• Alle mennesker har rett til trosutøvelse, fellesskap og deltakelse.  
• Menigheter har et ansvar og en mulighet til å være inkluderende fellesskap.  
• Mange personer med utviklingshemming opplever fortsatt utenforskap i kirke og samfunn.  
• CRPD utfordrer oss til å tenke deltakelse fremfor særtiltak.  

CRPD er FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Konvensjonen utfordrer oss til å tenke deltakelse og tilhørighet framfor særtiltak, og til å legge til rette for at alle kan delta i menighetens fellesskap på egne premisser.

Les mer om CRPD på Veiledning til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) | Bufdir

Ressursen løfter fram temaer som:

• tilhørighet og deltakelse
• verdighet og likeverd
• medvirkning og selvbestemmelse
• tilgjengelige og inkluderende fellesskap
• tro, livssyn og åndelige behov

«Ingenting om oss uten oss» 

• Personer med utviklingshemming skal ikke bare være mottakere.  
• De skal delta i planlegging, gjennomføring og evaluering.  
• Spør hva folk ønsker selv! 
• Involver personer med utviklingshemming tidlig.  

Konkrete spørsmål menigheter kan stille: 

• Ønsker du/dere å delta i menigheten? Hva ønsker du/dere å delta på? Er det noe vi kan gjøre som gjør det enklere for deg/dere å delta? 
• Hva skal til for at du/dere kan delta i menigheten? 
• Hva gjør det vanskelig å delta?  
• Hvis noen ønsker et eget tilbud (!): Hvordan ønsker du/dere at samlingene skal være?  
• Hva fungerer godt?  

Menneskesyn og språk  

Språk former holdninger. Det viktigste er å omtale mennesker med respekt og som personer først. 

Om begrepet «utviklingshemming» 

«Person med utviklingshemming» er i dag det vanligste og mest brukte begrepet for kognitive funksjonsnedsettelser i Norge. Begrepet brukes også av NFU - Norsk Forbund for Utviklingshemmede. 

Noen foretrekker andre ord om seg selv. Det viktigste er å spørre og lytte til hvordan mennesker ønsker å omtales. Det er også å viktig å være tydelig hvem målgruppen er. Ikke bruk «mennesker med funksjonsnedsettelser» når du egentlig mener mennesker med utviklingshemming. Det viktigste er uansett å beskrive HVA tiltaket handler om og HVORDAN det er spes inkluderende og tilrettelagt for noen. 

Unngå: 

• “de utviklingshemmede”  
• “spesielle behov” (ofte uklart og stigmatiserende)  

Bruk heller: 

• personer med utviklingshemming  
• deltakere  
• medlemmer  
• venner  
• medmennesker  

Funksjonsvariasjoner: det er ikke et synonym for funksjonsnedsettelse, men betyr at alle mennesker har variasjoner i funksjonsevne. 

Mange menigheter ønsker varme og inkluderende navn uten å definere mennesker ut fra diagnose. 

Forslag: 

Hvis tilbudet er åpent og inkluderende: 

• Fellesskapskveld  
• Sammen  
• Åpen møteplass  
• Torsdagsfellesskap  
• Møteplassen  
• Tro og fellesskap  

Hvis man må beskrive målgruppen: 

• Tilrettelagt trosfellesskap  
• Inkluderende fellesskap  
• Tilrettelagt møteplass  
• Tilrettelagte samlinger  

• Rett til deltakelse i samfunnet
• Religions- og trosfrihet
• Tilgjengelighet
• Selvbestemmelse
• Likeverd og ikke-diskriminering
• Inkludering

Hva betyr det i menigheten?

Deltakelse
 Alle får mulighet til å bidra, bli hørt og påvirke.

Tilgjengelighet
 Informasjon, aktiviteter og lokaler er tilgjengelige for alle.

Likeverd
 Alle møtes som fullverdige medlemmer av fellesskapet.

Selvbestemmelse
 Den enkelte velger selv hvordan og hvor mye hen ønsker å delta.

Inkludering
 Menigheten bygger fellesskap med plass til mangfold, ikke segregering.

Begynn i det små

Start enkelt og bygg videre etter hvert.

• Bygg relasjoner før store planer.
• Lag et tilbud som er forutsigbart og gjenkjennelig.
• Finn en liten ressursgruppe som kan planlegge og støtte arbeidet.

Sett sammen en ressursgruppe

Det er en fordel å involvere:

• personer med utviklingshemming
• frivillige
• pårørende
• ansatte
• diakon
• prest
• kateket

Personer med utviklingshemming bør være med i planlegging og utvikling av tilbudet.

