Liturgisk utstyr for barns deltagelse

I 2020 fikk menigheter midler av Kirkerådet til å utvikle ressurser som kan legge til rette for at barn kan i større grad medvirke i gudstjenestens liturgi. Prosjektet ønsket også å sette søkelys på universell utforming.

Resultatene viste stor kreativitet og omfattet alt fra fortellerskap og barnealter til nattverdsutstyr og liturgihefter. 

I denne ressursen kan du bli kjent med resultater fra noen av prosjektene.

Du kan også se webinaret Kors, kappe og kreativitet med samme tema her. 

Liturgisk utstyr er inventar og utstyr som er i regelmessig liturgisk bruk og enten er permanent plassert i kirkerommet eller jevnlig brukes der.
For å inkludere barn i gudstjenestelivet er det fint at en del av dette har versjoner tilpasset barn og deres medvirkning i handlingene. 

Eksempler på tilpasset liturgisk utstyr: 

• Liturgiske kapper i barnestørrelser
• Prosesjonslys med beskyttelseshylster og lav vekt 
• Prosesjonskors, kortere og i lett materiale
• Regulerbar lesepult

Eksempler på liturgisk utstyr og innredning av det liturgiske rommet, tilpasset barn.

Å legge til rette for barns deltagelse betyr ikke alltid å måtte skape noe helt nytt. Noen ganger handler det om å gjøre det eksisterende mer tilgjengelig, sikre det tilstrekkelig slik at barn kan bruke det trygt eller tilpasse størrelsen eller utformingen med utgangspunkt i det allerede eksisterende liturgiske utstyret.

Regulerbar lesepult og lysglobe for barn

Mange prosjektmenigheter gikk til anskaffelse av en lysglobe som er betydelig lavere, men også med romsligere avstand mellom lysene, slik at det er enkelt for barnehender å tenne lyset sitt ved hovedlyset i midten. Man kan også bestille en ekstra fot for å kunne plassere lysgloben på et bord. 

Begge lesepultene som vises her er regulerbare. Den ene har samme design som originalpulten i den lokale kirken (Holt kirke). Den andre har en utforming som gjør leseren mer synlig for menigheten (Tønsberg domkirke).

Prosesjonskors, prosesjonslys og ministrantkapper

Ministrantkapper i riktig størrelse, prosesjonslysene som er enkle og trygge å bære for små hender og prosesjonskors som er lett å bære og håndtere kan  legge til rette for at barn kan delta med liturgiske oppgaver på lik linje med voksne. Å være korsbærer er en oppgave svært mange barn uansett funksjonsnivå ønsker å bidra med.

Her ser vi et vakkert trekors med tilhørende prosesjonslys fra Elverhøy kirke i Nord-Hålogaland bispedømme. Altertavlen har vært utgangspunktet og inspirasjon for utsmykkingen av korset og lysene. Korset er laget av en trehylle som ble funnet inne i alteret. Dette alteret går tilbake til 1711 da gamlekirken ble vigslet. Flere detaljer fra prosjektet kan du lese om i det vedlagte dokumentet. 

Les mer om prosjektet i Elverhøy her.

Noen eksempler på barnealter

Barnealter i Sigdal kirke - et sted å leke, å lære og å delta

Barnealteret fra Sigdal kirke i Tunsberg bispedømme er et sted å lære, oppleve, praktisere og undre seg. Her er det lagt til rette for at barna kan utforlde seg i paralelllek underveis i gudstjenesten: kle seg i "presteklær", leke dåp og nattverd. Det er også lagt til rette for bønn. De fargerike popongene kan legges opp i en bønnekrukke på barnealteret og har forskjellig betydning. Alteret fungerer også fint når barnehagen kommer på besøk for å lære om hva man gjør i kirken. 

Alteret for barn i Buksnes kirke - et sted for undring 

Her ser vi et barnealter fra Buksnes i Sør-Hålogaland bispedømme Alteret har et malt kors i midten. Korset kan minne om et tre som vokser fra gulvet oppover og har en krone på toppen. Det har lyse, glade farger og vitner om oppstandelsen. Slik er alteret et alternativ til hovedaltertavlen med den korsfestede Kristus som mange små barn opplever som litt skummel. Sideelementer rommer både synlige og usynlige rom. Dette inviterer barna til utforskning, undring og deltagelse. Alterbordet i midten kan lett fjernes og brukes som eget bord i kirkerommet, for eksempel i forbindelse med bønnevandring eller nattverd.

Barnealteret og lystenningssted i Moss kirke - funksjonelt og tilgjengelig 

På samme måte som kirker er forskjellige kan et barnealter utformes på mange måter. Felles for alle er er at det bør lages for barn og på barnas premisser. De synliggjør barnas plass i kirkerommet og er en støtte for trosopplæringen og gustjenestelivet. Utformingen må være robust og med materieller som tåler bruk over tid.  

Her er alteret fra Moss kirke i Borg bispedømme. Alteret er utformet slik at det er enekelt å komme til med rullestol. Lyskassene kan plasseres mer frittstående og bli til et samlingssted for lystenning og bønn. 

Barnas alter i Lommedalen kirke - eget rom i kirkerommet på barnas premisser

Lommedalen menighet har vært opptatt av følgende i prosjektarbeidet sitt:

- et stort rom trenger små rom
- vi tror at det vi gjør, gjør noe med oss
- å gi barn synlig plass i gudstjenesten styrker barnets rolle som troende subjekt
- det vi tilfører kirkerommet skal ha en relasjon til øvrig utsmykking, inngå i en estetisk helhet og samtidig underordne seg kirkens arkitektur. Barna skal kjenne til og lære om ekthet i materialer og håndverk. Uttrykket skal vise respekt for barn, med like fin kvalitet som øvrig liturgisk inventar. Det handler om å ta barna på alvor.

