Kirken logo

Forskjellige utfordringer ved tilgjengelighetsbehov

Det finnes mange typer funksjonsnedsettelser. Noen er mer sjeldne enn andre, og noen mennesker har flere på samme tid. De funksjonsnedsettelsene som oftest blir utfordret i møtet med kirker og kirkesteder, er allergi, bevegelse, hørsel, lesing og skriving, syn og mentale forhold. Det er viktig å merke seg at den enes tilgjengelighetsbehov kan kreve tiltak som kan skape problemer for folk med andre behov. En rampe bygget for bevegelseshemmede kan for eksempel være et snublepunkt for blinde. I arbeidet med tilrettelegging må det derfor ofte gjøres avveininger.

Forskjellige utfordringer ved tilgjengelighetsbehov
  • Laget av
    Oddbjørn Sørmoen
  • Publisert
    19.01.2024
  • Oppdatert
    21.02.2024
  • Astma og allergi

    Rundt 1,4 millioner nordmenn har astma, allergi eller eksem. Allergi kommer av at kroppens immunforsvar reagerer på stoffer som i utgangspunktet er ufarlige.

     

    Stoffet som fremkaller en allergisk reaksjon, kaller vi et allergen. Det kan være pollen, pelsdyr, insekter, mat, legemidler, muggsopp, metaller og ulike typer kjemikalier. Symptomer på allergi kan variere fra helt milde til svært alvorlige, og varierer etter typen allergi og fra person til person.

     

    I møte med kirkene kan allergikere oppleve problemer både utendørs og innendørs.

     

    Generelle tiltak:

    • God luftkvalitet er helt sentralt. Unngå derfor røyking også utendørs.
    • Brennende lys hører med ved en kirkelig handling, men bruk kvalitetslys, og unngå unødvendig bruk av stearinlys. Ikke blås ut brennende lys, men slukk med klemme eller hette. Da unngår man en del forurensende partikler.
    • Sørg for godt renhold med moderne rengjøringsmetoder.
    • Velg allergivennlige blomster og grønne planter til innendørs bruk. Utendørs bør man unngå bjørk og hassel, og heller bruke rogn og lønn.
    • Pelsdyr, unntatt førerhunder, bør ikke tas med inn i kirken.
    • Oppvarmingen påvirker inneklimaet. Den ideelle stabile romtemperaturen er mellom 20–22 grader. Dette kan imidlertid komme i konflikt med andre hensyn, så oppvarmingsregimet må bestemmes utfra en helhetlig vurdering i det enkelte bygg.
    • For å hindre smuss og fukt fra å komme inn, bør det være fast underlag utenfor kirkens inngangsparti. En nedfelt rist kan også fange opp mye smuss.
    • Utbedre eventuelle fuktskader og muggangrep umiddelbart.
    • Unngå teppegulv. Velg glatte gulvmaterialer som er lette å rengjøre.
    • Installer ventilasjonssystemer.
    • Ved nybygg og vedlikehold bør det tas hensyn til allergikere når man velger produkter og materialer.
    • Tilby allergivennlige alternativer til kirkekaffen. Sørg for at disse merkes og står for seg selv, og at de har eget serveringsbestikk.
    • Begrens produkter som lukter sterkt. Unngå duftlys, luktskjulere på toalett og lignende, og oppfordre ansatte og frivillige til å unngå parfyme.
  • Bevegelse

    Nedsatt bevegelsesevne gjelder personer som har begrenset eller ingen funksjon i ben, armer og/eller hender. Personer med nedsatt bevegelsesevne bruker ofte rullestol, rullator, krykker eller stokk som hjelpemiddel. Spesielt rullestoler og rullatorer er plasskrevende og krever ekstra tilrettelegging.

    Generelle tiltak utendørs:

    • Reservert parkeringsplass i nærheten av kirkens hovedinngang.
    • Fast dekke og begrenset helling mellom parkeringsplass og inngang.
    • Godt vedlikehold av uteområdet gjennom hele året.
    • Skilt i lesehøyde for både gående og sittende.
    • Rekkverk og håndløpere ved utvendige trapper og ramper.
    • Trinnfritt inngangsparti.
    • Horisontalt plan foran inngangsdører for å gi manøvreringsrom for rullestol.
    • Enkel betjening av dører, gjerne med automatisk døråpner.

