Bildebruk, personvern og opphavsrett

Når du skal ta eller bruke bilder i kirkelig sammenheng er det viktig å tenke på både personvern (når du skal bruke bilder av personer) og opphavsrett (når du bruker bilder du ikke har tatt selv).

GDPR (The General Data Protection Regulation) er EU sin personvernsforordning fra 2018, som også gjelder for Den norske kirke.

Personvern og bildebruk

• Opphavsrett og personvern: Les mer på Den norske kirke sine nettsider om bruk av ressurser og kreditering, og personvern.
• Ofte stilte spørsmål om personvern: Ressursbankside om kurs og spørsmål og svar om personvern.
• Bilder av barn på nett: Datatilsynets side med sjekkliste, veiledningshefte og begrunnelser.

Andre relevante nettsider:

• Dubestemmer.no er en nettressurs om personvern, nettvett og digital dømmekraft. Her finner du blant annet filmer, fagtekster og diskusjonsoppgaver.
• Slettmeg.no er en gratis råd– og veiledningstjeneste ved krenkelser og uønskede opplevelser på nett. Tjenesten har ikke mandat til å kreve sletting, men gir råd om hvordan man kan få fjernet informasjon fra nettet.

Bruk Den norske kirkes bildearkiv

I design.kirken.no kan du finne profilelementer, bilder og maler som kan brukes fritt i Den norske kirke. → Klikk her for å komme til design.kirken.no.

I bildearkivet finner du hundrevis av bilder av kirkelige handlinger, høytider, diakoni, frivillighet, gudstjenester og mye mer fra Den norske kirke.

Alle bildene har gyldig samtykke for bruk i Den norske kirke → Direktelenke til bildearkivet her (krever innlogging).

Du bør laste ned bilder direkte fra bildearkivet i design.kirken.no for hver gang du skal ta de i bruk og ikke lagre bildene lokalt på datamaskinen din over tid. Slik sikrer du at bildene til en hver tid har gyldig samtykke.

Slik logger du inn på design.kirken.no

Logg inn her. Trykk på den røde knappen om du har @kirken.no/@kyrkja.no-e-post. Trykk på Trykk her for å logge inn med en annen e-post om din e-postadresse ikke slutter på @kirken.no/@kyrkja.no.

Innhenting og lagring av samtykker

Last ned: Rutine for dokumentering og lagring av samtykker ved fotografering og videoopptak

Last ned: Samtykkeskjema ved fotografering

Hovedregelen er at for å kunne publisere et bilde (på nett, trykk eller annet), trenger en samtykke fra den eller de som er avbildet.

Dette følger av åndsverkloven § 45c. Her er det også enkelte unntak, som gjør at ved «aktuell og allmenn interesse», «avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet», bildet viser «forsamlinger, folketog i friluft eller hendelser som har allmenn interesse», trengs ikke slikt samtykke. Det er likevel gode grunner til å behandle bilder tatt i kirkelig sammenheng strengere.

Kirkerådet anbefaler at for å holde seg innenfor både juridiske og etiske rammer innhentes samtykke fra alle personer som er avbildet med ansikt i et bilde som skal publiseres.

Et samtykke må være:

• Frivillig, det vil si at den avbildede må oppleve å ha reell mulighet til å nekte publisering uten gjengjeldelse
• Spesifikt, det vil si at samtykket må gjelde publisering av ett eller flere bilder. For personer som ofte avbildes kan en formulere det slik at «samtykke til at bilder som tas i kirkelig sammenheng kan publiseres», men vær obs på at samtykket når som helst kan tas helt eller delvis tilbake .
• Utvetydig, det vil si at det ikke kan være tvil om at den avbildede faktisk samtykker
• Informert, det vil si at den avbildede er klar over hva vedkommende faktisk samtykker til
• Eksplisitt, det vil si at den avbildede aktivt selv må samtykke, slik at passivt samtykke ikke kan benyttes.

For barn under 15 år eller personer som ikke uten videre er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer, må foreldre eller verge samtykke eller godkjenne samtykke for at en skal kunne publisere bildet.

For store grupper mennesker som ikke viser ansikt eller på annen måte er lett gjenkjennelige (for eksempel et bilde tatt bakfra under en gudstjenestefeiring), er det ikke nødvendig å innhente samtykke. Det samme gjelder personer som deltar i en offentlig funksjon , f.eks. en ordfører som holder en hilsen under kirkekaffen.

