Kirken i møte med krigen i Ukraina

Russlands invasjon av Ukraina har sjokkert en hel verden. Det berører oss alle, også som menigheter og som nasjonalt kirkelig fellesskap i Norge. Mange menigheter, kirkelige ansatte og frivillige er på forskjellige måter engasjert i arbeid som bidrar til at flyktninger kan finne sin plass i lokalsamfunn og menigheter. Den norske kirke sentralt støtter og bidrar til arbeid for dialog, fred og forsoning gjennom våre internasjonale økumeniske samarbeidsorganisasjoner.

Kirkerådet har fått mange henvendelser fra menigheter rundt om i landet om hva man skal gjøre og hvordan man skal forberede seg for å være kirke i et lokalsamfunn hvor flyktninger fra krigen bosettes. Her endrer situasjonen seg fra dag til dag, og behovene og ressursene vil være forskjellig fra sted til sted, men Kirkerådet har utviklet og samlet ressurser som kan være til hjelp i dette.

Samarbeid med kommunen og ideelle aktører

Kirken er tilstede i alle lokalsamfunn, og vi har frivillige og tilsatte som nå vil yte en innsats for å ta imot flyktningene på en god måte.

Det offentlige mottaksapparatet trenger sivilsamfunnsaktører som Den norske kirke for å lykkes med arbeidet. Biskopene oppfordrer i sin uttalelse lokalkirken til å kontakte kommunen og si fra om hva den kan tilby til lokalsamfunnet. Snakk gjerne med andre sivilsamfunnsorganisasjoner i ditt nærmiljø.

Det er viktig å følge regler og retningslinjer om politiattest og taushetsplikt.

Se også under fanen "planlegging" et eksempel på samarbeidsavtale mellom Ukrainsk forening i Øst-Norge og Den norske kirke i Tønsberg.

Kontakt det lokale flyktningemottaket

Hvis det er opprettet et mottak i din kommune, kan det også være nyttig å ta kontakt med dette.

Tidligere hadde Den norske kirke en samarbeidsavtale med UDI om frivillige aktiviteter for beboere på flyktningemottak. Denne avtalen er utløpt, og på tross av Kirkerådets henvendelser har den ennå ikke blitt fornyet. Det er mulig å opprette lokale avtaler om samarbeid med mottak.

Det er viktig å følge regler og retningslinjer om politiattest og taushetsplikt.

Her kan du lese den samarbeidsavtalen som gjaldt frem til 2020.

Her finner du et utkast til brev som kan sendes til UDI i regionen fra bispedømmet om kontakt med mottak i bispedømmet.

Her finner du et utkast til brev som kan sendes til lokale mottak fra fellesråd og sokn.

Åpne kirkerommet for flyktningene

Menighetene har kirker og andre bygg som kan samle mennesker til bønn og lystenning, men også til samtaler, måltid og lek for barna.

Flyktningbarn og unge trenger et fristed fra redsel og savn.

Flere steder kan det også være aktuelt å tilby våre trossøsken å låne kirkelige lokaler til sine gudstjenester og bønner.

Åpen kirke

I ressursbanken finnes det ressurser til gjennomføring og kommunikasjon knyttet til åpen kirke.

Les mer her.

Webinar om åpen kirke fra sommeren 2021

Gudstjenesten

I fanen "Bønner og liturgi" på høyre side, kan du finne ulike bønner til bruk i gudstjenesten. Det er også forslag til kyrierop og du kan hente inspirasjon fra liturgien til fredsgudstjenesten i Trefoldighetskirken 3. mars.

Barn og unge

Krigen som pågår i Ukraina vekker usikkerheten og sterke følelser hos mange barn og ungdom. Hvordan kan vi som ansatte og frivillige ivareta disse følelsene når vi møtes til barneklubb, konfirmantsamling eller korøvelse?

Se mer i ressursen "Hvordan møte barn og unge som er bekymret og redde på grunn av krigen i Ukraina"

Her finner du opplegget "vi og de andre", et undervisningsmateriell om fordommer og fremmedfrykt.

