Barnehage/kirke-samarbeid

Samarbeid mellom barnehage og kirke 

Det pedagogiske arbeidet i barnehagen kan støttes og styrkes av menigheten på mange ulike måter. Noen av de viktigste utgangspunktene for et slikt samarbeid, er at medarbeiderne i menigheten forstår rammeplanen for barnehagen, og viser en god rolleforståelse i samarbeidet. 

I denne ressursen kan du lese om forslag til samarbeidstiltak, om anbefalinger for en god samarbeidsrelasjon, og hvordan kirkerommet, bibelfortellingene, kirkemusikken og annet pedagogisk innhold kan begrunnes i rammeplanens fagområder. 

Ressursen er utarbeidet av rådgiver Asbjørn Gutubø Håkonseth ved IKO – Kirkelig pedagogisk senter. 

Formål med samarbeid

Formålet med menighetens samarbeid med barnehager skal være å støtte og styrke det pedagogiske arbeidet i barnehagene. Menigheten som samarbeidspartner skal forholde seg til formålet og innholdet i barnehagen slik det er lovfestet i barnehageloven §§ 1 og 2, og forskriftsfestet i Rammeplan for barnehagen. 

Høytidsvandring i kirka 

Barnehagen kan bli invitert til julevandring eller påskevandring i eller utenfor kirka. Her formidles høytidsfortellingen gjennom flere stasjoner. På hver stasjon kan barna møte noen av karakterene i fortellingen, eller være med på å fortelle gjennom å finne fram de riktige rekvisittene eller symbolene. Du kan finne et eksempel på en julevandring og en påskevandring i boka Kristne høytider i barnehagen. 

Høytidsmarkering i kirka med stor eller liten samlingsstund 

Barnehagen kan bli invitert til kirka for å være med på en samlingsstund med fortelling, musikk og eventuelt lek. Slike samlingsstunder kan legges opp som en fellessamling for mange barnehager samtidig, med dramapedagogiske teknikker for å involvere alle barna, eller som små samlingsstunder for én eller to barnehageavdelinger om gangen. 

Barnehagen kan få i oppgave å ta med seg pynt som kan bli en del av kirkas utsmykning gjennom høytida. 

Høytidsmarkering i barnehagen 

En medarbeider fra menigheten kan komme på besøk til barnehagen for å lede en samlingsstund med fortelling og lek der. 

Kirkebesøk 

Barnehagen kan bli invitert til omvisning i kirka. Barna får studere døpefonten, altertavla, orgelet og andre viktige deler av kirka. Snakk sammen med barna om hva kirka er bygget av, og hvilke former og farger de kan se i arkitekturen. Barna kan få i oppgave å bygge sin egen kirke i Duplo, LEGO, Kapla eller andre byggeklosser. I pinsekapittelet i boka Kristne høytider i barnehagen finner du forslag til kirkevandring og til temasamling om kirkearkitektur. 

Kirkebesøk egner seg til markering av pinse og til markering av kirkejubileum. 

Tur til kirkegården 

Ved allehelgensdag kan barnehagen gå på tur til kirkegården, og møte kirkegårdsarbeideren der. Barnehagebarna kan få høre om alle som kommer til kirka på allehelgensdag for å tenne lys og minnes noen som er døde. De kan se etter kors, fugler og andre symboler på gravsteinene. En bok for høytlesning kan være Sverre i begravelse (Listrøm, 2010). 

En tur med barnehagen trenger ikke ha noe annet planlagt innhold enn det å sette seg ned en plass, leke litt og kanskje spise matpakken. Kirka kan være et naturlig turmål i nærmiljøet for å gjøre nettopp dette. For slike turer kan samarbeidet med menigheten rett og slett være at menigheten gjør toalettfasiliteter tilgjengelige etter avtale. 

