Kvenfolkets dag - Kväänikansan päivä 16. mars

Kvenene eller norskfinnene er en nasjonal minoritet i Norge. Og den statlige fornorskingspolitikken som de ble utsatt for ble ikke formelt opphevet før på 1990-tallet. Stortingets beklagelse den 12. november 2024 er første gang kvenene har fått en unnskyldning fra det offisielle Norge. Å markere kvenfolkets dag inngår i Den norske kirkes handlingsplan for sannhet og forsoning.

På denne nettsiden finner du ressurser for forberedelsen av gudstjenesten.

Tenk også på dette:

• Bestill et kvensk flagg (lite til innebruk, evt. stort til utebruk). Synliggjøring er sterkt når man har vært gjort til «det usynlige folket», slik kvener ofte omtaler sin egen situasjon. Bestill kvenflagget kan bestilles her. https://flaggshop.no/produkt/kvensk-flagg
• Involvering av kvenske miljøer: Det foregår en oppblomstring av kvenske foreninger i mange deler av landet. Gjør et google-søk på «kvensk forening» og din by eller ditt fylke, og se hva du finner. Kanskje dere finner noen dere kan samarbeide med i forberedelsen og gjennomføringen av gudstjenesten, ellers som kan gi dere tips om miljøer i nærheten av dere.
• Oppdater deg på tematikken:
  • Se videoen «Den kvenske våren i historisk perspektiv» i Dnks e-læringskurs «Fornorskning, forsoning og folkekirke»
  • Se siste års kvenske nyttårstale på NRK TV.
  • Se artikkel om kvenene i Store Norske Leksikon.
  • Du finner mer ved å søke på «kvensk» i NRK TV: https://tv.nrk.no/sok?q=kvensk

Fakta om feiringen av dagen, kvenflagget og kvenene

• 16. mars er en merkedag for kvensk organisering i Norge. Det første lokallaget i Norge, Ruijan kväänit – Pyssyjokilaiset / Norske kvener – Børselv, ble etablert denne dagen i 1984
• Kvenfolkets dag (kvenenes nasjonaldag) ble feiret første gang i 2013
• Det kvenske flagget, designet av Bengt Johansson-Kyrö, ble første gang brukt i 2009, og er senere blitt anerkjent som kvenenes felles flagg. Symbolet er en solblomst, «aurinkonkukka», kjent fra kvensk ornamentikk
• Kvener/norskfinner fikk status som nasjonal minoritet i Norge i 1998
• Kvensk språk ble anerkjent som minoritetsspråk i Norge i 2005
• Bispemøtet oppfordrer i år alle menigheter i Den norske kirke til å markere Kvenfolkets dag i søndagsgudstjenesten 16. mars

Hvordan si «gratulerer med dagen» på kvensk

• Onnee Kväänikansan päiväle! (Gratulerer med Kvenfolkets dag!)
• Onnee päiväle! (Gratulerer med dagen!)

Gudstjenesteressurs - Kvenfolkets dag 16. mars 2025

Det er utarbeidet flere videoer til dette arbeidet. Videoene finner du samlet ved å bruke denne lenken. 

Den første videoen introduserer ressursen  og den andre gir en kort innføring i bakgrunnen for å markere Kvenfolkets dag i kirkene.  

Til slutt finner dere også en avslutningsvideo med tips til hvordan videoen med diktet og velsignelsen kan brukes. 

1.    Salmeforslag

Anbefalt salme for dagen er NoS 348 Armon lapset. Salmen har en særegen melodi og en historisk bakgrunn som er kvenenes egen.
Se video her med info om salmens bakgrunn og hvordan den synges på kvensk.

Dersom dere ønsker å ta i bruk flere kvenske salmer, anbefaler vi NoS 427 Ko tieni aivan ahdas on (i andre melodiversjon). Salmeteksten har gjenklang i kirkeårstematikken (2. søndag i faste). Et annet godt alternativ er NoS 894 Pois, pois jo kuuluu kuttuumus.

