Spiseforstyrrelser og selvskading
Informasjon og tips til deg som er bekymret og vil vite mer
-
Alder
6-8, 9-12, 13-15, 16-18 -
Laget av
Kirkerådet i samarbeid med ROS - Rådgivning om spiseforstyrrelser -
Publisert
09.01.2018 -
Oppdatert
30.10.2023
-
Beskrivelse
-
Tips
TIPS TIL DEG SOM JOBBER MED BARN OG UNGE I MENIGHETEN
Generelt i samtaler og arbeid med barn og ungdom:
- Si ofte at det er viktig å snakke med andre og med voksne.
- Snakk om selvfølelse. Snakk om at det er vanlig å ha problemer med kroppen/mat/trening.
- Tematiser dette også blant ungdomsledere. Det handler om bevisstgjøring, holdninger og språk overfor barn/unge. Forbildefunksjon/om å være gode rollemodeller. Gode rollemodeller – ikke minst – på sosiale medier. Og de kan selv være berørte.
- Inviter gjerne til foredrag om selvfølelse/kroppen: ROS, VAKE
- Finn ut hvordan du kan være et godt forbilde. Tenk over hvordan du fremstiller deg selv.
Ved mistanke om spiseforstyrrelser:
- IKKE VENT! Jo tidligere man tar tak i dette desto bedre! Går det for langt, så blir det fort farlig!
- Spiseforstyrrelser begynner med en overopptatthet av mat, kropp og vekt. Derfor er det viktig å ta problematikken seriøst selv om det ikke har utviklet seg til en alvorlig spiseforstyrrelse.
- Bryr deg og vis at du ser! Vis at du er bekymret, inviter gjerne til samtale. Spør hvordan det går. Si at du er bekymret! Konkretiser gjerne hva det er du har sett som gjør at du er bekymret.
- I starten av en spiseforstyrrelse er det vanlig å oppleve mestring og ikke være bekymret. Dermed er avvising ved første bekymring helt vanlig. Selv ved avvisning har bekymringssamtalen en viktig funksjon, da den kan være med å sette i gang prosesser som er av betydning for erkjennelsen av problemet.
- Ikke bruk ordet «spiseforstyrrelser». Dette kan oppfattes veldig stigmatiserende og i noen tilfeller anklagende.
- Ikke gi opp! Følg opp dersom du møter motstand. Husk at bekymringene blir liggende i bakhodet.
- Husk! Det kan alltid også være noe helt annet.
Bekymringssamtalen:
- Forsøk å ta samtalen et sted hvor dere har fred og ro til å gjennomføre samtalen uten forstyrrelser.
- Vær tydelig og åpen om hvorfor du er bekymret. Gi gjerne konkrete eksempler på de endringene du har observert. Ikke bruk ordet «spiseforstyrrelser».
- Vær undrende og nysgjerrig på hva det er den det gjelder opplever og tenker. Den eneste som vet akkurat hvordan det oppleves, er den som selv er i det. Unngå å definere problemet uten å ha lyttet til den det gjelder.
- Ha fokus på hvordan personen har det. Spiseforstyrrelser handler ikke egentlig om mat og kropp, det handler om den indre krisen.
- Avtal et nytt møte. Gjør en avtale om å oppsøke hjelp sammen eller finn ut sammen hva neste skritt er. Uansett hvordan det går, er det viktigste å våge å bry seg, og å følge opp bekymringen. Både ved avvisningen og ved god erkjennelse.
- Ved avvisning og vedvarende bekymring er det viktig å ta en ny samtale og på nytt uttrykke sin bekymring.
- Normaliser at dette er noe mange opplever, og at det er noe man trenger å få hjelp til å håndtere.
- Bli enig om hva personen ønsker og trenger fra deg, og hva du selv ønsker og trenger.
- Vær tydelig på hva som er din rolle og funksjon, og hvem som kan hjelpe, f.eks. en spesialenhet for spiseforstyrrelser, foreldre, fastlege, helsesøster eller rådgiver på skolen eller Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).
- Hvis barnet er under 16 år og bekymringen vedvarer så har du varslingsplikt. Jobb med at barnet forteller dette til foreldrene. Eller tilby å ta det opp sammen med dem. Hvis barnet ikke vil fortelle til foreldrene og bekymringen vedvarer, gå først til barnet og fortell at du må ta den videre fordi du bryr deg. Å få hjelp handler om å få det bedre. Informer om når du kommer til å ta telefonen/samtalen, og hva du ønsker å si før du gjennomfører.
- Søk råd hos fagpersoner dersom du føler deg usikker eller opplever situasjonen som vanskelig. Se under kontaktinformasjon. Ta være på deg selv som hjelper.
-
Kontaktinformasjon
nettros.no ROS Rådgivning om spiseforstyrrelser (lenke) tilbyr gratis rådgivning per telefon og e-post til alle som er berørt av en spiseforstyrrelser, eller har et vanskelig forhold til kropp, mat, følelser og trening. Kan kontaktes av både berørte, pårørende og fagpersoner.
Frivillige og ansatte i ROS kan inviteres til å holde foredrag for barn, unge og voksne.
God nettside med mye informasjon og muligheter til å bestille infomateriell og brosjyrer.
senterforspiseforstyrrelser.no Senter for Spiseforstyrrelser (SFS) er et tilbud til deg som sliter med spiseforstyrrelser, er pårørende eller venn samt andre som ønsker eller trenger råd og veiledning.
iks.no Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser. Tilbyr hjelp og støtte til kvinner og menn med spiseforstyrrelser, sper kunnskap om spiseforstyrrelser, tilbyr åpen informasjons- og støttetelefon, har flere lokallag, tilbyr undervisning, kurs og fagdager m.m.
Ung.no – det offentliges informasjonskanal for ungdom fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Omfattende nettside for ungdom.
Krisehjelp ved selvskading, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF), UiO
Relaterte ressurser
-
Rammer for konfirmanttiden
SAMLESIDE: Planarbeid, rammevilkår, tilrettelegging, beredskap, avklaringer og annet praktisk