Vi og «de andre»

Vi og «de andre»

Undervisningsmateriell om fordommer og fremmedfrykt


  • 13-15, 16-18, Konfirmant

  • 2-3 timer

  • Ansvarlig utgiver: Mellomkirkelig råd, utarbeidet av: Kirkelig dialogsenter

  • 04.04.2016

  • 22.09.2023
  • Vi og «de andre»

    Konfirmasjonstiden er en tid for ettertanke og til å arbeide med de store spørsmålene. Kirken ønsker å være en medspiller i barn og unges oppvekst. Et av målene er å dyktiggjøre unge til et liv i verden, å styrke den enkeltes identitet og ruste til dialog.

    Menneskeverd og menneskerettigheter står på spill i dagens verden. I møtet med flyktninger brukes det mange ord og formuleringer som skaper fremmedfrykt. Vårt samfunn – og våre unge utfordres i møtet med de som flykter fra sine hjemland og kommer hit til Norge i dag.

    I konfirmasjonstiden snakker vi om nestekjærligheten og om nåde – slik Gud viser nåde mot oss, skal vi vise nåde mot hverandre fordi hvert menneske er skapt i Guds bilde.

    – Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge?
    – Hva gjør vi?

    Hva tenker vi – og hva frykter vi – i møte med mennesker med annen bakgrunn enn vår egen? Hva kan (og skal) vi gjøre som kristne i denne situasjonen? Hva sier Jesus og bibeltekster om hvem som hører hjemme i samfunnet vårt?

    I fanene er det forslag til samlinger for konfirmantene hvor møtet med innvandrere og flyktninger er tema. Leder må selv se hva som er mest relevant for egen gruppe. Samlingene passer også å ha samlet til en lengre konfirmanttime. 2-3 timer.

    Last ned alle oppleggene som PDF.

    Utarbeidet av «Siervi», en nettside med ressursmateriell om antisemittisme, islamofobi og antisiganisme til bruk i Den norske kirke. Se mer på siervi.no.

  • Rollespill:

    DET KOMMER FLYKTNINGSMOTTAK TIL BYGDA/BYDELEN

    Øvelsen kan også endres til «Det skal bygges en syrisk – ortodoks kirke» eller «Det bygges moské» hvis det er mer aktuelt. Interessegruppene kan være svært like det som er skissert i mottakssaken.

    Mål:

    • Målet med denne øvelsen er å øve seg på å sette seg inn i den andres ståsted, tenke gjennom deres verdier og overbevisninger, og videre tale andres sak.

    Gjennomføring:

    Leder forklarer hva som er situasjonen.

    Eksempel med flyktningmottak: 
En interessegruppe har bedt kommunen bygge et flyktningmottak. Beboerne i nabolaget der flyktningmottaket skal bygges har dannet en aksjonsgruppe mot bygget.

    Del gruppen i fire. En gruppe som arbeider for flyktningers rettigheter, en kommunal gruppe (denne gruppen kan være kommuneansatte som skal ivareta fellesskapets interesse – «mellom» de to andre gruppene), en lokal nabolagsgruppe/aksjonsgruppe og de som skal bygge og drive mottaket (f. eks Norsk folkehjelp).

    La hver gruppe få 15 minutter til å finne ut hva de mener om saken og lage en liste over deres interesser og bekymringer. Når gruppene er ferdig forberedt er det to muligheter for gjennomføring.
En representant for hver gruppe møtes i nye grupper på tre og tre. Disse tre samtaler om hvordan de mener lokalsamfunnet skal løse saken.

    Alle gruppene møtes til en plenumsamtale. Der forteller hver gruppe hva de har skrevet ned i løpet av de 15 minuttene. Leder lager en liste på tavla over argumenter/overveielser for hver gruppe. Når oversikten er ferdig, kan leder spørre deltakerne om det er mulig å imøtekomme de andre gruppenes interesser og bekymringer.

    Uansett hvilken modell leder velger avsluttes samtalen i plenum.

    Spørsmål til samtale:

    • Hva skal til for at flyktningmottaket kan bygges?
    • Hva betyr noe for folks meninger om byggingen av flyktningmottak: økonomi, kulturell identitet, religion, verdier, frykt for det fremmede, osv.?
    • Prøv å skille saklige fra usaklige argumenter. Hva gjør de saklige argumentene saklige? Hvorfor er noen argumenter usaklige?
    • Kan folk i bygda/bydelen få et eierskap til flyktningmottaket?

    Tid:

    45 minutter

    Utstyr:

    Tavle eller flip board, tre papirark og tusjer.

     

    HVA MENER VI MED…?

    Mål:

    • Reflektere over hvordan vi umiddelbart plasserer mennesker inn i bestemte kategorier og finner på merkelapper på dem vi ikke kjenner. Hvorfor gjør vi det (det er jo helt naturlig å generalisere)? Hva er farlig ved generalisering, og når er det greit?

    Gjennomføring:

    Få alle i gruppen til å skrive ned på et ark det de tenker på eller assosierer (forklar hva som menes med assosiasjon) med disse ordene eller andre ord du finner mer relevant for deres kontekst. (ca 8-10 min).

    • Bergenser
    • Muslim
    • Lykkejeger
    • Politiker
    • Terrorist
    • Jøde
    • Romfolk
    • Afrikaner
    • Innvandrer
    • Flyktning
    • Flykningestrøm
    • Syrer

    Ta et ord om gangen og spør folk i gruppen hva de assosierte og hvorfor de akkurat knyttet disse assosiasjonene til dette ordet. Noen av disse betegnelsene er ikke nødvendigvis negative i seg selv, mens andre helt klart er det. Det betyr at samtalen både må ta for seg hvorfor vi gjør noen betegnelser negative, mens vi andre ganger bruker negative ord på folk uten at vi har tenkt gjennom hva det betyr eller om det er riktig bruk.