Du kan lese prosjektbeskrivelsen fra Lommedalen her. 

Barns medvirkning kan fremmes ved å legge til rette for at barn kan delta i menighetens forbønn på egne premisser og med så liten støtte fra voksne som mulig. Dette handler om myndiggjøring og likebehandling. Det finnes forskjellige måter å legge til rette for at barn kan bruke bønneleddet på en mer selvstendig måte og på egne premisser. Her presenteres noen av disse.

Lysbåt

Båten er et kjent symbol, som samtidig også er stedegen mange steder i Norge. Båten har rik symbolikk som også kan appellere til lokale tradisjoner og lokalhistorie.

Her ser vi lysbåtene fra Kvelde kirke, Risør kirke og Ski kirke. 

Håpstre, takketre, bønnetre

Like stor variasjon finner vi i utformingen av bønnetrær. Trærne kan lages/ skjæres ut og dekkes med filtstoff, slik at barna kan henge opp takkebønner.

Videre ser vi to dåpstrær. Begge er tilvirket i metall. Et symbol med navnet på dåpsbarnet henges opp i grenene og kan enten tas med hjem etter dåpen eller ev. i forbindelse med dåpsmarkeringen ett år senere.

Det siste treet er inspirert av håpstreet på Modum bad, men er tilpasset barns motorikk. Her brukes knust og slipt glass som bønner man kan legge fra seg. Grenene på treet avsluttes med små skåler som kan romme disse håpsbønnene.

Bønnestedet i Solvangkirken (Tønsberg domkirke menighet) vokste ut fra et ønske om et bønnetre som skulle ha større bruksområde og være mer universelt utformet. Det ble ikke et tradisjonelt tre, men et bønnested, laget av en gammel eikegren. Bønnestedet kan brukes både til å henge opp bønnesymboler i og som et bord til nattverdsutstyr, utdelingsbøker, julekrybbe eller andre bønneutrykk enn bønnesymbolene hjerte, dråpe og stjerne. Barna vil kontinuerlig involveres i hvordan bønnestedet kan brukes på nye måter. 

Bønnealter/lystenningssted

Flyttbare lyskasser, utformet i metall og sand, er et fleksibelt og trygt lystenningssted for barn. Kassene kan plasseres i forskjellige høyder og ev. utformes slikt at de lett kan ryddes/ løftes vekk når lystenningssekvensen er ferdig. Kassene kan også tilpasses til eller integreres i en alter i barnehøyde og slik skape en helhet. Her er lystenningsstedene fra Grønnåsen kirke, Flekkerøy kirke og Moss kirke

Andre bønnesteder 

Flere menigheter utformet lokale varianter av bønnesteder og barnevennlige bønnevandringer. Dette kan være labyrint, Iota-kors, kristuskransen og barneikoner. Noen menigheter har brukt prosjektmidlene til å utvikle bønnevandringer som involverer alle barns sanser. 

Her ser vi den originale labyrinthen fra kalkveggen i Slidre kirke og firngerlabyrinten i bruk. Labyrinten legger til rette for bønn og kontemplasjon.  

(Foto: Berit Kristin Klevmoen) 

Dette bør du tenke på:

• Medvirkning fra målgruppen/ involvering av barn 
• Universell utforming
• Involverende prosesser i menighetsråd/ utvalg
• Biskopens godkjenning 

Her kan du lese om det som er viktig å tenke på underveis i prosessen

Medvirkning

Medvirkning kan i kirken særlig begrunnes ut fra det kristne menneskesynet, dåpssynet og forståelsen av det allmenne prestedømme. Barn og unges rett til medvirkning er også satt på dagsorden i samfunnet for øvrig. Barnekonvensjonen understreker at barn skal involveres i alle prosesser som angår dem, også i forkant av anskaffelser og aktiviteter. Kirkenes verdensråd har fokus på kirkens ansvar for barns rettigheter. "Lytt til barn" er en av hovedsatsningene, der det bl.a vektlegges involvering i gudstjenesten. Ungdommens kirkemøte i 2018 ber menigheter utforske hvordan barn i enda større grad kan inkluderes i gudstjenestefelleskapet. Dette gjelder spesielt barn med spesielle behov, samiske barn og minoritetsbarn.

I webinaret Kors, kappe og kreativitet kan du se hvordan Holt menighet fra Agder og Telemark har jobbet med medvirkning og hvordan det har skapt engasjement både hos små og store.

Universell utforming

Med universell utforming menes at omgivelsene og samfunnet er utformet på en slik måte at det kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming.

Les mer både om universell utforming og barns medvirkning i denne ressursen

Involverende prosesser i menighetsråd og utvalg

Prosten godkjenner omfanget av inventar og utstyr til lokaler som er inviet til kirkelig bruk. Menighetsrådet avgjør om gjenstander som kan, men som ikke må være i et kirkerom, skal inngå i utstyr og fellesrådet må godkjenne budsjettet for utstyret. Det er derfor også viktig å involvere disse godkjenningsinstanser på et tidlig tidspunkt i prosessen. 

Biskopens godkjenning

Husk at alt nytt inventar og utstyr på forhånd skal være godkjent av biskopen. Ta gjerne kontakt med bispedømmekontoret for veiledning og råd tidlig i prosessen.

Regler for liturgisk inventar og utstyr. 

Eksempel på en prosjektbeskrivelse

Se eksempel på en prosjektbeskrivelse her