Innholdsfortegnelse med lenker til kapittlene

Om planen

Kapittel 1 Sammenheng og kontekst for kirkelig undervisning og læring

Utfordringer og muligheter i et livssynsåpent og mangfoldig samfunn

Mennesket som søkende etter mening

Kapittel 2 Gud, mennesket og verden: Teologisk grunnlagstenkning

Kirkens undervisnings- og læringsoppdrag

Den treenige Gud          

Kapittel 3 Være og lære: Pedagogisk grunnlagstenkning

Kunne noe og lære noe

Delta og samhandle

Skape og nyskape

Kapittel 4 Leve og vokse: Innhold i kirkelig undervisning og læring   

Bibel, tekst og tolkning

Kirkens kultur og tradisjon 

Kristen tro i praksis

Kapittel 5 Samisk kirkeliv: Språk, kultur og livsanskuelse

Ettervirkninger av fornorskningen og forsoning i praksis

Forankring i samisk kultur

De samiske språkene

Tilnærme seg det samiske på ulike måter

Kapittel 6 Likeverdig deltagelse, medvirkning og medborgerskap

Likeverdig deltagelse i kirkelig undervisning og læring

Barrierer for deltagelse

Medborgerskap, demokrati og representasjon

Kapittel 7 Lokalt planarbeid

Kommunikasjonsarbeid

Evaluering, faglig utvikling og fornyelse

Kapittel 8 Ansvarsforhold og samarbeid om kirkelig undervisning og læring

Samarbeid i menigheten og med de kristne organisasjonene

Frivillig medarbeiderskap

Hjemmet og barnets omsorgspersoner

Samarbeid med de kristne organisasjonene

Samhandling med kommune og andre aktører

Skole, barnehage og tilbud etter skoletid

Samhandling med andre aktører i lokalsamfunnet

Her finner du den trykte planen i PDF-utgave: Plan for undervisning og læring - overordnet del_nettutgave

Denne kan fritt skrives ut både som A4 og A5-brosjyre.

Planen er trykt i begrenset opplag på 1200 eksemplarer. Har du behov for et trykt plan? Ta kontakt med Kirkeådet!

Vil du lese planen som rent tekst-dokument, uten bilder?
Her finner du teksten: Plan for kirkelig undervisning og læring - Overordnet del

Planen på nynorsk, nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk vil foreligge etter hvert. 

I kapittel 5 kan du lese mer om formålene med å inkludere samiske perspektiver i kirkelig undervisning. Hva innebærer det for menighetene at samisk innhold skal være en naturlig del av kirkelig undervisning? På hvilke måter kan kirken fremme kunnskap om samisk historie, språk og kultur?  Hvordan kan kirken bruke samiske identitetsmarkører?  

Det å inkludere samiske perspektiver i Plan for kirkelig undervisning og læring har tre formål. Først og fremst skal samer kunne forme sitt eget kirkeliv i pakt med en samisk selvforståelse. Det andre formålet er å styrke menighetenes forutsetninger for å kunne møte mennesker med samisk tilhørighet på en måte som ivaretar deres behov. Det tredje formålet handler om å gjøre samiske tradisjoner kjent for alle menigheter. Disse tre formålene er med på å fremme samisk kirkeliv som en del av Den norske kirkes tradisjon.  

Ettervirkninger av fornorskningen og forsoning i praksis

Samer som urfolk har grunnlovsfestet rett til å utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Definisjon av et urfolk er at de har et eget språk og egen kultur, og at de har bodd i områdene før statens grenser ble fastlagt. Et fellestrekk i mange urfolks historie er at deres kultur tidligere har vært forsøkt undertrykt fra sentrale myndigheters side. Slik har også situasjonen vært i Norge.

Fornorskningspolitikken, som norske myndigheter førte mot samene og andre nasjonale minoriteter, og kirkens medvirkning til denne undertrykkingen, fikk store konsekvenser for deres identitet og kultur. Én konsekvens av dette er generasjonstraumer. Disse traumene er som usynlige sår med sterke ettervirkninger som overføres fra generasjon til generasjon. De vises ikke utenpå kroppen, men er virksomme i menneskers selvfølelse og selvforståelse. 