Konsert eller musikksamling 

Barnehagen kan bli invitert til konsert i kirka, for å høre kjente smakebiter fra kirkemusikken gjennom århundrene. De kan også få høre hvor svakt og hvor sterkt orgelet kan spille, hvor mørkt og hvor lyst, hvor trist og hvor glad. Orgelet har kanskje en pedal-fagott-stemme som kan minne om ei ku, og en lys fløytestemme som kan minne om fugler. Barna kan få være med på å musisere med rytmeinstrumenter. De kan kanskje også få prøve orgelet? 

Teaterforestilling 

Drama er en fantastisk formidlingsform. Kan menigheten sette opp et teaterstykke for barnehagen? En mulighet er at menigheten inviterer en teatertrupp, som for eksempel Kirkerottene eller Kattas Figurteater, til å ha en barnehageforestilling i kirkerommet. 

Barnehagegudstjeneste 

Barnas katedral i Lademoen kirke i Trondheim har utvikla en barnehagegudstjeneste som de kaller for Kirkeskipet. Den består blant av frilek i kirkerommet, og veiledet lek i bibelfortellingsuniverset. Les mer om denne barnehagegudstjenesten i boka Kirkeskipet (Steinholt & Bakken (red.), 2021). Se også oppslag i Ressursbanken og praksisartikkel i Prismet. 

Skolegudstjenester er en gjennomdiskutert og regulert praksis. Det er ikke barnehagegudstjenester. Rammeplanen har tolkningsrom til både å si ja og nei til barnehagegudstjenester. 

Hvis man har barnehagegudstjenester, kan det være aktuelt å forholde seg til fritaksrett og tilbud om alternativt, likeverdig opplegg på samme måte som for skolegudstjenester, men for barnehager krever dette langt flere ansatte for å få til. 

For menighetsbarnehager og andre barnehager med særlig kristent formål (jf. barnehageloven § 1 a) er gudstjenester en uproblematisk praksis. 

Hvordan kan vi sikre at formidlingen og aktivitetene barnehagebarna inviteres med på, ikke er forkynnende? 

Det er viktig å holde fast ved at det er en forskjell på markering og feiring. Rammeplanen sier at høytidsmarkering er en arbeidsmåte i barnehagen, og det er noe annet enn å feire høytida (Sødal, 2018, s. 105–116). Markering er en pedagogisk aktivitet som hører med i samarbeidet mellom barnehage og kirke, mens feiring er religionsutøvelse, som hører til i hjemmet, i trossamfunnet og i samarbeidet mellom hjem og trossamfunn. 

Til den pedagogiske aktiviteten hører arbeidsmåter som fortellinger, lek i fortellingsuniverset, høytidsvandringer, kunstobservasjon, symbolbruk, kirkebesøk og musikk. Du kan finne mange ideer til formidling av kristne høytidsfortellinger for barnehagebarn i boka Kristne høytider i barnehagen (Håkonseth, 2024). 

I den boka nevner Håkonseth to viktige holdepunkter for å vurdere grenseoppgangen i hver enkelt situasjon: «Det ene er å være bevisst på å ikke utfordre barna til å ta standpunkt til trosinnholdet. Det andre er at foreldrene må være trygge på at deres barns religionsfrihet blir ivaretatt.» (Håkonseth, 2024, s. 11) 

Seks anbefalinger for å etablere gode samarbeidsrelasjoner 

1. Kjenn rammeplanen! 

Rammeplan for barnehagen er forskriften om barnehagens innhold og oppgaver. Å kjenne og bruke rammeplanen ligger i ryggmargen til alle barnehagelærere og førskolelærere. Medarbeidere i menigheten som samarbeider med barnehagen, må kjenne godt til rammeplanen slik at de er «på samme kanal». 

2. Reflekter over verdiene mangfold og gjensidig respekt 

Det første kapittelet i rammeplanen handler om barnehagens verdigrunnlag. Ett av avsnittene her handler om mangfold og gjensidig respekt. Når du leser dette avsnittet av rammeplanen, kan du stille disse spørsmålene: 

• Hvordan kan menighetens samarbeid med barnehagen la barna oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på? 

