.2 (hverdager, inkluder lørdager), avhengig av hvilken dag de ble gjennomført.
I tillegg skal konfirmasjonsgudstjenestene regnes inn under 3.C.8. og dåpsgudstjenestene skal inn under punkt 3.C.7. Pass på at dåpsgudstjenestene ikke er registrert som gudstjeneste særlig tilrettelagt for barn. Det er en egen kategori med sin egen definisjon og eget punkt i skjemaet (3.C.3).

Spørsmål: Hvordan skal vi føre gudstjenester vi avholder i et annet sokns kirke, f.eks. fordi vår kirke er stengt for oppussing?
Svar: Hovedregelen dersom flere sokn avholder felles gudstjeneste er at gudstjenesten og deltakerne føres i det soknet der gudstjenesten fant sted. Men dette avhenger av hvem som hadde ansvaret for gjennomføringen av gudstjenesten.

Dersom deres kirke (A) var stengt, og gudstjenesten ble gjennomført i et annet sokns kirke (B), men dere (A) var ansvarlige for gjennomføringen og sto for bemanningen, så skal gudstjenesten føres på deres skjema (A). Dersom det var soknet hvor kirken ligger (B) som også sto for gjennomføringen og hadde bemanningen (B), skal gudstjenesten føres på det soknets skjema (B). Alle gudstjenester dere (A) var ansvarlige for skal føres under punkt 3.A. Under punkt 3.B fører dere gudstjenesten inn på 3.B.3

Spørsmål: Hvor skal vi føre tidebønner?
Svar: Tidebønnsgudstjenester med liturgisk innhold telles som gudstjenester under punkt 3 i skjemaet.

Spørsmål: Skal andakter telles med under gudstjenester?
Svar: Nei, andakter teller ikke med under gudstjenester. I veiledningen står det: «Følgende er å regne som gudstjeneste utenom høymesse/hovedgudstjeneste; morgensang, aftensang, kveldsbønn, barnehagegudstjeneste, samtalegudstjeneste, skolegudstjeneste, vandregudstjeneste, temagudstjeneste, musikkgudstjeneste, gudstjeneste på leir som tilhører soknet. Tidebønnsgudstjenester med liturgisk innhold telles også med. Dersom menigheten har egne dåpsgudstjenester telles disse som egne gudstjenester. Andakter skal ikke telles med her». Dersom andakten har funnet sted på en institusjon føres den på punkt 6.D.7, mens musikkandakter føres under 7.B.

Spørsmål: Hvordan skal vi telle digitale deltakere på gudstjenester?
Svar: Alle visninger teller som digitale deltakere.

Spørsmål: Hva skal telles med som en digital gudstjeneste under punk 11 i SSB-skjemaet?
Svar: Her teller dere alle digitale gudstjenester, enten de ble strømmet direkte eller det var opptak.

Ulike tilbud til barn og voksne

Spørsmål: Vi har flere tilbud på barn og unge under 18 år. Må vi rapportere disse både i planverktøyet for trosopplæring og på SSB-skjemaet?
Svar: Ja, det er dessverre noe overlapp mellom rapportering i planverktøyet og i dette skjemaet. Dette gjelder babysang/småbarnsang, søndagsskole, lederkurs o.l. for unge 13-17 år og kor. Disse skal altså føres begge steder. Vi jobber for at det skal være minst mulig overlapp, men foreløpig er det altså noen poster som må skrives inn begge steder.

Spørsmål: Hvor skal vi føre samtaler i kirkerommet?
Svar: Det vil avhenge av typen samtale. Vurder om samtalen er av en art som gjør at det er naturlig at den hører hjemme under punkt om sjelesorgsamtaler, punkt 6.D.10. Med unntak av sjelesorgsamtaler er det ingen punkt på SSB-skjemaet som er særskilt dedikert til samtaler med enkeltpersoner.

Kirkemusikk, kulturarbeid og åpen kirke

Spørsmål: Vi har en del salmekvelder. Hva skal de registreres som i årsstatistikken?
Svar: Salmekveld føres under punkt 7.B.

Spørsmål: Vi har hatt åpen kirke, og noen ganger har vi delt ut nattverd. Hvordan skal vi føre dette?
Svar: Åpen kirke føres under punkt 7.D.1. Både åpen kirke med og uten aktivitet telles med her. Det er ikke noe eget sted for åpen kirke med nattverd, og heller ikke noe felt for å opplyse om hvor mange som har mottatt nattverd ved besøk i åpen kirke.

Ofringer, innsamlinger og gaver

Spørsmål: Hvordan skal vi føre midler som er kommet inn de dagene det var messefall?
Svar: Det sentrale her er at det har kommet inn midler. Alle ofringer, innsamlinger og gaver skal føres under punkt 10 i SSB-skjemaet. Selv om dere benytter dere av et fagsystem, kan det være at dette må legges til manuelt.