Veileder for bærekraftig mat

Kirkemøtet vedtok i 2021 saken «Mer himmel på en truet jord - Den norske kirkes arbeid med klima, miljø og bærekraft mot 2030». Saken berører alle enheter i Den norske kirke.

Vedtaket sier blant annet at det skal utvikles en arbeidsgiverpolitikk som fremmer bærekraft. Som ett av flere handlingspunkt, er det laget en veilederer for bærekraftig mat.

Hvordan bruker jeg veilederen? Print den, heng den opp på kjøkkenet og snakk om den!

Klikk deg også gjerne inn på kildene du finner i bunnen av veilederen, om du ønsker mer inspirasjon og informasjon.

Dette er ikke komplisert, men handler om bevisstgjøring og en helhetlig tilnærming som gjør at vi kan servere god, bærekraftig mat, uten at det trenger å øke kostnadene.

Vel bekomme! 😊

Grønnsaker, rotvekster, belgvekster og korn er næringsrike og til som oftest rimelige matvarer. Med disse kan vi lage gode, mettende retter med mindre kjøtt, eller helt uten kjøtt.

Ved å fokusere på mer plantebasert kost, kan vi servere mer variert mat og øke andelen økologiske råvarer med enkle grep. Dette vil gjøre det enklere å spise mindre kjøtt, samtidig som det er økonomisk besparende.

Grønnsaker og belgfrukter er mer klimavennlig enn kjøtt av den enkle grunn at det krever langt mindre ressurser å produsere. I Norge dyrkes mye rotvekster - dette er billig og mettende, ettersom de gir både karbohydrater og vitaminer.

Bønner og linser er proteinrike, og er for mange en avgjørende erstatning for kjøtt i et vegetarisk kosthold. Hvis man trener mye, eller bare ikke er så fan av bønner og linser, kan tofu, tempeh og andre soyaprodukter være et bedre alternativ. Her får man et høyere proteininnhold, og det er enklere å få teksturen likere kjøtt.

Hvordan starter jeg med et plantebasert kosthold?

I dag er kokken bare et tastetrykk unna. Youtube, instagram og tiktok florerer av kokker som ønsker å vise hvordan man kan lage raske, digge retter, som er bedre for klimaet. Personlig opplever jeg at produkter jeg ikke er kjent med fra mitt eget norske kosthold, som f.eks. tofu og tempeh, blir best hvis jeg lager asiatisk mat, ettersom tofu har blitt spist i tusenvis av år i Asia. Det blir litt om at pasta passer dårlig til kjøttkaker og brun saus - det passer best i en italiensk rett. Tofu blir veldig godt i asiatiske retter. Bønner og linser blir nydelig i en indisk curry, eller mexikansk taco.

Oppdrettsfisk er arealeffektivt, men har store negative miljøeffekter særlig med tanke på tap av nitrogen og fosfor til havet. Særlig fosfor er en begrenset ressurs der forbruket i dag langt overskrider naturens tålegrense. Det brukes også store mengder soya fra Brasil til oppdrettsanlegg i Norge. Det er derfor langt igjen før denne næringen kan sies å være bærekraftig. Vi må gjerne spise mer fisk og sjømat i Norge, men heller villfisk enn oppdrettsfisk. Godt regulerte fiskebestander er som regel klimavennlig sjømat, og særlig bra er sei, sild, makrell, kongekrabbe og blåskjell. Se sjømatguiden fra WWF for flere tips. Det er store muligheter i å utvikle bærekraftig produksjon også av ulike arter tang og tare til menneskemat og dyrefôr. Men her er fortsatt behov for forskning og utvikling. 

Høyt kjøttforbruk har en svært negativ effekt på klima, og det er stor enighet i fagmiljøer om at kjøttforbruket i Norge er for høyt. For å produsere en kilo kjøtt kreves et mye større areal og høyere vannforbruk enn ved produksjon av en kilo plantebasert menneskemat. Meieriprodukter har relativt høyt klimafotavtrykk, og inntak av meieriprodukter kan med fordel også reduseres. Samtidig kan drøvtyggere utnytte gras og mindre energirikt fôr på en måte som andre dyr og vi mennesker ikke kan. Sånn sett er det god ressursutnyttelse når de beiter i utmark. Men når drøvtyggere står mye på bås og blir fôret med kraftfôr basert på soya fra Brasil så forsvinner den fordelen, og det er i tillegg et stort klimafotavtrykk på produksjon og transport av soya. Fisk, fjærkre og svin er i hovedsak mer klimavennlig enn rødt kjøtt.  