Flere ressurser om flyktninger, migrasjon og innvandring

Det finnes flere gratis opplegg med flyktninger som målgruppe. Et slikt opplegg er "Sunn start" med tilpasset forebyggende helseinformasjon for flyktninger.

Se sunnstartnorge.no.

Det er tidligere laget en stor oversikt over ulike ressurser knyttet til flyktninger, migrasjon og innvandring. Ressursene ønsker å skape forståelse for migrasjon og flukt, og hvordan nordmenn kan forholde seg til flyktninger som kommer til Norge, med fordommer og fremmedfrykt.

Her finner du oversikt.

Bønner og liturgi

På denne siden finner du bønner, liturgi og et forslag til kyrierop med melodi fra Ukraina.

Ukrainsk liturgi

Den norske kirkes liturgi for hovedgudstjenesten er oversatt til ukrainsk. Last den ned fra denne siden: Liturgier

Bibelen på ukrainsk

Bibelselskapet har publisert en ukrainsk oversettelse av bibelen med forslag til leseplan og ressurser for barn.

Bønner

Til fastetiden 2024 er det laget en egen ressurs med bønn om fred. Den finner du her.

Februar 2023: Eitt år med krig

Bispemøtet oppmodar alle kyrkjelydar til å be om rettferdig fred i Ukraina på gudstenesta 26. februar. Les bøna her.

Bokmål, Den norske kirke

Hellige, treenige Gud,

du som er visdommens, fredens og kjærlighetens kilde!

Sammen med kirker i hele verden kommer vi til deg og ber: beskytt folket i Ukraina!

Kom med din trøst til alle dem som er redde og som er i de krigs- og konfliktrammede områdene. La dem erfare din kjærlighet og fred, og gjennom det finne mot til gode gjerninger.

Til deg kommer vi med vår uro og ber om fred i Europa og verden. Gi verdens ledere visdom, mot og handlekraft til å avslutte krigshandlingene, redde menneskeliv og finne fredelige løsninger.

Jesus Kristus, du som er verdens lys, kom med din fred! Amen

Nynorsk, Den norske kirke

Heilage, treeinige Gud,

du som er kjelda til visdomen, freden og kjærleiken!

Saman med kyrkjer i heile verda kjem vi til deg og ber: verna folket i Ukraina!

Kom med di trøyst til alle dei som er redde og som er i dei krigs- og konfliktramma områda. La dei erfare din kjærleik og fred, og gjennom det finne mot til gode gjerningar.

Til deg kjem vi med vår uro og ber om fred i Europa og verda. Gi leiarane i verda visdom, mot og handlekraft til å avslutte krigshandlingane, redde menneskeliv og finne fredelege løysningar.

Jesus Kristus, du som er lys for verda, kom med din fred! Amen

Nordsamisk, Den norske kirke

Bassi, golmmaoktalaš Ipmil,

don gii leat viissisvuođa, ráfi ja ráhkisvuođa ája!

Ovttas girkuiguin miehtá máilmmi mii rohkadallat du: várjal Ukraina álbmoga!

Boađe jeđđehusain buohkaid lusa geat ballet ja geat leat soahte- ja riidoguovlluin. Divtte sin vásihit du ráhkisvuođa ja ráfi, ja dan bokte roahkasmuvvat buriid daguide.

Mii boahtit du lusa min baluin ja rohkadallat ráfi Eurohpái ja máilbmái. Atte máilmmi jođiheddjiide viissisvuođa, roahkkatvuođa ja doaimmalašvuođa loahpahit soahtedaguid, gádjut olbmuid heakkaid ja gávdnat ráfálaš čovdosiid.

Jesus Kristus, don gii leat máilmmi čuovggas, boađe ráfiinat! Amen.

Bokmål, Biskop Kari Veiteberg

Hellige treenige Gud,

Vi ber for menneskene i og rundt Ukraina.

Bevar dem fra krigens redsler.

Vi ber om innsikt og mot fra politikere og ledere til å gå fredens vei.

Styrk enheten mellom mennesker, folk og stater.

Hjelp oss alle til å arbeide for fred og forsoning.

Jesus Kristus, vår Forløser,

gi våre urolige hjerter fred.