Det finnes ikke formelle formkrav til hvordan et samtykke kan avgis, og slik sett er det mulig å avgi muntlig. Det er likevel slik at ansvaret og bevisbyrden for at et samtykke er innhentet påligger den som har publisert bildet  (typisk en menighet eller et fellesråd), og av dokumentasjonshensyn er det en god rutine å få innhentet samtykke skriftlig.

Når du fotograferer mennesker må du opplyse tydelig hva bildene skal benyttes til. Opplys for eksempel om at bildene skal brukes på menighetenes webside, Facebookside, Instagram (kanskje andre steder også). Gjør det klart at man kan reservere seg mot å bli tatt bilde av, og at den som har gitt samtykke kan trekke samtykket tilbake og få bilder fjernet fra menighetens bildebank.

I kirkens bildearkiv på design.kirken.no oppbevares bilder av barn i inntil fem år, voksne i inntil ti år. Etter dette gjøres bildene utilgjengelige i arkivet.

Det er best å sikre samtykket før du fotograferer, men av og til må fotograferingen skje der og da - før det er mulig å spørre om lov. Da må du snakke med personene etterpå, vise bildene og forklare hvordan bildene er tenkt brukt.

Dersom man ønsker å trekke tilbake et samtykke, vil det innebære at framtidig bruk av bildet stanses, og at det fjernes fra bildearkivet. En tilbaketrekking kan ikke ha tilbakevirkende kraft. Dersom den avfotograferte er på et gruppebilde, kan man ikke retusjeres ut av bildet.

Dersom du tar bilder av noen som er yngre enn 15 år, skal foreldrene gi samtykke til at bildene blir benyttet. En person som er 15 eller eldre, kan selv gi samtykke.

For video og lignende gjelder samme regler som for bilder.

Opphavsrett til bilder

Opphavsrett er et stort og sammensatt rettsområde basert rundt noen grunnleggende prinsipper. Det viktigste prinsippet i denne sammenheng er at fotografen av et bilde har opphavsretten til det,  og bestemmer selv (innenfor visse rammer) hvem som kan bruke det, samt hvor og hvordan det kan brukes.

Normalt kan en ved samtykke fra fotografen bruke andres bilder (se også kapittelet om personvern over for bilder av mennesker). Samtykket kan være generelt, ved at fotografen gir f.eks. en menighet generell bruksrett til ett eller flere bilder (for eksempel bilder tatt under trosopplæringstiltak, gudstjenester, konfirmantbilder, menighetens dugnadsdag etc.). Fotografen kan også avgrense samtykket i tid (ved at det bare kan brukes f.eks. måneden etter at bildet ble tatt) eller ut fra bruksområde (at det f.eks. kan trykkes i menighetsblad, men ikke deles i sosiale medier o.l).

Også endringer eller bearbeidelser av noens verk forutsetter samtykke fra fotografen.

Uansett bruk tilsier god skikk at fotografen krediteres på en passende måte når bildet brukes.

Disse reglene gjelder alle typer bilder, både om de er tatt av frivillige foreldre på leir ved hjelp av mobiltelefoner, eller om de er tatt av profesjonelle fotografer. Dette er sjeldent et konfliktfylt område i det daglige menighetslivet. Likevel er det viktig å kjenne til de rettighetene som andre har, for å kunne respektere disse rettighetene og opptre på en korrekt måte når en nyttiggjør seg av andres åndsverk.

Om bruksrett for materiale i ressursbanken

Alle ressurser i Ressursbanken kan fritt brukes til arbeid med barn og unge og til ikke-kommersielle formål. Ved bruk av bilder og illustrasjoner må fotograf/illustratør og kilde angis. Ved videre publisering på nett eller trykk, bør dette avklares dersom ressursen ikke er markert med "fri bruk".

Ofte stilte spørsmål

Kirkerådet svarer på spørsmål om bildebruk og personvern:

Hvordan kan jeg bruke bilder fra Lys våken på våre internettsider, eller i Facebook-gruppa til menigheten?