Her er det viktig å merke seg at soyaproduksjon foregår svært forskjellig. Soya til dyrefôrproduksjon foregår i all hovedsak i Brasil, noe som er problematisk med tanke på nedhugging av regnskog. Soyaproduksjon til menneskemat foregår imidlertid i størst grad i Asia, hvor de har spist soya i tusenvis av år. Derfor har soya som brukes i menneskemat et langt mindre klimafotavtrykk enn i dyrefôr, fordi selve produksjonen er langt mindre ressurskrevende.

Jordbær i juli, og ikke til jul! Råvarer i sesong smaker bedre, og prisen er ofte lavere. Kjøper vi i sesong slipper vi store kostnader og utslipp fra transport, og vi kan jobbe med lokale bønder og verdsette deres arbeid og matkultur. Det gir mening å bli servert rabarbra i juni og epler i august. Høsting av skogsbær og sopp, jakt og fiske av godt regulerte bestander er også god bærekraftig utnytting av naturens overflod. Har du mulighet til å kjøpe råvarer direkte fra bonden og lage mat fra bunnen, gir det en økt bevissthet om kvalitet og matens verdi. Det fremmer også mer takknemlighet til Skaperen og til de som produserer maten vår. Samtidig er ikke kortreist synonymt med klimavennlig. Tomater transportert fra Europa kan være mer klimavennlige enn de som er dyrket i Norge i drivhus på vinterstid med fossil oppvarming.

Økologisk landbruk baseres i stor grad på fornybare og lokale ressurser, det brukes ikke kunstgjødsel, maten sprøytes ikke, og det er høye krav til dyrevelferd. Ved å velge økologisk bidrar vi til god dyrevelferd og sunn jord, samtidig som vi får gode råvarer. Konvensjonelt landbruk kan produsere mer av en enkelt matvare pr. arealenhet enn økologisk jordbruk, og sånn sett være mer arealeffektiv og dermed spare andre arealer, av f.eks. urørt natur. Økologisk jordbruk sikrer imidlertid at jorda er mulig å produsere på, på langsikt, ettersom det bidrar til sunnere jordsmonn.

God agronomi og elementer fra økologisk jordbruk kan også gjøre konvensjonelt landbruk mer bærekraftig, gi bedre dyrehelse, større biologisk mangfold og robusthet mot klimaendringer, enn det ellers ville vært. Kunnskap om hvordan maten er produsert er derfor viktig for å velge rett, men der det er vanskelig å innhente slik kunnskap vil det som er merket økologisk gi en god trygghet. For varer som ikke kan produseres i Norge, som kakao, kaffe og te, er det viktig å velge fairtrade. Det er en internasjonalt anerkjent merkeordning som sikrer gode arbeidsforhold for produsentene og tar høyde for bærekraftsmålene. Faitrade øker også bevisstheten om matprodusenters levekår andre steder i verden og gir et globalt perspektiv. Kirka skal fremme bærekraftig matproduksjon både lokalt og globalt.

I verden i dag produserer vi mer mat enn vi trenger. Samtidig kastes 1/3 av maten som produseres på verdensbasis. I Norge kastes nærmere 70 kilo brukbar mat per person årlig. Det skjer i alle ledd av matkjeden. Det største svinnet (48%, 216 100 tonn i 2020) skjer fra private husholdninger, og da er ikke matavfall, dvs. det som ikke kan spises regnet med. Å redusere matsvinnet vil også gi en direkte målbar økonomisk gevinst. Som forbruker kan vi også bruke vår forbrukermakt til å etterspørre mat som ellers ville blitt kastet.

Noen tommelfingerregler for å redusere matsvinnet:

• Planlegg innkjøpene, lag handleliste, og se hva som er i hus før du handler. Ferskmat som ikke blir spist opp kan legges i frysen.
• Bruk restematen. Det finnes mange gode tips og oppskrifter til bruk av restemat.
• Ikke kast spiselig mat! Stol på smak- og luktesansen mer enn datomerkingen. Slappe grønnsaker kan bli fine ved å ligge litt i vann, eller kan brukes i gryteretter. Meieriprodukter som er gått ut på dato kan brukes i vaffelrøre eller middagsretter.
• Let etter mat som snart går ut på dato. Disse selges ofte til halv pris, kan spises samme dag, eller fryses ned til senere. Mange steder kan du også bruke appen «Too good to go». Bruk den, spar penger og redd mye mat fra å bli kastet.
• Prøv å få til en avtale med nærbutikken om å kjøpe gårsdagens brød eller andre matvarer som er gått ut eller snart går ut på dato. Mange steder kan det også etableres samarbeid med matsentralen som omfordeler overskuddsmat til diakonale tiltak.