• Hvordan kan menigheten hjelpe barnehagen med å synliggjøre variasjoner i verdier, religion og livssyn? 

• Hvordan kan samarbeidet med menigheten gi plass for en åndelig dimensjon i barnehagen, og hvordan kan dette brukes som utgangspunkt for dialog og respekt for mangfold? 

3. Gi god informasjon til foreldrene 

Kapittel fem i rammeplanen handler om foreldresamarbeid. Her står det: «Barnehagen skal begrunne sine vurderinger overfor foreldrene og ta hensyn til foreldrenes synspunkter.» 

Det er viktig at menigheten gir god informasjon til barnehagen om hva menigheten tilbyr i samarbeidet, slik at det blir lett for barnehagen å gi informasjon videre til foreldrene. 

• Hva skal skje? 

• Hvem er med? 

• Hvorfor er dette relevant pedagogisk innhold og arbeidsmåte i barnehagen? 

Kapittel fem viser også til at barnehagen har et verdigrunnlag og samfunnsmandat, som både personalet og foreldrene må forholde seg til. 

• Hvordan vurderer menigheten og barnehagen hva samarbeidet har å si for barnas og foreldrenes religionsfrihet? 

• Hvordan vurderer menigheten og barnehagen samarbeidstiltakene i lys av forholdet mellom formidling og forkynnelse, og mellom pedagogisk arbeid og religionsutøvelse? 

• Hvordan begrunner menigheten og barnehagen at samarbeidet er i tråd med barnehagens verdigrunnlag og samfunnsmandat? 

4. Drøft hvilke arbeidsmåter dere bruker 

Noen arbeidsmåter involverer barna i praksiser som kan minne om religionsutøvelse. Dette inkluderer dramatisering, sang og mat. Drøft hvilke arbeidsmåter som kan kreve at foreldrene bør få mulighet til å be om fritak, og finn ut om dere bør holde dere klar av disse. 

For en inngående drøfting av involverende arbeidsmåter, se boka Kristne høytider i barnehagen, s. 18–20. Se også artikkelen om høytidsvandring i Prismet 1/2015, og påfølgende debatt mellom forfatteren Reidun Rindal Opsal og religionspedagog Geir Winje i Prismet 3 og 4/2016. 

5. God rolleforståelse 

Selv om menighetene ofte tilbyr ferdige pedagogiske opplegg, hvor de barnehageansatte stort sett er med og hjelper barna med å gjøre oppgavene de får, er det barnehagen som har det pedagogiske ansvaret. 

Medarbeiderne i menigheten bør derfor be om innspill og tilbakemeldinger i planleggingsfasen, og diskutere hva oppgavene til de barnehageansatte skal være under samlingen eller opplegget. 

Hvilken rolle har medarbeiderne i menigheten i samarbeidet? Dette kommer vi tilbake til under overskriften «Fire overlappende rolleforståelser». 

6. Bruk årsplanen, og planlegg i god tid 

Samarbeidet kan få gode planleggingsforhold dersom menigheten og barnehagene er enige om et årshjul for samarbeidstiltakene, hvor det går fram hvor lang tid i forveien man skal sette av datoer for høytidsmarkeringer, og hvor tidlig de pedagogiske lederne skal bli invitert til å bidra i planleggingsarbeidet. 

I årsplanen skal barnehagen vise hvordan rammeplanens verdier og innhold kommer til uttrykk i barnehagen. Det er samarbeidsutvalget i barnehagen (styrer, foreldrerepresentanter og ansattrepresentanter) som har ansvar for å godkjenne årsplanen. 

For å sikre at barnehagens samarbeid med menigheten blir dokumentert, evaluert og videreutvikla, og ikke minst for å sørge for at foreldrerepresentanter har mulighet til å si sin mening om samarbeidet, er det en fordel å skrive en setning eller to om samarbeidsrelasjonen i årsplanen. 

Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet er et prinsipp i rammeplanen, og er en del av arbeidet med å planlegge, vurdere og videreutvikle den pedagogiske virksomheten i barnehagen. Medarbeiderne i menigheten bør ikke bare dokumentere og evaluere samarbeidstiltakene for sin egen del, men også for å støtte opp under barnehagens dokumentasjons- og utviklingsarbeid. 

Rammeplanens fagområder og kirkas pedagogiske innhold 

Etikk, religion og filosofi 

Livssynsmangfold er et viktig stikkord i beskrivelsen av dette fagområdet. Kristendommen er en viktig del av samfunnets livssynsmangfold. Kirkas medarbeidere kan samarbeide med barnehagen ikke bare som representanter for Den norske kirke, men med en økumenisk innstilling inkludere flere kristendomsretninger i måten å presentere kristendom på. Kirkas medarbeidere kan også invitere flere lokale trossamfunn inn i samarbeidet. 

Høytidsmarkering er den mest konkrete arbeidsmåten i fagområdet. Andre viktige punkter er utforskning og undring over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål, samtale om religiøse og kulturelle uttrykk, og å bidra til at barna «får en forståelse for at det finnes mange ulike måter å forstå ting på og leve sammen på». Dette bidrar til at barna «utvikler interesse og respekt for hverandre og forstår verdien av likheter og ulikheter i et fellesskap». 

Å la barna møte religion som noe hverdagslig og naturlig i samfunnet og i menneskers liv, er en viktig forutsetning for å utvikle en slik forståelse og respekt. Det kan menighetens samarbeid med barnehagen bidra til. 

Til fagområdet ERF i rammeplanen 

Nærmiljø og samfunn 

«Gjennom utforsking, opplevelser og erfaringer skal barnehagen bidra til å gjøre barna kjent med eget nærmiljø, samfunnet og verden.»  Kirka, både i lokal og i verdensvid forstand, er en del av det barna kan bli kjent med. Barna kan også bli kjent med presten, kateketen, diakonen, kirkemusikeren og kirkegårdsarbeideren: «Barnehagen skal bidra til kunnskap om og erfaring med lokale tradisjoner, samfunnsinstitusjoner og yrker slik at barna kan oppleve tilhørighet til nærmiljøet.» 

Lokalhistorie er også et stikkord under dette punktet. Kirka spiller en viktig rolle i historien til mange lokalsamfunn, og det finnes mange måter å formidle dette på. 

Det samme gjelder for samisk kultur og nasjonale minoriteter. 

Til fagområdet Nærmiljø og samfunn i rammeplanen 

Kommunikasjon, språk, tekst 

Bibelfortellingene hører ikke bare med i fagområdet Etikk, religion og filosofi, for arbeidet med fortellingene hører også med under fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst. Barnehagen skal bidra til at barna møter et mangfold av eventyr, fortellinger, sagn og uttrykksformer, og rammeplanen har mange prosessmål som viser hvordan man kan arbeide variert med fortellingene, som kilde til språkutvikling, begrepsforståelse, uttrykksglede, lek og utforsking. 

Medarbeiderne i kirka kan bidra til dette arbeidet gjennom å ha en barnehagefaglig bevissthet om bruken av høytidsfortellingene. Kirka og barnehagen bør utveksle kompetanse i tekst- og fortellingsarbeid i forberedelsen av høytidsmarkeringene og i andre sammenhenger hvor bibelfortellinger kan brukes. 

Til fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst i rammeplanen 

Kropp, bevegelse, mat og helse 

Kirkerommet kan invitere til variert kroppslig lek. Leken er en del av livet, og må derfor også få plass i det hellige rommet. I noen kirkerom ønsker man imidlertid å la respekten for det hellige komme til uttrykk gjennom regler for hvor man kan klatre og hvor høyt man får rope. I tillegg har mange kirker skjøre kulturskatter som ikke kan herjes med. Det er en fordel om regler for lek og løping er avklart mellom kirkas medarbeidere og barnehagens ansatte før besøket. 