2. Inngangsord - liturgiledd

Enkel løsning: Legg til «Jumalan rauha» på slutten av nådehilsen

Se instruksjonsvideo her

Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.
Jumalan rauha - Guds fred er det jeg ønsker oss alle i dag.

Uttalen av «Jumalan rauha» er enkel. «U» på kvensk uttales nærmere en «o». For øvrig uttales «Jumalan» rett frem. «Rauha» har sammenstillingen av to vokaler der «au» uttales med kort a-lyd og kort o-lyd (altså o i stedet for u). «R» i begynnelsen er som «r» på østlandsknorsk.   

Avansert løsning: Nådehilsen på kvensk

Se instruksjonsvideo med uttaleveiledning her

Her er teksten på kvensk, inkludert «Kjære menighet» i innledningen:

Rakas seurakunta. Armo olkhoon teile ja rauha Jumalalta, meiđän Isältä, ja Herralta Jeesukselta Kristukselta.

3. Dikt om «Kvensk vår» (før Kyrie)

Dette diktet av Marie Konstanse Skogstad foreslås lest før Kyrie i gudstjenesten.
Se VIDEO med lesehjelp (9 enkle ord på kvensk).

«Kvensk vår – Kväänin kevät – I»

av Marie Konstanse Skogstad

mitä se oon
tämän kväänin kevät
josta kaikki puhuvat

hva er denne
kvenske våren
alle snakker om

er det den våren
vi kjenner
så altfor godt

der vinteren
nekter å slippe
taket

der telen i jorda
biter seg fast

der snøen
kjemper mot sola
før den motvillig
og halvhjertet
bøyer kne
uti juni

inntil videre

er det slik

4. Dagens tekster og prekenressurs 

Dagens tekster på 2. søndag i fastetiden er godt egnet for bruk på Kvenfolkets dag. Vurder å bruke epistelteksten som prekentekst. Se prekenressurs her.

Tips til prekenforberedelsene: Les Marie Konstanse Skogstads dikt «Kvensk vår,» sammen med første tekstlesning. Hvilken samklang oppstår da mellom bibeltekster og den kvenske erfaringen?

5. Hilsen fra preses lest på kunngjørings plass

Preses vil skrive en kort hilsen fra Den norske kirke i anledning dagen som gjerne leses opp på kunngjørings plass. Teksten legges ut i ressursbanken senest en uke før dagen.

6. Forbønnsledd (utkast)

Herre, vår Gud, gi oss alle vilje og visdom til å ta vare på det gode som våre forfedre har gitt oss i arv. I dag takker vi særskilt for det kvenske folket, og for språket og tradisjonene som nesten gikk tapt.

Vi ber for alle som bærer konsekvensene av fornorskingspolitikken – i form av sår, krenkelser og skam; i form av språk- og kulturtap; i form av å være tvunget inn i en uendelig kamp for å bevare eget språk og kultur.

Vi ber for Stortinget og regjeringen, for de med lederposisjon blant kvener og norskfinner, og for kirkens ledelse. Gi visdom og mot til å fremme sannhet og forsoning.

Gud vi takker deg for landet vårt. Lær oss å verdsette og verne om mangfoldet du har skapt. Fri oss fra nasjonal selvgodhet og krenkende holdninger. Hjelp barn og unge som mobbes for sin tilhørighet og bakgrunn. Styrk vennskapsbåndene mellom folkegrupper. Og våk over kvenenes og norskfinnenes liv og fremtid i Norge.

7. Velsignelsen

Vi regner med at mange vil synes «Jumalan rauha» ved inngangsordene er nok. I flere menigheter vil likevel velsignelsen på kvensk være naturlig. Noen synes kanskje det er fint å strekke seg litt. Selv om hele velsignelsen på kvensk kan synes uoverkommelig, er det ikke det. Les teksten og hør noen ganger på denne introduksjonsvideoen. Det går fortere å lære enn man skulle tro. Her er velsignelsen på kvensk:

Herra siunatkhoon sinnuu ja varjelkhoon sinnuu.

