Forandringsagenter (del 2)

Enkelhet er en langsom avskallingsprosess- rundt en kjerne av glede.

Slik er forenklingens dynamikk: Det handler om å finne livets perle. Det handler om den store friheten som åpner seg i perlens glans, og om det vi må slippe for å gripe den. Jesus kaller perlen for himmelriket. Og himmelriket er ham selv og alt han forvandler.

Vi lever i en tid som lesser oss ned. Våre forspor på jorden er blitt tunge og store. Vi tråkker ned den fattiges åker, tømmer havet og ødelegger jorden. Forbrukerkulturen frir til vår frykt og vår grådighet. Den spiser seg inn i vårt selvbilde med sine lokkedrømmer. Den fyller vår tid med inntrykk og tapper den for nærvær. Vi forføres til å bekjenne at det er det vi eier som gir livet. Vi tror på pengene og trøster oss med Gud.

Å leve enklere vil si å la de første tingene komme først. Det er å nøye seg ikke med det som er for lite. Vi kalles til å gi slipp på de små trygghetene for den store, på det overfladiske for det som består.

Enkelhet er en langsom avskallingsprosess- rundt en kjerne av glede. Når skallene brister, vil det smake av tap og død. Men den som mister sitt liv, skal finne det.

Bønn:

Herre, du gir oss livet fra øyeblikk til øyeblikk. Vi bekjenner at vi er blitt som fremmede i ditt skaperverk. Gi oss ærefrykt for alt som lever, for det spirende livet, for hele det vakre, myldrende mangfoldet som hører deg til. Fri oss fra jag etter penger, status og makt. Gi oss glede og varme hjerter.

Herre, forbarm deg.

Herre, du gir livet. Vis oss rikdommen i det enkle, og gjør oss sterke i stillheten.

Amen.

Refleksjonsspørsmål: Hva og hvem påvirker dine behov? Når er nok nok?

Samlingene har konsentrert seg om sentrale sider ved å være Jesu disippel i en verden som er preget av klimaendringer og truet biologisk mangfold. Sammen, og hver for oss har vi forsøkt å se på våre egne vaner og uvaner. Vi har eksperimentert og gjennomført endringer.

Da bør vi ta oss god tid til refleksjon og samtale om våre erfaringer: Hva har jeg lært? Hva har vært positiv, hva negativ? Hva tar jeg med meg videre?

Stian Kilde Aarebrot anbefaler i slutten av boken Veiarbeid å bruke tid til å gjennomtenke sitt liv på bakgrunn av dette: kartlegg din livssituasjon, sett deg noen mål og noen ønsker for gode vaner i livet, og finn ut hvilke grep du kan ta på veien videre mot målet.

Han beskriver seks stikkord, og forklarer hvert av dem nærmere i boka:

1. Sett deg noen mål for livet.

2. Tegn et fremtidsbilde av deg selv.

3. Skap bærekraftige rytmer og rutiner.

4. Identifiser dine indre skyggesider og ytre fokustyver.

5. Bruk de du har rundt deg.

6. Kartlegg deg selv.

Bruk tid til å reflektere gjennom dette for deg selv, og bruk tid til å snakke sammen om dette i gruppa.

Kanskje kan dere feire litt sammen det fellesskapet dere har vært og er en del av!

Refleksjonsspørsmål: Skaper handling håp? Kan vi bygge fellesskap der vi bærer hverandres byrder?

Å ha tilstrekkelig mat er ett av de aller mest grunnleggende behovene for alle mennesker. Derfor er spørsmål om dyrking av mat, bearbeiding, distribusjon, handel, transport (ofte kalt matsystemer), og andre spørsmål relatert til landbruk, blant de aller viktigste temaområdene når det gjelder menneskers avhengighet og påvirkning av jordas økosystemer.

Klimaendringer påvirker matproduksjonen, og matproduksjonen påvirker klimautslipp.

Ifølge en FN-rapport fra 2019 sto i perioden 2007-2016 jordbruk, skogbruk og annen arealbruk for rundt 23% av menneskeskapte klimagassutslipp.

En temaside på gronnkirke.no om matsystemer og jordbruk belyser deler av dette omfattende og komplekse området. Her er det også en omtale av, og lenke til, en omfattende rapport fra EAT/ Lancet- kommisjonen. De oppsummerer sitt budskap i en kort animasjonsvideo.

Ungdommens kirkemøte behandlet dette temaet i 2014 under tittel «Vårt daglige brød». Se sak 06/14.