Amen

Bokmål, Norges Kristne Råd

Hellige treenige Gud, du som er verdens opprettholder og frelser. Vi ber for situasjonen i og omkring Ukraina. Vi ber om innsikt, mot og handlingskraft hos politikere og ledere til å gå fredens vei. At de gjør det de kan for å deeskalere konflikten og finne fram til levelige og fredelige løsninger for begge parter. Styrk enheten mellom mennesker, folk og stater. Og vær nær alle mennesker som befinner seg i det konfliktrammede området, at de erfarer verdens solidaritet og din kjærlighet og nærhet, Gud. Hjelp oss alle å jobbe for fred og forsoning. Jesus Kristus, vår befrier, kom med din ro til våre urolige hjerter. Kom med din fred. Amen.

Bokmål, Kirkens Nødhjelp

Gud, vi roper til deg i vår nød!

Vi ber for de mange som nå rammes av krisen i Ukraina. Gi utholdenhet og styrke til de som er i ferd med å miste alt.

Beskytt de sårbare, gi styrke til de som har mistet sine nærmeste og sitt livsgrunnlag.

Gi håp hvor fortvilelsen er sterkest, mot og trygghet til å gå videre og styrke til ikke å gi opp. Vi ber om fred!

Vi ber for de som er tilstede i katastrofen. Vær nær dem som bidrar til at mennesker blir sett og får mat og vann, og hjelp til å redde livsgrunnlaget.

Hjelp oss å dele våre ressurser, til å forplikte oss til kjærlighet og medfølelse, og til å gjenkjenne Guds ansikt hos hvert eneste menneske som lider.

Amen

Svensk, Styret i Sveriges kristne råd

Heliga treeniga Gud, du som är världens upprätthållare och frälsare.

Vi ber för situationen i och omkring Ukraina.

Vi ber om insikt, mod och handlingskraft hos politiker och ledare att gå fredens väg.

Stärk enheten mellan människor, folk och stater.

Hjälp oss alla att verka för fred och försoning.

Jesus Kristus, vår befriare, ge våra oroliga hjärtan ro.

Kom med din fred.

Amen.

Svensk, Erkebiskop Antje Jackelén, Svenska kyrkan

Livets Gud,

Se vår oro.

Vi ber för människorna i Ukraina.

För alla som har makt att stoppa krig och förstörelse.

För det Europa som är vårt hem.

Du som alltid varit tillflykt i oro, nöd och krig,

förbarma dig över din värld – också denna dag.

Kyrie

Med melodi fra Ukraina

Norsk salmebok nr. 976.4

Gudstjenesteagende

1. mars avholdt Trefoldighetskirken i Oslo fredsgudstjeneste i samarbeid med Norges Kristne Råd.

Gudstjenesten ble direktesendt på NRK2.

Her kan du laste ned agende fra gudstjenesten:

Andre ressurser

Oversikt over bønner (word)

Pengeinnsamling

Innsamling

Engasjementet og giverviljen er stor. Likevel er det viktig å tenke nøye gjennom hvilke organisasjoner menigheten samler inn penger til. Kirkerådet anbefaler at man kanaliserer pengene gjennom en av de etablerte humanitære organisasjonene, som Kirkens Nødhjelp. Dette sikrer at pengene går til riktig formål.

Bidrag til Kirkens Nødhjelp kan sendes på Vipps til 2426 eller ved å benytte konto 1594.22.87426.

Kirkens Nødhjelps fasteaksjon vil i år også bidra i situasjonen i Ukraina. Mer informasjon om dette kan leses på Kirkens nødhjelps nettside om Fasteaksjonen. https://www.fasteaksjonen.no/

Les her om hvordan Kirkens Nødhjelp bidrar i Ukraina.

Uro og engstelse

Hvordan ivaretas vi hverandres uro og engstelse i forbindelse med krigen i Ukraina?

Krigen i Ukraina preger oss alle og vekker mange følelser. Hvordan kan vi som ansatte og frivillige ivareta oss selv, våre kollegaer og hverandre i menighetene i denne tiden?

