Kirken logo
Miljøfyrtårn og miljøledelse i kirken

Miljøfyrtårn og miljøledelse i kirken

Her presenteres en "grønn" verktøykasse og samhandlingsplattform for menigheter, kirkelige fellesråd, bispedømmer og Kirkerådet. Den bygger på konseptet «Grønn Kirke», Miljøfyrtårnsertifisering og Dnk's egen «Klimamelding».

  • Laget av
    Kirkerådet
  • Publisert
    10.02.2023
  • Oppdatert
    26.09.2024

  • Beskrivelse

    Konseptet "grønn kirke" beskriver hvordan menigheter kan jobbe med miljø og rettferd i kirkens arbeidsområder. Men for å kunne bidra med konkrete tiltak for å redusere klimagassutslipp trengs det også systemer og rutiner for integrere miljøledelse i fellesrådenes arbeid med drift av kontorer, kirkebygg og gravplasser.

    I samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn er det utviklet en plattform der både menigheter, fellesråd, bispedømmerådene og Kirkerådet kan samarbeide. Vi har kalt den for Grønn kirke- miljøledelse i praksis:

    Grønn kirke – miljøledelse i praksis beskriver en samhandlingsplattform for menighetenes, fellesrådenes, bispedømmenes og Kirkerådets arbeid med miljø, klima, bærekraft og rettferd. De enkelte enheter har forskjellige oppgaver. Men likevel trengs det samhadling for å støtte opp om hverandre.

    Verktøyet ble utviklet av Kirkerådet, i samarbeid med bispedømmerådene, KA og Norges Kirkevergelag, og Stiftelsen Miljøfyrtårn.

    Ved å samarbeide med Miljøfyrtårn ønsker vi å kvalitetssikre arbeidet med miljøledelse, bli del av et stort fellesskap av over 9400 bedrifter, organisasjoner og enheter (pr vår 2023) som jobber med det samme verktøyet, samt dra nytte av å kunne utvikle og bruke en egen tilrettelagd kirkelig miljødatabase og en rekke nyttige verktøy.

    Alle kirkelige enheter blir gjennom en slik ordning knyttet sammen, og for grønne menigheter og grønne fellesråd er deltakelse gratis!

    Hvordan starte?

    Send en e-post til gronnkirke.kr@kirken.no om at dere ønsker å bli grønt fellesråd eller jobbe med miljøfyrtårnsertifisering. Da vil vi kontakte dere, og evt. sende dere et brukernavn og passord som dere trenger for å registrere dere på nettsiden og portalen til Stiftelsen Miljøfyrtårn. Vi vil selvfølgelig også gjerne bli kontaktet ved noe dere lurer på.

  • Hva er miljøledelse?

    Enkelt forklart handler miljøledelse om å ta kontroll over ressurser og egen drift, for å redusere sitt fotavtrykk på miljøet rundt.

    • Man setter seg mål.
    • Man gjennomfører tiltak og måler utviklingen.
    • Man evaluerer.
    • Man korrigerer.
    • Og så kan man sette seg nye mål.

    Dette gjelder alle virksomheter. Men siden det er store forskjeller på en skole, et bilverksted eller et hotell., er det utviklet mange ulike bransjekriterier.

    Kirkerådet og bispedømmerådene er typiske kontorbedrifter, og kan miljøsertifiseres deretter, må kirkelige fellesråd jobbe med å oppfylle Miljøfyrtårns bransjekriterier for "kirkelige fellesråd og gravferdsmyndigheter".

    Det finnes ulike sertifiseringsordninger for miljøarbeid. Ved siden av Miljøfyrtårn-ordningen er det i Norge særlig ISO-sertifisering (ISO 14001), og i Europa EMAS-sertifisering som er brukt.

    Du kan lese mer om Miljøfyrtårn på deres egne nettsider.

  • Miljøfyrtårnsertifiserte og "grønne" fellesråd

    Fellesrådene sitter på en avgjørende nøkkelrolle når det gjelder drift av kirkebyggene og gravplassene, lokalkirkens økonomi og bemanning. Uten dem stopper det meste av kirkens grønne arbeid opp. Bevisst miljøledelse bør derfor være like selvfølgelig som personal- og økonomiledelse

    30 (+) Miljøfyrtårnsertifiserte fellesråd

    Derfor tilstrebes det at noen fellesråd i hvert bispedømme, deriblant særlig de med flest ansatte, størst aktivitet, drift og tilsvarende klimagassutslipp blir sertifisert som Miljøfyrtårn.

    Kirkens klimafotavtrykksanalyse viser at 30 store fellesråd, fordelt over hele landet, sammen med bispedømmene og Kirkerådet, står for over halvparten av kirkens totale klimagassutslipp.