For oss i Norge er mat den tredje største utslippskilden. Animalske produkter er hovedkilden til utslippene. Lenge har man trodd - og mange gjør det fremdeles - at lokalprodusert kjøtt er bedre enn grønnsaker som er transportert over store avstander. Our World In Data finner at hva vi spiser, har langt større betydning for klimaet enn hvor langt det har reist. De samme problemene finner vi også globalt. FNs matvareorganisasjon slår fast at husdyrhold globalt står for 14,5 prosent av de menneskeskapte klimagassutslippene. Av dette er storfehold den soleklart største kilden til utslipp (65 prosent). Dette viser hvor viktig det er å gjøre noe med maten vi spiser, når vi skal gjøre noe for kloden.

Anja Bakken Riise (Framtiden i Våre Hender) skriver i boka Mitt klimaregnskap at man kommer langt med et enkelt råd:

Spis norsk, spis i sesong og spis opp!

I slutten av sitt kapittel om mat gir hun konkrete tips for et kosthold med mindre klimapåvirkning:

• Et gjennomsnittlig måltid bør ha et avtrykk på under 0,5 kilo CO2.
• Spis mer grønt! Gjerne kjøpt direkte fra bonden, f.eks. gjennom en REKO-ring
• Spis litt fisk! Følg WWFs sjømatguide.
• Spis kjøtt til fest. Kanskje kan du kjøpe direkte fra en liten produsent av sau, geit eller høne.
• Spis opp!
• Velg økologisk!
• Lag flere måltider fra bunnen!

Vi bør også være særlig oppmerksomme på å bidra til mindre matsvinn:

Anslag tyder på at en tredjedel av all maten i verden som produseres, ender i søpla. Hvert år kastes det i Norge som kunne mette 850 000 mennesker.

Det er brukt masse arbeidskraft, penger, fôr, sprøytemidler, gjødsel, ferskvann og drivstoff i produksjonen, bare for å have i søpla. Her gjør man nå mye i alle ledd langs verdikjeden. Da er det veldig viktig at vi som sluttbruker er med på dette.

Du kan lese mer om bærekraftig mat her.

Menneskenes påvirkning er blitt enormt, nesten overalt på jorda og i alle økosystemer.

På tre temasider på Grønn Kirke (https://kirken.no/nb-NO/gronnkirke/Tema/) kan du lese litt mer om jordens tålegrenser, menneskeskapte klimaendringer og tap av biologisk mangfold. Hver gang vi endrer eller gjør inngrep i natur påvirkes levestedet til planter, dyr og sopp.

Sentralt er menneskeskapte klimaendringer. De siste rapportene fra FNs klimapanel ble av FNs generalsekretær betegnet som kode rød for menneskeheten. I tillegg er arealendringer blitt den største trusselen mot naturmangfold.

Forbruk somk etisk utfordring

Kirken har snakket lenge om dette: En utredning til Bispemøtet i 1992 betegnet vårt forbrukersamfunn som en etisk utfordring, og Kirkemøtet i 1996 ønsket med saken «Forbruk og rettferd» å skape oppbrudd, handling og håp i kirke og samfunn. Sakspapiret «Truet liv-troens svar» til Kirkemøtet 2007 skriver:

- Klimaendringenes alvor og globale karakter, trusselen mot alt liv og den korte tiden menneskeheten har på seg til å endre tenke- og atferdsmønstre, viser at det er nødvendig å fortsette og å intensivere samfunnets og kirkens innsats som en del av dette, for en bærekraftig samfunnsutvikling i Norge og globalt. En drastisk reduksjon av klimagass-utslipp og forbruk av ikke fornybare ressurser må stå sentralt i dette.

I dette ligger det en erkjennelse: For å jobbe effektiv med store globale problemer, må vi jobbe på samme tid på alle nivåer: gjennom globalt samarbeid, nasjonalt, regionalt og lokalt. Stater, kommuner, næringsliv, sivilsamfunnet, du og jeg må jobbe med hver vår bit, enkeltvis og i fellesskap.

Overforbruk

Hva betyr det konkret at vi er overforbrukere av naturressurser i Norge? Organisasjonen Framtiden i våre hender (FIVH) har jobbet med denne problemstillingen lenge, og har mye om dette på sine nettsider.

FIVHs leder Anja Bakken Riise beskriver i boken «Mitt klimaregnskap» om sitt halvårige forsøk å kartlegge og endre sin klimapåvirkning, og redusere sitt klimafotavtrykk drastisk. FIVH og Riise samarbeider med firmaet Ducky (www.ducky.eco). Ducky er et firma som vil utvikle ressurser som vil hjelpe enkeltmennesker og bedrifter å redusere sitt klima- og miljøavtrykk, område for område og bit for bit. På en morsom og lærerikt måte. Noe av dette skal vi prøve i løpet av vår grønne Jesusdojo-periode.