Leder du en stab, et menighetsråd, et utvalg eller en aktivitet i menigheten? Her er noen momenter du med lederansvar kan tilpasse og ta med deg i møte med dine medarbeidere, om de er ansatte eller frivillige.

Del bekymringene

Gi rom for å snakke sammen, slik at ingen er alene med katastrofetanker, uro og bekymring. Å dele med hverandre kan bidra til nyansering og reduksjon av stress, og en hjelp til å være kildekritiske i møte med strømmen av nyheter. Krig rører ved de store eksistensielle spørsmålene i livet, som menneskeverd og ondskap. Det kan også være behov for å reflektere sammen rundt vanskelige spørsmål, som: Hvorfor skjer dette? Hvor er Gud nå? Hva gjør det med min tro å se hvordan makt misbrukes og hva mennesker er i stand til? Hva betyr min tro nå?

Å gi rom kan være å sette av tid på felles stabsmøte eller et menighetsrådsmøte, ha en uformell prat i lunsjen, eller som en del av aktiviteten du har ansvar for.

Som leder sørger du for at dine medarbeidere lytter til hverandre ved å bidra til at hver enkelt etter tur kan si noe om hvordan de har det og hva de tenker på, og at alle får gi hverandre respons. La det være lov å ikke ha lyst til å dele, også.

Tar følelsene overhånd?

Blir følelsene hos medarbeidere og personer i menigheten så sterke at det er vanskelig å fungere godt i hverdagen? Krigen kan forsterke eksisterende angstproblematikk eller aktivere tidligere erfaringer, såkalt re- traumatisering. Andre underliggende utfordringer kan også forsterkes eller aktiveres. Da kan det være en ide å foreslå en prat med fastlegen som eventuelt kan henvise til mer spesialisert psykisk helsehjelp. Det gjelder også deg selv som leder.

Følg hverandre opp

Det er viktig å se og ivareta hverandre. Er det noen som ikke har så mange rundt seg, og som man som leder bør være ekstra oppmerksom på? Er det noen som ikke dukker opp på jobb, på møte eller den planlagte aktiviteten, men trekker noen seg unna? Leder kan selv eller oppfordre medarbeidere til å ta en telefon eller spørre: - hvordan har du det? Er det noe jeg kan gjøre for deg?

Det er viktig å følge opp medarbeidere som er i direkte kontakt med mennesker på flukt. Det kan være å spørre hvordan det går, hvordan de har det og hvordan leder best kan legge til rette for å ivareta deres helse. Det kan være å ha klare rammer for arbeidet, avklare forventinger, som grad av involvering, tidsramme for engasjement og lignende. Det kan være å sørge for at medarbeidere har faglig kunnskap. Flyktning.net gir noen gode tips til medarbeidere som møter flyktninger. RVTS-Øst har samlet gode lenker om blant annet her. Der mennesker er på flukt, er det økt fare for at flyktninger utsettes for menneskehandel. 20.april holder RVTS-øst et gratis digitalt kurs for ansatte og frivillige om dette, påmelding her.

I noen situasjoner kan det også være hensiktsmessig å dele informasjon om og oppfordre til å ringe eller bruke chatten på de døgnåpne hjelpetelefonene til Mental Helse, tlf 116 123 eller Kirkens SOS tlf 22 400040.

Oppretthold normal hverdag

Vi lever i en unormal tid og frykt kan snevre inn hverdagen. Opplevelse av avmakt og tap av mening kan forstyrre oss i våre gjøremål. Derfor er det viktig å leve mest mulig normalt. Det betyr for eksempel å opprettholde rutiner. Som leder er det viktig å fremheve at det å gå på jobb bidrar til god rutine, men at det kan være nyttig å reflektere sammen over: Hvilke arbeidsoppgaver er viktigst nå? Hvilke aktiviteter bør få fokus? Hva kan vi få til med de ressursene vi har? Skal vi omprioritere noen oppgaver?

Pause fra bekymringer

Å koble av er viktig for at bekymringene ikke skal ta all oppmerksomhet og tid. Som leder er det viktig å tenke igjennom hvor og når krigen skal være tema på jobb, i møter eller andre sammenhenger man er sammen. Man kan oppmuntre medarbeidere til å lese nyheter til bestemte tider av døgnet, og unngå det ved leggetid eller om morgenen.