Til fagområdet Kropp, bevegelse, mat og helse i rammeplanen 

Kunst, kultur og kreativitet 

Kirkekunst, kirkearkitektur og kirkemusikk er naturlige deler av innholdet i dette fagområdet. Barnehagen skal bidra til at barna «møter et mangfold av kunstneriske og kulturelle uttrykksformer og utforsker og deltar i kunst- og kulturopplevelser sammen med andre». 

Barnehagekonserter, musikksamlinger, kunstobservasjon og kirkevandringer er gode arbeidsmåter som kirka kan legge til rette for. I samarbeid med barnehagen kan man også finne ut hvordan kirkas arkitektur og utsmykning kan gi inspirasjon for barnehagebarnas egne kunstneriske arbeider. Utforsking av glassmalerier i kirka kan inspirere arbeid med silkepapirfarger limt i kartong-rammer. Andre relevante teknikker er mosaikk og ornamentikk. 

Til fagområdet Kunst kultur og kreativitet i rammeplanen 

Natur, miljø og teknologi 

Noen menigheter har bærekraftsprosjekter, nærmiljøhager eller lignende som kan brukes som lenker til dette fagområdet. Kirkegården og kirkas livsriter gir en anledning til samtale om menneskets livssyklus, som nevnes i et punkt i dette fagområdet. 

Til fagområdet natur, miljø og teknologi i rammeplanen 

Antall, rom og form 

Bruk kirkerommet, fortellingskonkretene og illustrasjonene, og e etter ting som kan telles, måles eller som har en bestemt form. Kirkearkitekturen og symbolene i kirkekunsten er full av matematikk som egner seg for barnehagebarn. 

Til fagområdet Antall, rom og form i rammeplanen 

Fire overlappende rolleforståelser 

Samarbeidspartneren er personal – i rammeplanens betydning 

Rammeplanen er skrevet med mange punkter om hva personalet skal gjøre, både under hvert fagområde og i kapittel tre om barnehagens formål og innhold. 

Når kirkas medarbeidere møter barna i samarbeidstiltak med barnehagen, bør de forstå seg som personal i rammeplanens betydning. De tar del i det ansvaret som personalet har for barnehagens pedagogiske innhold. Rammeplanens føringer for personalet gjelder også for samarbeidspartnerne i menigheten, og må være grunnleggende for rolleforståelsen til de som deltar i samarbeidet. 

Samarbeidspartneren er kompetansestøtte

Kirkas medarbeidere har stor kompetanse blant annet i bibelfortellinger, musikk, lokal kulturhistorie og andre deler av kristen arv og tradisjon. Medarbeiderne i kirka og de ansatte i barnehagen bør dele hverandres kompetanse i tekst- og fortellingsarbeid i forberedelsen av samarbeidstiltak. Kirka kan invitere barnehageansatte til fagsamlinger om religionspedagogikk, og tipse om ressurser, slik som bøker og fagsamlinger fra IKO. 

Fagområdet Etikk, religion og filosofi er det fagområdet som det blir jobbet minst med, ifølge flere undersøkelser (Østrem et al., 2009; Gulbrandsen & Eliassen, 2013; Børhaug et al., 2023). Et sunt samarbeid med menighetene kan bidra til å øke kompetansen og tryggheten på religionspedagogiske spørsmål i barnehagen. 

Hvis menigheten har kontakt med andre trossamfunn, enten det er kristne eller andre, kan man hjelpe barnehagen med å komme i kontakt med disse for å få til et samarbeid om andre høytidsmarkeringer og for å besøke flere religiøse forsamlingslokaler og hellige hus. 