Dersom det skal tas bilder i regi av et trosopplæringstiltak eller lignende arrangementer, må det på forhånd være innhentet samtykke fra de foresatte. Det må også avklares gjennom samtykket hvordan bildene kan brukes. Bildene kan bare publiseres så langt det er i tråd med samtykket enten det gjelder internt på lukket Facebook-gruppe eller på åpne internettsider. Det kan være hensiktsmessig å lage et skjema for samtykke som er tilpasset det aktuelle behovet.

Kan konfirmanter intervjues og avbildes og brukes i markedsføring av konfirmasjon ett eller flere år etter intervjuet ble gjort?

Hovedregelen er at mindreårige som har fylt 15 år selv kan samtykke til innhenting og bruk av egne personopplysninger. Eksponering som ledd i markedsføring av konfirmasjon har nær tilknytning til den enkeltes tro og livssyn, og dette regnes som sensitive personopplysninger. Datatilsynet og Forbrukerombudet forutsetter at det i slike tilfeller innhentes samtykke fra foreldrene frem til fylte 18 år. Et gitt samtykke vil kunne trekkes tilbake både av den mindreårige og av foresatte.

Kan menighetsblad med navn og bilde på konfirmanter ligge som pdf på nett - og i så fall hvor lenge, når tillatelse ikke er innhentet?

Portrettbilde med navn og bilde på konfirmanter forutsetter samtykke fra alle på bildet før publiseringen. For konfirmanter under 15 år må også foresattes samtykke innhentes.  Når bildet er publisert er det i utgangspunktet ikke noen tidsbegrensning mht hvor lenge det kan ligge på Internett. Retten til «å bli glemt» etter en tid, vil blant annet kunne innebære at søkemotorselskapet kan få et ansvar for å avindeksere navnet til enkeltpersoner som krever det.

Hva med gamle bilder som er tatt og brukt før de nye reglene kom i 2018 – må disse slettes?

Bilder regnes også som personopplysninger, og behandling av personopplysninger (også lagring) må ha et rettslig grunnlag. Prinsippet om lagringsbegrensning tilsier at gamle bilder ikke lagres i lenger tid enn det formålet tilsier. Dersom bildene inngår i arkivet, vil dette fortsatt være et berettiget formål. Dette innebærer at de gamle bildene ikke nødvendigvis må slettes nå, men det bør være gode rutiner for hva som lagres, hvor de lagres og hvorfor de lagres.

Kan man ta bilde av menigheten i en gudstjeneste og dele på sosiale medier?

Situasjonsbilder kan i utgangspunktet deles på sosiale medier uten samtykke fra de avbildede så lenge bildene er harmløse og ikke på noen måte er krenkende for de som er avbildet. En gudstjeneste kan oppleves som en spesiell anledning for de involverte, og dette er det viktig å ta hensyn til. En god hovedregel er at bilder ikke deles uten samtykke.

Hva med for eksempel utdeling av fireårsbok – kan jeg ta bilde av fireåringene og publisere i menighetsblad og nett?

Det må i disse tilfellene innhentes samtykke fra de foresatte før bildene tas. Det er også viktig å ta barna på alvor og spørre dem om det er greit å ta bilder. På Datatilsynets nettsider finnes veiledning for hvordan samtykkeerklæring kan utformes.

Kan videoutstyr fastmonteres?

Opptaksutstyr i kirken skal - som hovedregel - ikke være fast montert i lokalet. Alle som er til stede skal være informert om at det er filmopptak. Man skal ha mulighet for å være til stede uten å komme med på opptaket. De som benytter anviste plasser utenfor kameradekning, må kunne delta i gudstjenesten på lik linje med andre.
Som hovedregel filmes ikke personer ved nattverdgang.

Er det tillatt å filme noen som synger en salme, og legge opptaket ut på Youtube, Vimeo etc?

Å filme personer og legge ut filmen på internett, innebærer at man håndterer personopplysninger. Når det gjelder integritetsbeskyttelse er det de samme reglene for både fotografering og filming. Selv om fotograferingen/filmingen er tillatt, kan det kreves samtykke til publisering.

Hvem eier mine bilder på Facebook, Instagram, Pinterest og Flickr?

Du eier de bilder som du har tatt, men gjennom de brukerbetingelsene for tjenesten som du godkjente når du opprettet konto/profil gir du Facebook, Instagram, Pinterest, Flickr m fl sosiale medier en langtgående ikke-eksklusiv bruksrett til bildene dine.

Les flere spørsmål og svar på ressurs for personvern