    Med etableringen av Grønn kirke -Miljøledelse i praksis, og en "hovedkontormodell" med Kirkerådet som hovedkontor, er det blitt både enklere og billigere for fellesrådene å bli miljøfyrtårnsertifisert.

    Også en del mindre fellesråd har sett fordelen ved å være miljøfyrtårnsertifisert. 

    Som alle andre miljøfyrtårnbedrifter rapporterer sertifiserte fellesrådene, samt Kirkerådet og bispedømmerådene, hver for seg sitt arbeid årlig til Miljøfyrtårns rapporteringssystem. Dermed blir dataene automatisk del av den kirkelige miljødatabasen.

    Grønne fellesråd

    Men mange kirkelige fellesråd har små ressurser og kan ha problemer med å kunne prioritere en sertifisering som Miljøfyrtårn. Men de kan likevel ha et ønske om å jobbe aktivt med miljø og klima, og de er viktige å ha med på laget! Men de kan ta et første skritt på veien ved å delta som grønt fellesråd.

    Dette skjer ved å melde seg inn i ordningen hos Kirkerådet, foreta en forenklet miljøkartlegging, og siden ved årlig å rapportere til kirkens miljødatabase.

    Lista over kriterier som grønne fellesråd skal oppfylle under miljøkartleggingen er omtrent halvparten av de kriterier som gjelder for de fellesrådene som ønsker å bli sertifisert som miljøfyrtårn.

    Krtiteriene deles inn i ulike kapitler: Systemkriterier, arbeidsmiljø, innkjøp, energi, transport, avfall, utslipp, osv.

    En enkel årlig miljørapport kan brukes både i egen virksomhet (årsmelding) og overfor sitt bispedømmeråd.

    Disse grønne fellesrådene vil ikke bli kontrollert og sertifisert av en tredjepart. De vil derfor heller ikke kunne betegne seg som en selvstendig miljøfyrtårn-virksomhet.

     

    Hvordan starte?

    Send en e-post til gronnkirke.kr@kirken.no om at dere ønsker å bli grønt fellesråd eller jobbe med miljøfyrtårnsertifisering. Da vil vi kontakte dere, og evt. sende dere et brukernavn og passord som dere trenger for å registrere dere på nettsiden og portalen til Stiftelsen Miljøfyrtårn. Vi vil selvfølgelig også gjerne bli kontaktet ved noe dere lurer på.

  • Bispedømmekontorene og Kirkerådet

    Kirkerådet har ansvar for å følge opp Kirkemøtets vedtak og derved å legge til rette for at kirkens klimameldingen blir en samhandlingsplan for hele kirken.

    Dette innebærer blant annet å sørge for tilrettelegging, koordinering og veiledning overfor bispedømmene, fellesrådene og menighetene. Det betyr også materiellutvikling, kursing og oppfølging av ressurspersoner og nettverk, samt kontakt og samarbeid med eksterne aktører både nasjonalt og internasjonalt.
     
    Kirkerådet er hovedkontor
    Kirkerkerådet er avtalepartner med Stiftelsen Miljøfyrtårn i dette samarbeidet og bærer kostnader for ordningen generelt. Kirkerådet har etablert et samarbeid om dette med bispedømmekontorene, KA og Norges Kirkevergelag.
     
    KA samarbeider i dette med Kirkerådet om en rekke konkrete delprosjekter, særlig rettet mot kirkebygg og enøk, grønn gravplassdrift, oppfølging av klimakompensasjonsordning, reisepolicy og arbeidsgiverpolitikk.

    Ved selv å være sertifisert som «hovedkontor» under Miljøfyrtårn skal Kirkerådet forsøke å avlaste alle underliggende enheter. Særlig for dem som selv vil bli miljøfyrtårn-sertifisert, vil dette bli både enklere og billigere. For grønne menigheter og grønne fellesråd sikrer dette deltakelse i ordningen uten kostnader og uten å måtte bli sertifisert av tredjepart. 

    Bispedømmekontorene – sertifiserte regionale knutepunkter med veiledere

    Bispedømmene forvalter ordningen regionalt ved å utfordre, støtte og veilede menigheter og fellesråd i sitt bispedømme. De blir bindeleddet til Kirkerådet.

    Avtalen med Miljøfyrtårn krever at bispedømmekontorene selv er sertifisert som Miljøfyrtårnenhet. De får tilgang til den kirkelige miljødatabasen i sitt eget bispedømme og kan bruke den som verktøy i sitt veilednings- og oppfølgingsarbeidet.

    Veiledere?

    Mangeårig erfaring med oppfølging av grønne menigheter viser at det er et stort behov for gode veiledere og ressurspersoner. Derfor tas det sikte på å kurse egne veiledere og kontaktpersoner i hvert bispedømme. Det er et mål at man på sikt vil ha kyndige personer i hele landet, både blant frivillige og ansatte, til å kunne følge opp grønne menigheter og grønne fellesråd.

Kontaktpersoner