Samlegudstjeneste i påsken

Mange steder i landet vårt er det ikke mulig å feire alle påskens gudstjenester. Noen har lokal tradisjoner knyttet til enkelte dager. Andre kan ønske å feire en gudstjeneste som tar opp i seg flere av påskens motiver i én gudstjeneste; det er dette siste behovet dette materiellet fra Nemd for gudstjenesteliv svarer på.

På denne ressurssiden finner du:
- Veiledning om bruken av dette liturgiske ressursmaterialet
- Innledning til samlingsgudstjeneste med vekt på pasjonen og forslag til denne 
- Innledning til samlingsgudstjeneste med vekt på påskedag og forslag til denne 

I tillegg finner du det fulle ressursdokumentet fra Nemd for gudstjenesteliv. 

Veiledning - Ordning for samlingsgudstjeneste i påsken

Påsken er kirkens viktigste høytid, og det tilsier at så mange menigheter og kirker som mulig gis rom for å ha en god markering av den stille uke og påskehelgen. I menigheter der det ikke er ressurser til å feire alle gudstjenester fra palmesøndag til påskedag, vil det mange steder være naturlig at flere menigheter går sammen om å skape en felles markering. Noen menigheter eller prosti med mange kirker, fordeler påskens gudstjenester mellom kirkene. Enkelte kirker har tradisjon for å ha gudstjeneste på en bestemt dag, f.eks. skjærtorsdag, og vil la gudstjenesten preges av det. Andre steder er det bare rom for én gudstjeneste i løpet av den stille uke og påskehøytiden, og det være behov for at denne gudstjenesten samler motivene fra den stille uke og påsken. Nedenfor vil det være ressurser til en slik samlegudstjeneste.

Ordningen legger opp til å velge mellom ett av to tyngdepunkt, enten en pasjonsgudstjeneste, hvor tyngdepunktet er langfredag, eller en oppstandelsesgudstjeneste, hvor tyngdepunktet er selve påsken, men hvor pasjonsmotivet spiller med. Begge varianter er ment som en ressurs først og fremst i den stille uke, det vil si i perioden palmesøndag til påskeaften, men kan i særlige tilfeller brukes også 5. søndag i fastetiden. Gudstjenester på første og andre påskedag forutsettes feiret som høytidsgudstjenester.

Det fulle ressursdokumentet fra Nemd for gudstjenesteliv er tilgjengelig som pdf.

Pasjonsgudstjeneste

Pasjonsgudstjeneste feires fortrinnsvis i perioden frem til og med langfredag. Dersom den feires på palmesøndag eller de tre nærmeste dagene etter, kan gudstjenesten innledes med å lese palmesøndags evangelietekst før menigheten går i prosesjon inn i kirken. I prosesjonen kan en f.eks. ta med palmegrener eller lignende (se forslaget nedenfor).

Denne ordningen kan også brukes dersom menigheten ønsker å ha gudstjeneste med nattverd på langfredag.

Lidelseshistorien leses i sin helhet eller i utdrag. Det kan om ønskelig også leses andre tekster.

Som forbønn brukes vanligvis litaniet. Om ønskelig, kan den oppsatte bønnen på langfredag brukes i forlengelsen av litaniet. Dersom gudstjenesten feires på skjærtorsdag, kan forbønnen for denne dagen brukes istedenfor litaniet.

Ordningen legger opp til at det også er mulig å lese evangelieteksten for påskenatt helt til slutt i gudstjenesten.

Tekstlesninger

Felles for begge gudstjenestene er at det, om ønskelig, kan leses et utvalg av tekster fra både det gamle og nye testamente i tillegg til tekster fra lidelseshistorien og påskeevangeliet.

Fra GT kan leses en av følgende tekster:

• Salme 22,1-9
• Jes 52,13-15 (Faste. III)
• Jes 53,1-5 (18 sit I)

Fra NT kan leses en av følgende tekster:

• Rom6,3-11 (Påskenatt/dåp)
• Fil 2,5-11 (Nyttårsdag I)
• Kol 1,15-20 (2 siå III)

En sentral del av gudstjenesten er lesningen av lidelseshistorien. Denne leses i samme syklus som på langfredag. Teksten kan leses i sin helhet eller i utdrag, for eksempel følgende:

År I: Matt 27,31-50
År II: Mark 15,16-37
År III: Luk 23,26-46
År IV: Joh 19,16b-30

Dersom pasjonsgudstjenesten avsluttes med å lese en oppstandelsestekst, er denne hentet fra Mark 16,1-8.

Oppsettet for pasjonsgudstjeneste ligger som word-dokument her. 

Oppstandelsesgudstjeneste

Denne gudstjenesten har tyngdepunkt på feiringen av oppstandelsen, men har også med lidelseshistorien. Ordningen låner elementer fra påskenattgudstjenesten, hvor det er en fyldig tekstlesningsdel som ender i påskejubelen, men hvor det er et tydelig skille mellom skildringen av lidelsen og feiring av påskens jubel.

Om ønskelig, kan det bæres inn et lys under inngangssalmen. Dette kan være et stort påskelys eller et mindre lys som kan plasseres i midten av lysgloben eller på alteret. Det anbefales å vente med å tenne øvrige lys til like før evangelielesningen.

Det er mulig å ha en omfattende tekstlesningsdel, men her er det rom for store variasjoner. Faste lesninger er et utdrag av lidelseshistorien og årets evangelietekst for første påskedag. Mellom disse to tekstene skjer det et skifte som markeres av en kort stillhet eller et musikkstykke. Her går det også an å skifte liturgisk farge på stolaer og eventuelle andre kirketekstiler fra fiolett til hvitt. Under den påfølgende sangen tennes alterlysene og eventuelle andre lys i koret.

Etter prekenen foreslås det som en mulighet å ha en dåpspåminnelse. Dersom det er dåp i gudstjenesten, kan den komme her. Hvis det ikke er dåpspåminnelse eller dåp, følger trosbekjennelsen.

Tekstlesninger

Felles for begge gudstjenestene er at det, om ønskelig, kan leses et utvalg av tekster fra både det gamle og nye testamente i tillegg til tekster fra lidelseshistorien og påskeevangeliet.

Fra GT kan leses en av følgende tekster:

• Salme 22,1-9
• Jes 52,13-15 (Faste. III)
• Jes 53,1-5 (18 sit I)

Fra NT kan leses en av følgende tekster:

• Rom6,3-11 (Påskenatt/dåp)
• Fil 2,5-11 (Nyttårsdag I)
• Kol 1,15-20 (2 siå III)

En sentral del av gudstjenesten er lesningen av lidelseshistorien. Denne leses i samme syklus som på langfredag. Teksten kan leses i sin helhet eller i utdrag, for eksempel følgende:

År I: Matt 27,31-50
År II: Mark 15,16-37
År III: Luk 23,26-46
År IV: Joh 19,16b-30

Oppsettet for oppstandelsesgudstjeneste ligger som word-dokument her.