Rammer for skolegudstjenester

Ny opplæringslov høsten 2024

01.08.24 kom det en ny opplæringslov for grunnskolen og videregående skole i Norge. I forbindelse med dette ble også Utdanningsdirektoratet sin veileder for skolegudstjenester oppdatert.

Her kan du lese opplæringsloven (Lovdata)

Her kan du lese veileder for skolegudstjenesten (Udir)

Utdanningsdirektoratet skriver følgende om intensjonen med veilederen: “Denne veilederen belyser rammer og problemstillinger knyttet til å la elevene delta på gudstjenester. Det er skoleeier som avgjør deltakelse på skolegudstjenester.” I Kirkerådet erfarer vi at en del skoleeiere nå har tatt en gjennomgang av sine rutiner knyttet til gjennomføring av skolegudstjenester, og ser at det kan være nyttig med en orientering til ansatte i kirken om hvilke konsekvenser dette kan få for samarbeid lokalt.

Kan vi fortsatt tilby skolegudstjenester?

Spesielt ordlyden i opplæringslovens § 14-5 ‘Forbod mot forkynning’ og presiseringen av at skolens opplæring og aktiviteter ikke skal være forkynnende, har ført til usikkerhet om det fortsatt er mulig å tilby skolegudstjenester. Her kan vi slå fast at Utdanningsdirektoratet fortsatt sier ja til skolegudstjenester, gitt at visse betingelser er på plass. Som tidligere blir begrunnelsen for å kunne tilby skolegudstjenester knyttet til Overordnet del av læreplanverket, kapittel 1.2 som omhandler opplæringens verdigrunnlag. Her løfter man blant annet frem temaer som forankring av identitet og kulturarvens betydning. Det sies eksplisitt i Utdanningsdirektoratets veileder at skolegudstjenesten ikke skal være en del av KRLE-faget.

Hva må skolene tenke på i forbindelse med skolegudstjenester?

I veilederen presiseres det videre at skolegudstjenester ikke bør være en skoleavslutning, ettersom slike avslutninger skal være noe som alle elever kan delta på. Det blir også understreket at skoler som ønsker å tilby skolegudstjenester til elevene samtidig skal planlegge et alternativt pedagogisk opplegg som gjøres kjent for elever og foresatte i forkant. Begge disse premissene har vært en del av Utdanningsdirektoratet sin veiledning om skolegudstjeneste tidligere, men på grunn av ny opplæringslov er det nok noen flere skoler som nå går gjennom egen praksis med kritisk blikk.

For en del skoler kan det hende at en slik gjennomgang ender med at skoleeier ikke lenger ønsker å tilby skolegudstjenester til elevene. Dette kan for eksempel være begrunnet i ressurstilgang, utfordringer med å ha tilstrekkelig personale til å gjennomføre alternative pedagogiske opplegg eller ønsket om å kun legge til rette for aktiviteter som kan samle hele elevgruppen.

Hva gjør vi hvis skolen ikke lenger ønsker gudstjenester?

Fra kirkens side er det viktig å understreke at et nei til skolegudstjenester ikke må bety et nei til videre samarbeid mellom skolen og kirken. Som kirke skal vi fortsatt være på tilbudssiden i møte med skolene og løfte frem den kompetansen og fagkunnskapen kirkelig ansatte kan bidra med.

I noen tilfeller kan det være aktuelt å tilby høytidsvandringer eller liknende pedagogiske opplegg i kirkerommet som alternative arrangementer når en tradisjon med skolegudstjenester tar slutt. Andre steder kan det være mulig med økt fagsamarbeid innenfor KRLE, kunst og håndverk, musikk eller andre fag i skolen. Kirken kan ha stor frimodighet i å minne skoleeier og skoleledere om alt de kan bidra med inn i skolen, også der hvor det ikke lenger er aktuelt å gjennomføre skolegudstjenester.