    Generelle tiltak innendørs:

    • Enkel betjening av dører, gjerne med automatisk døråpner.
    • Sklisikre gulv.
    • Ingen terskler, eventuelt avfasede terskler med en høyde på maksimalt 2,5 cm.
    • Åpne passasjer på minst 86 cm nettobredde.
    • Tilstrekkelige snuarealer for rullestoler.
    • Rekkverk ved trapper og ramper.
    • Toalett som er dimensjonert for rullestolbrukere i rimelig nærhet av felleslokaler.
  • Hørsel

    Hver femte person har hørselsutfordringer. Redusert hørsel kan være medfødt eller det kan komme av sykdom, skade eller alder. Å høre dårlig gjør det vanskeligere å oppfatte informasjon. Derfor opplever mange med hørselsutfordringer at kommunikasjon kan være vanskelig.

    I mange kirker kan romklang gjøre det vanskelig å oppfatte det som blir sagt. Det er derfor viktig å gjøre tilpasninger slik at akustikken bedres.

    Generelle tiltak:

    • All informasjon bør være tilgjengelig skriftlig.
    • Det viktigste er god lyd og teleslynge.
    • Informer om at det er teleslynge i kirken. Ha oppslag om dette både ved inngangen og på kirkens nettsider.
    • De som arbeider i kirken, bør også fortelle om det er teleslynge eller annet lyd- og taleoverføringsutstyr i kirken og om det er noen spesielle steder man bør sitte for at teleslyngen fungerer.
    • For personer med hørselsutfordringer er det viktig at man snakker klart og tydelig og ser på den man snakker med.
    • Den som snakker eller synger, må ha et bevisst forhold til mikrofonbruk. Pass på at mikrofonen ikke er rett foran munnen til den som snakker, slik at de med hørselsutfordringer også kan lese på leppene.
    • Sørg for god belysning av den som snakker, og unngå motlys.
    • God lyd betyr både at det er god akustikk, minimal bakgrunnsstøy og høyttalere. Det er viktig at lyden fordeles jevnt i rommet, slik at både den som sitter nærmest og den som sitter lengst unna den som taler i mikrofonen får like god lyd (ofte kalt lydutjevningsutstyr). Dette er til stor hjelp for personer med hørselsutfordringer, men gir bedre taleforståelse for alle.
    • Appen iKirken, gjør det mulig å følge gudstjenesten på mobilen. Dette er en god måte å gjøre innholdet i gudstjenesten tilgjengelig. Et alternativ er å ha informasjon på storskjerm i løpet av gudstjenesten.
    • Enkelte med hørselsutfordringer har behov for tegnspråktolk eller skrivetolk. De fleste som har behov for tolk, bestiller dette selv. Les mer på Navs nettsider
    • Nye bygg må følge TEK 17, hvor det i § 13-6. Lyd og vibrasjoner (4) står om lyd- og taleoverføringsutstyr.
    • Brannalarmer kan være vanskelig å høre for personer med hørselsutfordringer. Derfor bør det også være optisk varsling av brann.
  • Lesing og skriving

    Lese- og skriveproblemer kan blant annet skyldes dysleksi eller problemer med syn eller hørsel. Konsekvensene blir ofte dårlig utviklet leseteknikk og problemer med å få tak i meningsinnholdet i ordene slik at lesingen blir slitsom og konsentrasjonskrevende. Mange vil ha behov for kompensering gjennom lyd og ulike former for visualisering for å få utbytte av skriftlig informasjon. Dette kan også være til hjelp for personer med begrensede kunnskaper i norsk.

    Generelle tiltak:

    • Gi tilfredsstillende muntlig informasjon.
    • Lettlest skriftlig materiell, skrevet i Arial eller Verdana (pkt. 12 – 14 med stor linjeavstand) på nøytral bakgrunn med kontrasterende farger.
    • Alternativer som erstatter skriftlig materiell, kan for eksempel være lyd og/eller elektroniske utgaver.
    • Bruk symboler i tillegg til tekst.
  • Syn

    Synshemming er en fellesbetegnelse for ulik grad av nedsatt syn og blindhet. Mange med synshemming er født med den. Andre har fått en synshemming på grunn av sykdommer som grå stær (katarakt). Mer enn 320 000 personer i Norge lever med en synshemming. Av dem er det nesten 9300 personer som er helt blinde eller praktisk blinde. Mange synshemmede kan se noe, og kan bruke synsresten til å orientere seg.