Som leder kan du oppfordre til og gi rom for samvær med andre over hyggelige aktiviteter og det å sørge for frisk luft og sollys. Det bidrar til å øke de gode velværehormonene i kroppen og redusere stresshormonene. Som leder kan man gå foran som godt forbilde.

Bidra til å holde håpet levende

Motløshet og maktesløshet kan fort ta overhånd. Som leder kan du motvirke dette ved å legge til rette for fellesskap rundt bønn og å ha et fast sted for stillhet, bønn og lystenning. Det kan også avhjelpe å sammen reflektere rundt hvordan medarbeiderne kan være redskap for det gode midt i de vonde, både som enkeltpersoner og som fellesskap.

Å engasjere seg for andre, kan motvirke opplevelsen av håpløshet. Ikke alle skal likevel gjøre alt. Kommunen vil kunne gi god veiledning til hva menigheten kan bidra med. Å slutte seg til større aksjoner og de store bistandsorganisasjonene kan være mer nyttig enn selv å dra i gang egne tiltak. Det kan være å bidra i innsamlingsaksjoner, delta i offisielle markeringer og arrangementer eller vær aktive på sosiale medier. Til det siste er det viktig å være kildekritisk hvis man deler andres innlegg.

Les mer om krisereaksjoner hos ukrainske flyktninger her.

Plakater

Oslo bispedømme har laget plakater på norsk og engelsk som kan brukes av flere. Disse skal også oversettes til ukrainsk.

Flyer A5 [Bokmål] [Engelsk]

Plakat A3 [Bokmål] [Engelsk]

Plakat A3 med fritekstfelt [Bokmål] [Engelsk]

Veiledning [Bokmål]

Informasjon fra UDI

UDI har opprettet facebookside på norsk, ukrainsk og russisk med informasjon til flyktninger fra Ukraina.

Last ned informasjonsplakat her.

Kommunikasjon og media

Mange lokalsamfunn er opptatt av hvordan flyktningene blir tatt imot. For at flere skal bli kjent med kirkens tilbud i denne situasjonen, er det nyttig å kontakte media lokalt for å vise åpenhet om arbeidet. Dette kan også inspirere flere til å bidra som frivillige, og gjøre at flere kan benytte seg av tilbudet.

Flere lokalaviser er derfor interessert i å høre om hvordan kirken bidrar i kommunens og sivilsamfunnets arbeid. Ring gjerne avisen og inviter en journalist på besøk på kirkens tilbud.

Kirkerådets kommunikasjonsavdeling får også flere henvendelser fra riksmedia om hvordan kirken bidrar i lokalsamfunnet. Send gjerne innspill om konkrete aktiviteter og tilbud til ee457@kirken.no.

Hva skal kirken gjøre nå?

Russlands invasjon av Ukraina har sjokkert en hel verden. Det berører oss alle, også som menigheter og som nasjonalt kirkelig fellesskap i Norge. Det er mange menigheter som nå forbereder mottak av flyktninger fra krigsområdene her i Norge. Mange kirkelige frivillige og ansatte deltar også på demonstrasjoner og markeringer for fred. Kirkerådet får mange henvendelser fra menigheter rundt om i landet om hva man skal gjøre og hvordan man skal forberede seg. Her endrer situasjonen seg fra dag til dag, og behovene og ressursene vil være forskjellig fra sted til sted.

Vårt hovedbudskap til menigheter landet rundt, slik situasjonen er i dag, kan oppsummeres slik:

Vær kirke – formidle tro, håp og fred! Gjør det dere allerede gjør: Feir gudstjeneste, åpne kirkene for lystenning, bønn, sjelesorg og samtale, fortsett med aktiviteter og fellesskap for familier, barn og unge – og alt det andre gode arbeidet. Gjør det bare med et ekstra våkent blikk for nye; se, møt og inkluder. Prioritér, om mulig, kirkelig tilstedeværelse når flyktninger ankommer kommunen.