Samarbeidspartneren er guide og førstepersonsforteller 

«Velkommen til kirka! Her skjer det mye gjennom hele uka. På søndagene er det gudstjeneste, og da kommer det folk hit for å være sammen med hverandre og med Gud, for å synge, be og å høre fortellinger fra Bibelen.» Kirkas medarbeidere er representanter for en levende tro, og gir barna et møte med en del av livssynsmangfoldet i samfunnet. Medarbeideren viser fram viktige deler av kristen arv og tradisjon, men skal unngå å inkludere barna i menighetens «vi». Som guide og førstepersonsforteller skal medarbeideren ikke utfordre barna til å ta standpunkt til trosinnholdet i det som fortelles og formidles. 

Samarbeidspartneren skal leke og undre seg sammen med barna 

Den siste «hatten» i listen av måter å forstå rollen sin på, er svært overlappende med den første (om å være personal i rammeplanens betydning), men får likevel sitt eget avsnitt. Når vi møter barn og forholder oss til ei fortelling eller til eksistensielle spørsmål sammen, skal vi delta i lek og undring sammen med barna. Lek og undring er grunnleggende måter for barn å forholde seg til verden, til fortellingene og til spørsmålene på, og det er et privilegium, et ansvar og til stor berikelse å få delta i det sammen med dem.

Børhaug, K., Eide, H. M. K., Kvilhaugsvik, H., Lotsberg, D. Ø., Nordø, Å. D., Olsen, T. A., Rydland, H. T., & Sataøen, S. O. (2023). Fra «bør» til «skal»: Rammeplan for barnehagen i et implementeringsperspektiv (A. Homme, H. Danielsen, & K. Ludvigsen, Red.). Fagbokforlaget. https://doi.org/10.55669/oa3010 

Ellinggard, S. (2020). Kirkeskipet – om å utvikle barnegudstjenester med barn og for barn. Prismet, 71(2), 183–193. https://doi.org/10.5617/pri.8005  

Fatland, T. (1998). Palmegrener og gåsunger (2. utg.). IKO-Forlaget. https://www.nb.no/items/c29f0c2b6129589805f18f94c01bf6b5 

Gulbrandsen, L., & Eliassen, E. (2013). Kvalitet i barnehager: Rapport fra en undersøkelse av strukturell kvalitet høsten 2012 (NOVA Rapport 1/2013). NOVA. https://hdl.handle.net/20.500.12199/5062 

Håkonseth, A. G. (2024). Kristne høytider i barnehagen: Fortellinger og metoder til jul, påske og pinse. IKO-Forlaget. 

Iversen, R. L. (2020). Påskefortellingen i barnehagen: Konkrete tips. RLI. https://www.religionsundervisning.no/l/paskefortellingen-i-barnehagen-konkrete-tips/ 

Opsal, R. R. (2015). Påskevandring som samarbeids-prosjekt – kunnskapsformidling eller religionsutøvelse? Prismet, 66(1), 19–27. https://doi.org/doi.org/10.5617/pri.4672 

Sametinget. (u.d.). Veileder for barnehager med samiske barn. Sametinget og Kunnskapsdepartementet. https://sametinget.no/barnehage/samisk-barnehagetilbud 

Steinholt, R., & Bakken, A. (Red.). (2021). Kirkeskipet – gudstjeneste på de minste barnas premisser. Eide forlag. 

Sødal, H. K. (2018). Kristen arv og tradisjon i barnehagen (6. utg.). Cappelen Damm. 

Toft, A., & Rosland, K. T. (2014). Barnehager og høytidsmarkering: En gjennomgang og diskusjon av begrunnelser knyttet til manglende markering av ikke-kristne høytider. Prismet, 65(4), 211–225. https://doi.org/10.5617/pri.5595 

Østrem, S., Bjar, H., Føsker, L. R., Hogsnes, H. D., Jansen, T. T., Nordtømme, S., & Tholin, K. R. (2009). Alle teller mer: En evaluering av hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart (Rapport 1/2009). Høgskolen i Vestfold. http://hdl.handle.net/11250/149122