Åpningsmantra

(Et mantra er kraftfulle ord eller setninger som vil rette vår oppmerksomhet i en felles retning. Vi kan vel like gjerne kalle det en åpningsbønn for vår samling der vi ber Jesus om hans nærvær:)

Fylt av kjærlighet         Lyde vår skaper            Tjene det skapte

Fylt av kjærlighet         Leve enkelt                  Pust bønn

Være skapende             Fylt av kjærlighet

eller

Veivalg – Beslutning:

Jeg vil følge Jesus Kristus.

I en tid hvor så mye kaller på min oppmerksomhet,

vil jeg søke Jesus Kristus.

I en tid hvor sterke krefter splitter,

vil jeg bygge fellesskap.

I en tid hvor overfloden tynger,

Vil jeg leve enklere.

I en tid hvor uretten råder,

Vil jeg fremme rettferdighet

(Denne beslutningen kan man også bruke ved samlingens slutt)

Veksellesning:

En kristen bønn i enhet med skapelsen[1]:

I           Far, vi priser deg med alle dine skapninger.
            De er utgått fra din allmektige hånd;

II         de er dine, fylt med ditt nærvær og din ømme kjærlighet.

I+II      Lovet være du!

I           Guds sønn, Jesus, gjennom deg ble alt skapt.

            Du ble unnfanget i Jomfru Marias skjød,
      du ble en del av denne jord, og du så denne verden med menneskelige øyne.

II         I dag lever du i alle skapninger
           i din oppstandne herlighet.

I+II      Lovet være du!

I           Hellige Ånd, ved ditt lys leder du verden mot Faderens kjærlighet
            og står skapelsen bi mens den sukker i fødselsrier.

II         Du bor også i våre hjerter, og du inspirerer oss til å gjøre det gode.

I+II      Lovet være du!

I           Treenige Herre, underfulle fellesskap av uendelig kjærlighet,
            lær oss å kontemplere deg i universets skjønnhet,
            for alle ting taler om deg.

II         Vekk vår lovprisning og takknemlighet for alle vesener du har skapt.
           Gi oss nåde til å føle oss dypt forbundet med alt som er.

I           Kjærlighetens Gud, vis oss vår plass i denne verden
            som redskaper for din kjærlighet, til alle skapninger på denne jord,
            for ikke en eneste av dem er glemt i dine øyne.

II         Opplys dem som har makt og penger, at de ikke må falle i likegyldighetens synd, at de må elske det felles gode, løfte frem de svake og vise omsorg for den verden vi lever i. De fattige og jorden roper.

I           O, Herre, grip oss med din kraft og ditt lys, hjelp oss til å beskytte alt liv,

II         til å forberede en bedre fremtid, ditt Rikes komme
           med rettferdighet, fred, kjærlighet og skjønnhet.

I+II      Lovet være du! Amen.

Avslutning av samlingene og utsendelse:

Vi ber sammen Efraim syrerens[2] fastebønn:

Herre og mester over mitt liv

Ta fra meg latskapens, motløshetens, maktbegjærets og de tomme ordenes ånd.

Skjenk meg, din tjener, kyskhetens, ydmykhetens, tålmodighetens og kjærlighetens ånd.

Å Herre og Konge, la meg se mine synder og ikke dømme min bror eller søster.

For velsignet er du i evigheters evighet.

Amen.

[1] Denne bønnen står i slutten av boken/ encyklikaen Laudato Si, skrevet av pave Frans i 2915

[2] Efrem/ Efraim syreren var en teolog og kirkelærer som levede på 300tallet i Mesopotamia (i dag Tyrkia)

Det ligger i sakens natur at en gruppe som samler seg til et slikt eksperiment har mange muligheter for tilpasninger som passer best for deltakerne. Men vi tror det er lurt...

• at gruppens medlemmer er motivert og prioriterer/ forplikter seg til å delta på samlingene

• at hver gruppe har en (eller to) tydelig(e) leder(e), selv om alle ha lik rett til og ansvar for å bidra

• at man følger en relativ fast struktur for hver samling:

• Felles åpning: Mantra og veksellesning               10 min
• Innledning/ input til tema                                  30 min
• Samtale om innledning og lese-oppgave              50 min
• Pause                                                               10 min
• Utveksling om praksis-erfaringer i grupper      40 min
• Felles avslutning: Bønn og utsendelse                10 min

Mellom samlingene:

Tema og leselekse: Deltakere leser mellom samlingene noen relevante tekster, som man på  samlingene kan snakke om. Innhold i samlingene er sortert rundt Stiftelsen Korsveis fire veivisere:

Søke Jesus Kristus, bygge fellesskap, leve enklere og fremme rettferdferdighet.

Vi har tilordnet til hver samling temaer som er sentral i forhold til klima, miljø og rettferdighet, inspirert av Framtiden i våre hender og  Ducky: Mat, forbruk, reiser/ transport, osv.

Felles praksis: Gruppa blir enig om noe som skal være deres felles praksis i denne tiden. Det kan være en fastedag i løpet av uken, en fast daglig bønn, eller for eksempel å registrere med hjelp av Duckys app og nettsider egen atferd og egne forbruksvaner når det gjelder mat, innkjøp, reise og transport.