    Noen svaksynte kan lese stor skrift, mens andre er avhengige av punktskrift, informasjon gjennom lyd eller i elektronisk utgave. Synshemmede har ofte problemer med å orientere seg i omgivelsene. Det er derfor viktig at omgivelsene er enkelt og konsekvent utformet.

    Rundt åtti prosent av sanseinntrykkene til en seende kommer fra synet. En person som er født blind kan ofte lettere forstå og tolke verden rundt seg enn en som er blitt blind som voksen. De fleste blinde bruker derfor lyd til å kompensere. God lyd er derfor ekstra viktig.

    Også mennesker med dysleksi, lærevansker eller andre kognitive utfordringer kan ha behov for tilrettelegging. Tilrettelegging for blinde er i mange tilfeller også bra for disse gruppene.

    Faste kirkegjengere som har en synshemming, vil ofte være trygge på rommet. De vet hvor de skal gå og hvor ting er. Synshemmede som er sporadisk innom kirka, for eksempel i forbindelse med dåp eller vielse, vil ikke kunne orientere seg like lett. Det er derfor viktig at menigheten legger til rette for synshemmede.

    Generelle tiltak:

    • Ha universelt utformet informasjon om tilrettelegging på kirkens nettside og informasjonstavler.
    • Sørg for god belysning på parkeringsplassen og veien inn mot kirkebygget, i våpenhuset og inne i kirkerommet. Sentrale steder kan merkes særskilt.
    • Ha tydelige ledelinjer både utenfor og inne i kirken. Det kan for eksempel være taktile stier i dekket utenfor, ledelister i gulvet eller tydelige rekkverk som viser veien.
    • Unngå motlys eller reflekser.
    • Merk trappenese med kontrast.
    • Pass på at ting har fast plass, og at det er orden i kirkerommet.
    • Ha agendaen tilgjengelig for synshemmede. Bruker dere iKirken-appen fra Labora, kan synshemmede bruke den med sitt foretrukne hjelpemiddel.
    • Del ut salmebøker og agenda med punktskrift ved inngangen.
    • Pass på at det er god lyd. Minimer gjenklang i rommet og sørg for god akustikk.
    • Gi god mulighet til å forstå kirkerommet. Faste kirkegjengere bør for eksempel få en synstolket omvisning i kirka. Fortell om kirkens arkitektur og hvordan bygget ser ut, og opplev kirkekunsten med ord og hender.
    • Enkel og konsekvent utforming av omgivelsene både utendørs og innendørs.
    • Tydelige farger og kontraster.
    • Materialbruk med ulik struktur.
    • Håndlist i trapper.
  • Nedsatte kognitive funksjoner

    Utviklingshemming er et samlebegrep for flere ulike tilstander eller diagnoser. Disse kan skyldes kromosomfeil, infeksjoner hos mor under svangerskapet, fødselsskader, eller andre skader og sykdommer tidlig i livet.

    Felles for personer med utviklingshemming er nedsatte kognitive funksjoner, som gjør at evnen til å lære og til å klare seg i samfunnet er redusert. Personer med utviklingshemming vil derfor trenge ulik grad av støtte og tilrettelegging gjennom livet.

    Begrepet utviklingshemmede beskriver personer med mange ulike typer og grader av funksjonshemming. Hovedproblemet er ofte knyttet til evnen til å forstå og bearbeide inntrykk. Utviklingshemmede tenker ofte svært konkret. Det er derfor viktig at omgivelsene er enkle å oppfatte og har lett gjenkjennelig utforming.

    Generelle tiltak:

    • Oversiktlige omgivelser som gjør det lett å orientere seg.
    • Skilt med tydelige symboler.
    • Muntlig informasjon og praktiske opplysninger.
    • Lettlest skriftlig materiale.
    • Forutsigbarhet i samhandlingen gjennom blant annet informasjon, forklaring og demonstrasjon.
    • Mulighet for avskjerming og hvile.

Kontaktpersoner