Tenk tilgjengelighet fra starten

Vurder:

• fysisk tilgjengelighet
• enkel og tydelig informasjon
• forutsigbar struktur
• behov for pauser
• lydnivå og sanseinntrykk
• transportmuligheter
• behov for ledsager eller støtte

Skap forutsigbarhet

Mange setter pris på:

• faste tider
• samme sted
• tydelig program
• visuelle planer
• kjent liturgi eller struktur

Vær varsom med endringer

Unngå unødvendige endringer i tid, sted eller program. Dersom endringer er nødvendige, er det viktig å informere tydelig, i god tid og gjerne flere ganger.

Det finnes mange måter å skape inkluderende fellesskap på. Innholdet bør utvikles i dialog med deltakerne og tilpasses lokale behov og ønsker.

Forslag til innhold

• sang og musikk
• stillhet og refleksjon
• andakt
• lystenning
• samtale
• hobby- og aktivitetsgrupper
• bønn
• markering av høytider
• kor
• turer og utflukter
• bibelfortellinger med enkle og varierte virkemidler
• kaffe, mat og sosialt samvær

Husk at mennesker er forskjellige

Personer med utviklingshemming er en mangfoldig gruppe med ulike interesser, behov og ønsker. Noen liker sang og musikk, mens andre foretrekker stillhet, egne aktiviteter eller tid til å utforske kirkerommet. Noen trives best i fellesskapet, mens andre trenger rom for å trekke seg litt tilbake.

Det viktigste er ikke nødvendigvis å fylle samlingen med mange aktiviteter. Noen ganger er det nok å skape et trygt sted å være sammen, eller et rom for stillhet, tro og tilhørighet.

Tenk gjennom mat og servering

Mat og kaffe kan bidra til fellesskap og gode samtaler. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på allergier, spisevansker og andre individuelle behov.

Vurder også hvordan frivillige ressurser brukes. I noen sammenhenger kan en enkel servering gi mer rom for nærvær og fellesskap enn omfattende matlaging.

Til voksne mennesker

Tilbud for voksne bør preges av respekt, medvirkning og voksenliv. Unngå aktiviteter, språk eller uttrykk som kan oppleves barnsliggjørende. Tilrettelegging handler om tilgjengelighet og støtte, ikke om å gjøre mennesker til barn.

Mange gode tiltak blir sterkere når menigheten samarbeider med andre aktører i lokalsamfunnet. Samarbeid kan bidra med kompetanse, nettverk og kontakt med mennesker som ellers ikke finner veien til menighetens tilbud.

Aktuelle samarbeidspartnere

• interesseorganisasjoner (for eksempel NFU og lokale lag)
• kommunens tjenesteapparat
• bofellesskap og boliger med heldøgns omsorg
• dagsentre og aktivitetstilbud
• pårørende
• verger
• frivilligsentraler
• andre menigheter
• diakonale organisasjoner

Husk

Samarbeid bør bygge på dialog og gjensidighet. Personer med utviklingshemming og deres nærstående har ofte verdifull erfaring og kunnskap som kan bidra til å utvikle gode og relevante tilbud.

Frivillige er ofte nøkkelen til gode og inkluderende fellesskap. De bidrar til å skape trygghet, bygge relasjoner og gjøre det mulig for flere å delta.

Frivillige kan blant annet bidra med:

• transport og kjøring
• praktisk tilrettelegging og gjennomføring
• relasjonsbygging og fellesskap
• ledsagelse og støtte
• deltakelse i aktiviteter, for eksempel som medsanger i kor eller støtteperson i grupper og samlinger

Frivillige trenger opplæring

Det er nyttig å gi frivillige kunnskap om:

• hvordan skape trygge og inkluderende fellesskap
• hvordan bidra til forutsigbarhet og god kommunikasjon
• taushetsplikt og personvern
• roller og grenser
• ledsagelse og støtte
• når det er behov for politiattest

Gi frivillige trygghet

Frivillige trenger konkrete råd og støtte, ikke bare gode intensjoner. Sett av tid til å snakke sammen om erfaringer, utfordringer og spørsmål som oppstår underveis.

Det kan være nyttig å samle frivillige én eller to ganger i året for erfaringsdeling, faglig påfyll og refleksjon rundt hvordan tilbudet fungerer. Dette bidrar både til trygghet, læring og et godt frivilligfellesskap.