Samledelse - erfaringer fra proster og kirkeverger

Noen av spørmålene som dukket opp under Lederkraft ble det ikke tid til å svare på i møtet. Her kommer de: 

Hvilke erfaringer har dere i hverdagen i forhold til ansatte og tjenestevei (2 arbeidsgiverlinjer)?

Det er ikke alltid ansatte følger tjenestevei, enten fordi de ikke er helt klar over egen organisasjon, eller fordi de ikke opplever å nå fram hos sin egen arbeidsgiver. Min erfaring er at det er viktig å minne hverandre på hvordan kirken er organisert, og sluse spørsmål/innspill riktig vei. Men det er ikke alltid lett, en vil jo gjerne være imøtekommende. Viktig med selvrefleksjon rundt dette, og en god dialog mellom arbeidsgiverne så vi kan ta det opp med hverandre hvis linjene krysses og noe blir ugreit.

Vi opplever at kutt i prestestillinger fører til at prest ikke har ressurser nok til å bli med på så mye aktivitet i menighetsarbeid, fordi det opprettholdes for mange gudstjenester pr år som utgjør store deler av prestens tid. Savner en dialog i forkant etter slike kutt.

Det er gjenkjennelig at når det kuttes i presteressurser, går det ut over bredden av menighetsarbeid. Angående antall gudstjnester, så har vi i vårt bispedømme en løpende dialog med biskopen om dette. Dersom en lokalt mener at gudstjenestetallet bør ned, for at vi skal kunne være kirke hele uka og for en bredde av befolkningen, kan vi søke om endring av gudstjenesteforordningen. Enig i at det bør være dialog både før og etter slike kutt, og da er det nyttig med jevne møtepunkt mellom prost og kirkeverge.