Forbruk må bli det av vårt ansvar og regnskap

Når statene ble enige om å rapportere sine klimagassutslipp, tok man utgangspunkt i territorielle utslipp. Her hadde Norge et utslipp på 50 millioner CO2e i 2020. De største utslippene kommer fra produksjonen av olje og gass, med industri og veitrafikk på plass nummer to og tre. Fordelt på antall innbyggere er dette litt over 9 tonn CO2 e etter denne tellemåten.

Men alt av varer som vi kjøper og forbruker, og som er produsert i andre land, kommer ikke på «vår kvote» dette regnskap. Slik gjør en geografisk måling disse land, mange er lavinntektsland, ansvarlig for å produsere varer til vårt høye forbruk. Vi slipper å ta ansvar for det. Det oppleves som lite rettferdig. Derfor har FIVH utviklet et eget forbruksbasert klimaregnskap, basert på vår import. Og det er også denne beregningsmåten som Anja bruker i sin bok.

Etter denne modellen øker utslippene fra hver enkel nordmann fra 9 til litt over 11 tonn CO2e.

Det er viktig å understreke at dette er et gjennomsnittstall: Enkeltpersoner vil ligge både langt under, og langt over dette gjennomsnittet. Eksempelvis har de rikeste i EU et fotavtrykk på 23 tonn, middelklassen på 10 tonn. Den rikeste prosenten i Luxemburg slipper ut 214 tonn, mens mange mennesker i afrikanske land under 0,1 tonn CO2e pr år.

Rettferdighet og Norways Fair Share

Dette er bakgrunnen når Kirkens Nødhjelp i 2018, sammen med en rekke andre organisasjoner, lanserte rapporten Norways Fair Share og meeting the Paris agreement[1] . Den forsøker å ta hensyn til både det historiske ansvaret for klimaproblemene, og den økonomiske evnen til å håndtere dens følger. Mange fattige land er helt nødt, og har et moralsk rett, til å legge vekt på vekst og utvikling.

Forskerne har beregnet verdens karbonbudsjett for de neste årene. Hvis vi fordeler dette på verdens befolkning, får vi individuelle karbonbudsjetter. For å nå Parisavtalens mål kan de ikke overstige 2,5 tonn i 2030. 10 år senere, 2040, bør vi være på 1,4 tonn CO2e.  

Anja beskriver i boken sin hvordan hun har prøvd å leve etter et slikt kløimabudsjett i et halvt år:

2,5 tonn i året, gir et måneds-budsjett på 208 kilo, et ukes-budsjett på 52 kg, og et dagsbudsjett på 7,5 kg. Bruker man mer i en periode, må man bruke mindre i en tilsvarende periode.

Gjennom utprøving av klimakalkulatoren og deltakelse i en klima-konkurranse skal vi lære mer om vår klimapåvirkning og samtidig redusere vårt klimafotavtrykk.

For å lære mer om temaet"Forbruk" kan du lese mer på Framtiden i våre henders nettsider her.

Det unge og innovative selskapet Ducky sier at handling skaper endring, og påstår at alle kan bidra til å senke klimagassutslipp. Hver eneste dag. Og de vil vise folk flest hvordan man kan bidra.

Til dette har de utviklet digitale verktøy og kampanjer rettet mot bl.a. bedrifter, organisasjoner og skoler.

To-tre ganger i året arrangerer de på nytt en klimakonkurranse der lag fra ulike organisasjoner og bedrifter kan konkurrere med hverandre og seg selv om å redusere mest mulig CO2-ekv. Hver deltaker bruker noen minutter hver dag på å loggføre sine klimavennlige aktiviteter digitalt- f.eks. kortere dusjer eller flere reiser med sykkelk eller kollektivt- og man ser raskt hvor mye CO2-ekv. man har spart.

Målet med konkurransen er å vise hvordan hver person med enkle og effektive grep kan få ned sitt eget klimaavtrykk i det daglige – både hjemme, på fritiden og på jobb.

Konkurransen foregår både internt og mot andre bedrifter. 

Det er viktig å vite at alle deltakere i denne konkurransen ble ansett som «gjennomsnittsborger» når det gjelder klimagassutslipp, ellers ville det bli for komplisert. I tillegg er det en del ting som man ikke blir spurt om, bl.a. flyreiser. Likevel vil bruk av denne registreringen være nyttig læring som viser hver enket hvor viktig våre valg med hensyn til mat, energi, bolig og reise er.

Ducky har også utviklet en klimakalkulator, der man kan beregne sine egne klimagassutslipp når det gjelder energi, mat, transport, forbruk og andel av offentlige tjenester. Dere kan lese mer om det på deres netsider.

Aktiv bruk av klimakalkulatoren og deltakelsen i klimakonkurransen kan være noen av de «aktiviteter og praksiser» som skal prøves som "forandringsagent", gjerne supplert av andre personlige valg.