Herra antakhoon ittensä kasvot loistaat sinun yli ja olkhoon sinule armolinen.

Herra kääntäkhöön kasvot sinun pääle ja antakhoon sinule rauhan.

Lykke til med gudstjenesteforberedelsene!

Ressursen er laget av Arne Skare og Tore Johnsen

Kjære alle som feirar Kvenfolkets dag 16. mars 2025!

Jumalan rauha – Guds fred –  er det eg ønskjer dykk alle i dag på Kvenfolkets dag!

Guds fred er ei gåve som vi menneske treng for å kunne leve godt saman. I ei verd prega av aukande uro og konflikt, må vi halde fast på at Guds fred og kjærleik er sterkare enn alle vonde krefter.

Jesus har lært oss å be «Gje oss i dag vårt daglege brød». I vår lutherske katekisme, vert «det daglege brød» forklart som alt det Gud gir oss for livet vårt, og for at vi skal leve eit godt liv med kvarandre. Difor er «fred og godt styre» og «gode grannar og vener og meir slikt» nemnt direkte. Kvar gong vi ber denne bøna, ber vi difor at vi skal få leve i eit land med rettferd, og at vi skal få leve saman lokalt og nasjonalt som gode naboar og vener.

På ein dag når vi minnest uretten som kvener og norskfinner har blitt utsette for av den norske staten og av kyrkja, må vi løfte fram at Guds vilje med oss menneska er fred og rettferd. Guds fred er ei gåve vi ber om, og difor også ei oppgåve. Vi er kalla til å sjå og ta eit oppgjer med urett, både uretten i vårt eige land og i verda.

Kyrkja er eit fellesskap av menneske Gud har kalla saman gjennom evangeliet og dåpen: For å takke og love Gud, og for å tene kvarandre i fellesskap som del av Guds underfulle skaparverk. Gud har gitt oss livets gåve, frelsa i Jesus Kristus, og det mangfaldige fellesskapet i kyrkja ved Den Heilage Ande. Gud har gitt oss sin fred for at vi kan vere dei som skaper fred.

Når vi ønskjer kvarandre Jumalan rauha – Guds fred – i kyrkja, er det derfor meir enn ei helsing. Det er eit teikn på at vi ønskjer å vere samen, og gjere det mogeleg å leve saman i fred, i gjensidig respekt og anerkjenning av kvarandre.

Sannings- og forsoningskommisjonens rapport dokumenterte at Den norske kyrkja har vore aktiv i arbeidet med fornorskinga som ramma kvener og norskfinner i Noreg. Kvensk språkbruk, musikk og kultur vart gjort usynleg og fortrengt, og mange kvenske medborgarar vart mistenkeleggjort. Dette har skapt sår, som vi må ta på alvor i vårt kyrkjelege fellesskap.

Feiring av Kvenfolkets dag i kyrkjene våre er ei påminning om ansvaret vårt for å erkjenne og gjenopprette den uretten som kvener og norskfinnar har vore utsette for. Det er også eit høve til å gi rom for og glede seg over at kvenske kulturelle og åndelege tradisjonar er ein del av mangfaldet i vårt fellesskap.

Når vi helser kvarandre med Guds fred og ber om det daglege brød med fred og rettferd, uttrykkjer vi difor vårt håp om forsoning og fred. Difor arbeider både Kyrkjemøtet og Kyrkjerådet no med å finne former for styrke kvensk og norskfinsk kyrkjeliv. Markeringa av Kvenfolkets dag i kyrkjelydane er et teikn på at kvensk høyrer til i kyrkja vår, og om rikdomen og verdien i kvenske salmar og liturgiar.

På denne dagen ber vi difor Gud om klokskap og vilje til å finne nye vegar framover saman. Vi ber om Jumalan rauha i tillit til Guds forvandlande nåde.

Måtte Gud velsigne alle kvener og norskfinner i Noreg!