Det kan være vondt å bli minnet på denne skyggesiden av kirkens historie. Samtidig har kirken mulighet til å gjøre noe positivt i dag, gjennom at kirken som fellesskap tør å sette ord på vanskelige hendelser. Kirkelig undervisning og læring kan være med på å reparere de sår som ble påført både samer og andre minoriteter i fornorskningens navn, gjennom å ha kunnskap og innsikt i hva fornorskningen innebar. Vesentlige elementer i forsoning er kunnskap og sannferdig framstilling av tidligere og nyere historie.

Den norske kirke har gjennom kirkeordningen forpliktet seg til å verne og fremme samisk kirkeliv. I det ligger det å anerkjenne den kulturelle egenarten og dybden som ligger i en samisk virkelighetsforståelse og kristendomsforståelse. Likeverdighetsprinsippet er beskrevet i Strategiplan for samisk kirkeliv og handler om retten til selvbestemmelse og medbestemmelse.    I kirkelige undervisnings- og læringskontekster handler dette om at samiske tradisjoner, musikk og kultur får plass. 

Forankring i samisk kultur

Samisk kirkeliv kommer til uttrykk på ulike måter. I områder der det i dag bor mange med samisk tilhørighet og som bruker samisk i dagligtale, kan menigheter ha bedre tilgang både på kirkelig ansatte og frivillige som er samiskspråklige og som besitter samisk kulturkompetanse. I menigheter hvor mennesker med samisk tilhørighet er i mindretall og dermed blir mindre synlige i menighetslivet, vil det likevel være naturlig å innlemme samiske elementer i den kirkelige undervisningen og læringen. Det kan brukes synlige identitetsmarkører og kulturuttrykk slik som samiske språk, samisk kirkekunst, samiske håndverkstradisjoner i kirketekstiler og salmesangtradisjoner som har forankring i den samiske kulturen. Variasjon mellom ulike måter å forankre kirkelig undervisning og læring på i samisk kulturforståelse vil være en styrke for den enkelte menighet. Samer skal oppleve å bli tatt på alvor av kirken.  Dette forutsetter at de kirkelig ansatte med undervisningsansvar har en bevissthet og forståelse om at inkludering av det samiske skjer gjennom praksis.  

De samiske språkene 

Språk er viktig i kommunikasjon og i formidling av måter å se verden på. Språk er identitet og skaper tilhørighet, både for enkeltindividet og for et samfunn som helhet. Både sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk er offisielle språk i Norge. Sameloven § 1-5slår fast at de samiske språkene og norsk er likeverdige språk. Bispedømmene Nidaros (sørsamisk språkområde), Sør-Hålogaland (lulesamisk språkområde) og Nord-Hålogaland (nordsamisk språkområde) har et særskilt ansvar for å ivareta samisk kirkeliv.    De lokale forhold rundt menigheten og dets geografiske plassering avgjør ofte hvilket av de samiske språkene som brukes. Mange samer mistet språket sitt på grunn av fornorskningsprosesser og fikk dermed ikke mulighet til å videreføre den språklige arven til egne barn. Å få høre, se eller lese sitt hjertespråk i kirken sender et signal om at man hører til fellesskapet.

I Den norske kirke skal de samiske språkene være likeverdige med det norske. Det betyr ikke at språkpraksisen er eller bør være lik i alle menigheter, men at samisk anerkjennes på linje med norsk. Dette fordrer at menighetene har en bevissthet om hvordan de samiske språkene i praksis skal inkluderes i kirkelige undervisnings- og læringskontekster. Her er Strategiplan for samisk kirkeliv en god ressurs.

Tilnærme seg det samiske på ulike måter 

Kirkelig undervisning og læring med et samisk innhold kan og bør tilnærmes på ulike måter. I Norge finnes det samiske områder fra nord til sør. Å inkludere det samiske er like viktig uansett hvor i landet den kirkelige undervisningen og læringen foregår, og er ikke forbeholdt de områder hvor mange i befolkningen definerer seg som samer. En tankegang om at det samiske bare er et lokalt anliggende i noen få områder, gjør at den øvrige befolkningen ikke blir kjent med samisk kirkeliv.