    Spørsmål til samtale:

    • Hva er det som gjør at vi tenker/assosierer som vi gjør?
    • Hvor kommer assosiasjonene våre fra?
    • Hva er det å stemple noen?
    • Hvordan tror du det er å være stemplet?
    • Hva kan stempling føre til?
    • Hvordan kan vi unngå å stemple andre?
    • Hva vil det si å være norsk, og hva vil vi at andre i verden skal tenke om Norge og nordmenn?
    • Hvordan møtte Jesus mennesker med en annen bakgrunn enn han selv?
    • Hva er kirkens viktigste oppgaver?
    • Hva betyr egentlig våre viktigste verdier som for eksempel: Demokrati, trosfrihet, grunnleggende menneskerettigheter, rett til beskyttelse?

    Tid:

    20 – 30 minutter

    Utstyr:

    Papir og penner. Gjerne en tavle eller white board hvis stikkord skal skrives opp for hele gruppen.

    Øvelsen er utviklet i samarbeid med Den norske kirke (Den norske kirkes nord/sør – informasjon).

  • BIBELSTUDIE

    Tekst: Lukas 14, 15-24 og 3. Mos 19, 33-34

    Bakgrunn for Lukasteksten:

    Sosial kontekst
    Måltidet stod sterkt i Middelhavsområdet som uttrykk for sosiale bånd og fellesskap. Lukas plasserer Jesus ofte ved bordet som et symbol på hans status som lærer så vel som profet. I denne fortellingen er stemningen spent. Jesus er invitert til en av fariseerne ved rådet, det er sabbat, og de holder ham nøye under oppsikt (Luk. 14, 1-3). Det er det religiøse og juridiske lederskapet Jesus snakker til.

    Avvisning av invitasjonen
    Det er tre unnskyldninger for ikke å komme til måltidet: jordstykket, oksene og giftermålet. Alle er gode grunner for ikke å komme. I lovteksten i 5. Mos. 20, 5-7 er dette grunner som til og med unntar mennesker fra å delta i hellig krig: bygging av hus, planting av vingård (jordstykket og oksene) og giftermål. I fortellingen skjønner vi som lesere at selv slike grunner ikke er gode nok. Invitasjonen dreier seg hverken om hellig krig eller et vanlig festmåltid, men om Guds rike. Fortellingen kan leses som en kritikk av ledelsen i folket som holder på sin makt og er så opptatt med sitt eget at de ikke kan lytte til kallet fra de marginaliserte, stemmen fra den og de «andre» i samfunnet.

    De nye gjestene
    Lukas lar Jesus fortelle om invitasjoner som strekker seg langt ut over det som var sosialt tillatt i datidens samfunn. Ikke bare falt de syke inn under kategorien av de som var urene. Når rammene utvides til «veiene og stiene» åpner Jesus opp for at Gudsriket også gjelder for hedningene. Kontrollen over hvem som inkluderes i det sosiale fellesskap blir fravristet de menneskelige lederskap og plassert inn i perspektivet av Guds rike.

    Gjennomføring:

    Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers eller en del av teksten hver.

    Spørsmål til samtale:

    • Hva handler denne teksten om, og handler teksten om flere ting (er det flere handlingsnivåer i teksten)?
    • Hvor langt strekker gjestfriheten til mannen seg egentlig? Er den grenseløse gjestfriheten et resultat av at noen sier nei, eller er det bare et virkemiddel i teksten?
    • Hva tenker du om unnskyldningene (Les gjerne 5. Mos. 20, 5-7)?
    • Hva er konkrete invitasjoner du kan få i dag? Er det noen av dem som likner denne historien, eller opplever du at det blir å strekke det for langt?
    • Vi har nettopp hatt øvelser som utfordrer oss på hvordan vi tenker om andre («Hva mener vi med … ?») og hvordan vi forholder oss til det som i utgangspunktet er fremmed for oss («Vi bygger flyktningmottak»). Sier denne teksten noe om disse tingene?
    • Mange er sjenerte og synes det er pinlig med selskap og fest. Noen synes det er pinlig å bli invitert inn eller å invitere inn nye mennesker på selskap. Kan gjestfrihet også være forbundet med noe pinlig? Er det kleint å være vennlig når det er utenom det «normale»? Og hva er «normalt»?
    • Er det bare det selvopptatte (jordstykker, okser og giftermål) som preger unnskyldningene?
    • Hvis en av de opprinnelige gjestene likevel kom, hva tror du han/hun ville tenkt om de andre gjestene?
    • Hva tenker du at konfirmantene og kirka ellers kan gjøre for å vise gjestfrihet?

    Avslutning

    Hvis ønskelig kan en avslutte med salmer og bønn. Her er et forslag:

    Nos 541: «Det fins et hellig kall til å forandre og skape fred med ansvar for hverandre.»
    eller:
    Nos 732: «På veiene ute i verden går de om har mistet sitt hjem»

    Lystenningsted

    Kan innledes med siste strofe fra salmen over:
    «Du er verdifull og viktig her.»
    La ditt lys skape fred!

    (Alle tenner et lys hver.)

    Nos 543 «Vi kommer til deg i bønn, du vår Far, du ser oss alle, hver tanke vi har.»