Etabler kontakt og samarbeid med kommune og andre ideelle aktører i lokalsamfunnet. Kommunen sitter med det større bildet, og med mest informasjon hva gjelder situasjonen nå. Det er derfor viktig med kjennskap til, og kontakt med det kommunale hjelpeapparatet – og begynn samtalene. Hva er situasjonen nå? Hva trenger dere? Hva kan vi bidra med? Etabler kontakt med andre aktører i lokalsamfunnet – alle trenger ikke å gjøre alt, og hvordan kan vi spille hverandre gode, og hva er det viktigst at kirken prioriterer i dette?

Planlegg godt, tenk langsiktig – do no harm. Hvilke ressurser sitter din lokale menighet med? Hva kan dere bruke tiden på nå, før flyktningene er plassert i deres kommune, for å være godt forberedt? Vær realistiske! Erfaringer fra flyktningsituasjonen i 2016 var at mange ble utbrent. Husk at vi trenger engasjement som varer over tid. Det vil være store lokale variasjoner når det gjelder kapasitet fra ansatte, frivillige og tillitsvalgte i rådene, og dette må lokal ledelse har styringen på. Til sist: Mange flyktninger vil være i en sårbar situasjon, som vil kunne utnyttes. Vær derfor nøye på rutiner knyttet til sikkerhet, som politiattest og taushetserklæringer for frivillighet.

RVTS Øst har laget en kurspakke om ivaretagelse av flyktninger og ivaretagelse av seg selv i møte med flyktningene. Les mer om kurspakka her.

Samarbeid

Flere menigheter har inngått samarbeidsavtaler med organisasjoner og lag i forberedelse til mottak av flyktninger fra Ukraina.

Den norske kirke i Tønsberg har inngått samarbeid med Ukrainsk forening Øst-Norge og Tønsberg kommune. I tillegg har de etablert et prosjekt med en skriftlig avtale med den Ukrainske forening i Øst-Norge om hvordan de kan samarbeide om å ta flyktningene godt imot. Den går blant annet ut på at flyktningers åndelige behov skal bli imøtekommet og bli tatt på alvor.

Det legges opp til en rekke aktiviteter, blant annet åpen kirke, kafé/møteplass, gudstjenester, utlån av kirken til ortodoks messe og samtalegrupper.

Her kan du laste ned samarbeidsavtalen til inspirasjon.

Her kan du laste ned utkast til brev som kan gå til UDI i regionen, og her finner du utkast til brev direkte til lokalt mottak.

Spørsmål og svar

Har dere noen råd om arbeidsgiverrelaterte spørsmål?

På denne siden kan du finne mer informasjon om arbeidsgiverrelaterte spørsmål.

Hva er forskjellene mellom en ortodoks gudstjeneste og en gudstjeneste i Den norske kirke?

I dette heftet fra Norges Kristne Råd kan du lese om gudstjenester i ulike kirkesamfunn.

Hva er kollektiv beskyttelse?

Regjeringen har besluttet en ordning som innebærer at personer som er fordrevet fra Ukraina vil kunne gis midlertidig kollektiv beskyttelse i ett år. Det gjelder primært ukrainske statsborgere som har vært bosatt i Ukraina frem til krigen brøt ut.

Les mer om ordningen i pressemelding fra regjeringen

På UDIs nettside er det mer informasjon om hva kollektiv beskyttelse betyr

Hva er reglene om å hente flyktninger over landegrenser?

Biskopene minner i sin uttalelse om at det er myndighetene som har ansvar for mottak av flyktninger.

UDI advarer også på sin nettside mot initiativ utenom etablerte nødhjelpsorganisasjoner der det sendes busser eller enkeltpersoner transporterer flyktninger over landegrenser på eget initiativ. De skriver: "Selv om hensikten din er god, så kan transport av mennesker uten riktige dokumenter for lovlig innreise regnes som menneskesmugling, som er straffbart."

Les mer på UDIs nettside

Hvor finner jeg mer informasjon fra myndighetene om flyktningesituasjonen?

UDI har laget en informasjonsside om beskyttelse og opphold i Norge for personer som er berørt av krigen i Ukraina.