Individuelle eksperimenter: Hver deltaker velger sine egne eksperimenter for perioden. Eksempler kan være veldig ulike, større eller mindre tiltak og handlinger, og er avhengig av den enkelte deltakerens valg og situasjon. Det kan for eksempel være:

å spise vegetar, snakke med et dyr, klemme et tre, gi penger, være ute i naturen, digital faste, kjøpestopp for klær, registrere forbruksvaner og klimautslipp for en periode, praktisere faste tider for bønn og stillhet.

Boktips: Stian Kilde Aarebrot (med flere) har skrevet mye om Jesusdojo i boken Veiarbeid. Å følge Jesus- et eksperiment om gangen (Luther forlag).

En dag skal alt stråle sammen i dette ene punkt: Hans ansikt.

Og det vi ante, skal bli lysende klart. I Jesus Kristus har Gud sammenfattet alt, alt i himmelen og på jorden. Alt liv utgår fra ham og finner sin mening i ham. Han er kilden til det gode, overalt hvor det finnes. 

På et kritisk punkt i vandringen spør Jesus: ”Hvem sier dere at Menneskesønnen er?” Han ber ikke om flinke svar. Han ber oss sette ord på hvem han er – for oss.

Lenge før vi har søkt ham, søker han oss. For å gjenreise vår sanne menneskelighet, bøyer Menneskesønnen seg ned og møter vår tørst. 

”Den som tørster, la ham komme til meg og drikke,” sier Jesus.

Å søke ham vil si å gi ham det dyrebare – vår oppmerksomhet. Det er å lytte etter hans stemme. I troens ord og kirkens liv. I alt som lever. I vår nestes ansikt. I hjertets stillhet.

Den som søker, skal bli funnet. Og den som blir funnet av Kristus, blir forenet med ham i kampen for livet i verden.

Der fellesskap bygges, der livet leves enklere og der rettferdighet fremmes, der vinner Kristus skikkelse i verden. Der bryter Guds rike fram.

En dag skal han, den tornekronede, løfte jorden opp til Gud. Forsonet.

Bønn:

Herre Jesus Kristus! Du står for døren og banker. Kom, la oss få kjenne deg og kraften av din oppstandelse. La ingen sak eller tjeneste, ingen synd eller sår få ta vekk oppmerksomheten bort fra deg. Ta imot oss i vår lunkenhet og avmakt. Åpne våre øyne så vi kan se verden og elske den slik du gjør. Du som er lys, gjennomlys oss, så vi kan forvandles etter ditt bilde.

                     Jesus, du er nær oss nå og alltid. Bær våre liv.

Hva betyr det for deg å søke Jesus i dag?

Det er i møte med et Du at Jeg blir til. Det er gjennom mennesker vi møter, at livet møter oss.

I barnets lek og venners varme, i kollegers motstand og tenåringers protest. Her skapes lengselen etter å høre til, bli sett, tatt med, etter å ta i favn og tas i favn.

Vi er skapt i Guds bilde til liv og fellesskap. Han som har skapt oss, er fellesskapets urbilde: Faderen, Sønnen og Ånden. Dette bildet av samhørighet er det Kristus er kommet for å kalle fram i oss.

Vi lever i en troløs tid. Den setter i system et annet bilde: Du er ditt eget livs skaper. Din frihet er en frihet fra de andre, fra grensene de setter. Relasjoner blir noe vi kan bruk- for vår egen sak. Dette bildet bekrefter oss i vår grunnskade, vår innkrøkethet i oss selv. Følgene brer seg som en frost iblant oss: brutte relasjoner, likegyldighet og overforbruk.

Å bygge fellesskap er å la seg åpne opp. Det er å vende seg mot det som er så stort at det bare kan fattes av mange, sammen. Vi bygger det ved å møtes, ved å holde felles drømmer levende, gjennom vilje til forpliktelse.

Fellesskap er også smerte. Ingenting kan blottstille svakheter, antipatier og sårbarhet som fellesskapet. Derfor slites det mellom vårt behov for tilhørighet og vår vegring mot fellesskapets smerte.

Fellesskap bygges i familie og naboskap, i vennskap, jobb og samfunn. I møte med fremmede og i arbeid for gode saker.

Jesus er vintreet, vi er grenene. I det hellige mangfoldet er han selv til stede. Han sier: «Uten meg kan dere ingenting gjøre.» Derfor søker vi ham, som er roten til kirkens fellesskap. Sammen med «alle de hellige» kan vi fatte bredden og lengden, høyden og dybden i Kristi kjærlighet».

En dag skal vi, mange flere enn vi aner, sitte sammen til bords i Guds rike og feire.

Bønn:

Herre, vi lever i et samfunn som tæres av ensomhet og avmakt. Hjelp oss å finne vår plass i verden. Form oss til virksomme lemmer på ditt legeme.

Fyll oss med din kjærlighet. Gjør oss ydmyke og sanne så vi verken fornekter vår styrke eller vår sårbarhet. Gi oss å ta imot hverandre slik du har tatt imot oss.

Herre, forbarm deg.

Jesus, du har skapt oss til hverandre. Fullendt din skapelse iblant oss.

Amen.

?? Hva er dine erfaringer med og forventninger til (kristent) fellesskap?