Det finnes ulike språklige og kulturelle grupper samer, og betingelsene for utøvelse av samisk språk og kultur er forskjellige rundt om i landet. Innholdet i samisk kirkelig undervisning og læring vil derfor variere fra sted til sted. Det er et stort mangfold av samiske kristne praksiser og tradisjoner. Det krever at kirken våger å nyansere bildet av hvordan det samiske kan komme til uttrykk lokalt. 
Eksempler på samiske tradisjoner i kirkelig sammenheng er hjemmedåp av barn, utdeling av komsekuler til nydøpte og et stort antall gudforeldre eller faddere ved stadfestelse av dåp i kirken. Andre eksempler er bruk av kofte ved konfirmasjon, samiske salmesangtradisjoner, lokale samiske begravelsestradisjoner og bruk av joik som en del av kirkens liturgi. Også bruk av lavvo eller gamme fra det samiske kulturlandskapet til kristent samvær oppleves som verdifullt for mange. Dette er tradisjoner som bør behandles med respekt.

Kirkelivet i det samiske samfunnet har ulike trosuttrykk. I nord- og lulesamisk språkområde har læstadianismen historisk vært en sentral del av kirkelivet. I sørsamisk språkområde har det frikirkelige menighetslivet preget mange av de samiske kristendomspraksiser og tradisjoner. Ethvert sted har sin historie og sine mennesker som setter sine spor lokalt. Kirkelig undervisning og læring skal skape rom for dette og ønske det store mangfoldet av samiske trosuttrykk velkomment – ikke bare de tradisjonelle, men også nye uttrykk. I nyere tid foregår det en revitalisering av samisk identitet og kultur. Dette påvirker også samisk kirkeliv. Flere ønsker å ta tilbake en identitet som gikk tapt under fornorskningen og å ta del i et kirkeliv som ivaretar samiske perspektiver. Kirkelig ansatte som har ansvar for undervisning, trenger kompetanse om samiske forhold for å gi rom for samiske perspektiver, praksiser og tenkemåte. 

Se ressurser til dette kapittelet her: Ressurser til kapittel 5

Bokmål:

Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Lulesamisk:

Jesus de sijá åvddåj låjdåstij ja sidjij sárnoj: “Munji le gájkka fábmo almen ja ednamin vatteduvvam. Mannit dan diehti gájkajt álmmugijt åhpadisålmmån dagátjit: gástadihtit sijáv Áhtje ja Bárne ja Ájlis vuoiŋŋanisá nammaj ja åhpadihtit sijáv gájkka mujsta vaddem budájt anodit. Ja mån lev dijá lunna gájkajt biejvijt gitta värálda nåhkåmij.” 

Nordsamisk:

Dalle Jesus loaiddastii sin ovdii ja sártnui sidjiide: “Munnje lea addojuvvon buot fápmu almmis ja eatnama alde. Vulget dan dihte ja dahket buot álbmogiid mu máhttájeaddjin: Gásttašehket sin Áhči ja Bártni ja Bassi Vuoiŋŋa nammii ja oahpahehket sin doallat buot maid mun lean gohččon din doallat. Ja mun lean dinguin buot beivviid gitta máilmmi loahpa rádjái.”

Nynorsk:

Då steig Jesus fram og tala til dei: «Eg har fått all makt i himmelen og på jorda. Gå difor og gjer alle folkeslag til læresveinar: Døyp dei til namnet åt Faderen og Sonen og Den heilage ande og lær dei å halda alt det som eg har bode dykk. Og sjå, eg er med dykk alle dagar så lenge verda står.»

Sørsamisk:

Dellie Jeesuse tjuedtjele jïh dejtie soptseste: «Gaajhke faamoe elmierïjhkesne jïh eatnamisnie munnjien vadtasovveme. Vaedtsede darjode gaajhkh almetjh learoehkinie: laavkode Aehtjien jïh Baernien jïh Aejlies Voejkenen nommesne jïh ööhpehtidie gaajhkem maam manne stilleme. Jïh dijjem dåeredem gaajhkide biejjide minngemes beajjan.» 

(Matt 28, 18-20)